 |
1981. Not On Label – none. 12’’
EP
|
Prosjekt «vinyl til frokost»
Da bærer det til Bergen, -
nok en gang. Jeg har nevnt det før, men
jeg gjentar det så gjerne. Det er
utrolig hvor mange Bergensband som finnes i samlinga mi.
Egentlig er det litt rart at
jeg har så mange Bergens-relaterte album i hylla om jeg skal tro visse deler
av de som kan norsk musikkhistorie fra
nyere tid.
Jeg har ofte lest gjentatte påstander om at Bergens-artister ikke alltid ble møtt med velvilje hos
hovedstadens plateselskaper. Siste gang
jeg leste dette var i Bård Oses bok «100 beste rockeplater fra Bergen».
Og når en slik påstand
kommer fra Bård Ose; - Ja, da tror jeg på den.
Han skriver videre i boka " 100 beste rockeplater fra Bergen" om nettopp dette bandet, Program 81;
- Med Program 81
var det motsatt. De fikk ja fra alle.
Så mot alle odds fikk altså
bandet platekontrakt i Oslo. Men det er
ikke lett å forstå hvilket selskap dette albumet ble utgitt på, da det ikke
finnes noen opplysninger om dette.
Om denne utgivelsen skriver
Bård Ose videre:
-
Egentlig var de
(Program 81) ikke musikere. De var en
gjeng som bare kom tilfeldig sammen, og fordelte instrumenter. «Du spiller gitar, du slår trommer, du kan
synge». Plutselig fikk de en ordentlig
musiker med bassist Frank Hovland. Da
måtte de skjerpe seg.
-
Første håndfaste
resultat var en maxi med fire låter. En
serie tilfeldigheter førte til at bandet deretter gikk i Bergen Lydstudio med
Sverre E Henriksensom produsent i mai 1981.
Bandet finansierte hele innspillingen selv, 15.000 kroner, og sendte det fiks ferdige
opptaket til samlige norske plateselskaper i håp om å få napp. Det kunne jo hende?
Og
så begynte svarene å komme: «Ja» fra det
første. «Ja» fra det andre. «Ja» fra resten. Til slutt satt Program 81 med en bunke
hyggelige brev fra absolutt alle selskapene.
«Vi fikk sjokk» innrømmer Kåre
Kalvenes i dag. Bandet kunne velge og
vrake, og endte til slutt opp med trønderselskapet Norsk Plateselskap».
Så
langt Bård Ose. Men om Norsk
Plateselskap sto for utgivelsen av den første skiva? Det klarer ikke jeg å finne en bekreftelse
på.
Det
er ei morsom plate jeg har spilt til frokost i dag, og kun fire låter førte til kort spilletid og et par-tre gjennomspillinger.
Vokalisten Pjusken (Marianne Sletten) har en
særegen stemme. Jeg hadde forventet at
dette albumet skulle være mye mere «pønkete».
Jeg fikk jo i utgangspunktet inntrykk at dette var et band satt sammen
av kun en musiker og en håndfull «ikke-musikere». Men da må disse som ikke kunne spille noe
instrument enten ha hatt skjulte musikalske evner, eller så må bassisten ha vær
en utrolig god lærer og pedagog. Fordi
dette låter virkelig bra.
Jeg
fant, jeg fant. Sjekk disse klippene fra
Nrks arkiv.
Et
flott mini-album i sjangeren ska/pønk/nyveiv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar