Sjanger: Action / Drama
Skuespillere: Thomas Gullestad, Jonathan Rhys Meyers, Mads Sjøgren Pettersen, Marie Blokhus
Regi: Harald Zwart
Nasjonalitet: Norge
Lengde: 2 t. 15 min.
Produksjonsår: 2017
Fra
filmweb.no:
Troms 1943.
Tolv sabotører på en fiskeskøyte overraskes av tyske soldater. Elleve mann blir
torturert og drept, bare den tolvte klarer å slippe unna. Skutt i foten,
gjennomvåt og med hundre meters forsprang flykter Jan Baalsrud ut i den
nådeløse, nordnorske vinteren med Gestapo i hælene - helt uvitende om at hans
ukuelige vilje til å overleve snart vil gjøre ham til et symbol for den norske
motstandsbevegelsen. Et symbol menneskene han møter er villige til å dø for.
Jan
Baalsruds to måneder lange flukt regnes fortsatt som en av de mest utrolige
overlevelseshistoriene fra andre verdenskrig.
Min
kommentar:
Hver eneste
gang jeg er på kino tenker jeg; - Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere. En av årsakene er vel at
underholdningstilbudet hjemme på egen skjerm har blitt ganske stort med alle
strømmetjenester både når det gjelder musikk og film. Men uansett så er det noe helt spesiielt med
å se en film på kino da.
Denne filmen
har jeg venta lenge på. Helt fra jeg
hørte om at de drev og spilte inn historien om Jan Bålsrud. Eller det vil si; - først tenkte jeg; - kan
det være nødvendig da? Jeg har sett
filmen "Ni liv", og selv om den begynner å dra på åra, så er det jo en film med
en viss historie. Den er jo kåret til
den beste norske film gjennom tidene.
Da jeg jobba
på Samvirkelaget i Sørkedalen var Jack Fjeldstad som spilte Jan Bålsrud i filmen
fra 1957 ofte innom. Det samme var Henny
Moan som også hadde en rolle Ni liv. De
var begge svært hyggelige: Jeg ser på
disse to som de beste representanter for norsk film fra den tiden filmene ble
presentert i sorthvitt. Jack Feldstad
snakket mye om Jan Bålsrud. Husker han
ble interessert da han hørte jeg var nordlending. Han mente det var modig gjort av «ei lita
jenter fra nord» som han sa og ta ansvaret for en
butikk i Oslo. Han snakket om
innspillingen og folket der oppe i nord.
Jeg hadde jo ikke hjerte til å fortelle han at det nesten var kortere
for meg å reise hjemmefra til Oslo enn til Lyngen.
Så over til
Den 12.mann. Jeg har jo ikke unngått å
lese og høre om filmen . Men jeg har
latt være å lese anmeldelser. Jeg vil
sitte i kinosetet uten å være farvet av andres mening om filmen.
Jeg lar meg
imponere og begeistre. Fotograferingen
er meget bra. Vi blir dratt i et magisk
landskap, men bildene på lerretet viser oss også hvor brutalt det kan være bare
å leve i nord, for ikke å si overleve.
Jeg lar meg imponere av skuespillerprestasjonene. Her har regissøren valgt fra øverste
hylle. Mads Sjøgren Pettersen og Marie
Blokhus er håndplukket til sine roller.
De fremstår så ekte at man føler seg overbevist om at, - ja, de levde
faktisk i 1943.
Også Thomas
Gullestad da. Hvem hadde vel trodd at
«Finger’n» skulle gestalte selveste Jan Bålsrud, vår nasjonalhelt. Gutten har jo, så vidt jeg vet, ingen
skuespillererfaring. Tenk å overta en
rolle etter Jack Fjeldstad. Jaggu er det
store sko å fylle. Men Thomas viser og
beviser at det bor mer i denne gutten, eeh mannen, enn en rapper fra Oslo. Han ble Jan Bålsrud for meg. Den spinkle kroppen til Gullestad ble etter
hvert nesten mer troverdig i rollen enn selveste Jack Fjelstad. Og det blikket Thomas hadde, - det blikket
var så fyllt av angst og død, og beviser at Norge har fått en ny skuespiller.
Samme kveld
jeg kom fra kino så jeg dokumentaren «I Jan Bålsruds fotspor» Denne serien ligger ute på nrks
nettsider. Du finner den her
Serien
anbefales. Her får du mere stoff om
denne utrolige flukten, samt intervjuver med de som møtte Jan Bålsrud.Etter min mening
Det har kommet fram opplysninger om at det i virkeligheten ikke var noen jakt på Jan Bålsrud. Tyskerne regnet med at han hadde omkommet da båten sank. Det spiller egentlig ingen rolle. Jan Bålsrud visse ikke dette. Han var overbevist om at han var jaget, og om det hadde kommet for en dag at han hadde overlevd så ville tyskerne gjenopptatt jakten. Og vi kan vel tenkte oss hvilke konsekvenser det ville fått for Bålsruds hjelpere.
Det gleder
meg at denne filmen er godt besøkt.
Hørte på radio her om dagen at den hadde hatt flere besøkende enn Star
Wars. Det gleder et filmhjerte som banker litt ekstra for norsk film.
Dette er en
film som passer for absolutt alle, gammel som ung. Norsk film har bevist de senere årene at
publikum er interessert i krigshistorie.
Filmer som "Max Manus", "Kongens nei" og "Den
12.mann" har bidratt til å øke interessen. Jeg er av den oppfatning at historiske filmer
er viktige. Gjennom bøker og filmer gjøres historien tilgjengelig og
interessant for yngre generasjoner. Det
er et ordtak som heter noe sånt som «Ved å studere fortiden kan man forstå
fremtiden» Kanskje slike filmer kan
bidra til at vi er bedre rustet for det som ligger foran oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar