Kanal: TV2
Sjanger: Drama
Skuespillere: Julianne Moore, Alexander Skarsgård, Steve Coogan
Regi: Scott McGehee, David Siegel
Nasjonalitet: USA
Produksjonsår: 2013
Fra
filmweb.no:
Et rørende portrett
av en New York familie i oppløsning, sett fra øynene til en seks år gammel
jente som ser de voksne rundt seg oppføre seg som barn.
Susanna
(Julianne Moore) er et forførende rock and roll-ikon som er gift med den
sjarmerende men distraherte kunsthandleren Beale (Steve Coogan). Motløs av
utsiktene til stagnasjon, midtlivskrise og elskere, skiller paret seg til
slutt. Deres eneste barn Maisie (Onata Aprile) er fanget midt i det hele, og
blir et levende forhandlingsverktøy som sendes frem og tilbake mellom
foreldrene som forsøker å starte sitt nye liv med nye partnere.
Min
kommentar:
De to
skuespillerne Julianne Moore og Alexander Skarsgård er grunn god nok til å se
denne filmen.
Men i perioder angrer jeg
nesten. Det er så ulidelig vondt å se
foreldre krangle foran barn. Etter hvert
blir så så pass ubehagelig at jeg konsentrerer meg om andre gjøremål, mens filmen
surrer og går i bakgrunnen.
Hva er det
med voksne folk? At de ikke kan holde
fred foran barna, og at de ikke kan slutte å love barn ting som de ikke kan
holde. Jeg har ikke godt av å se sånne
filmer.
Julianne Moore,
som altså var en av grunnene til at jeg så denne filmen er faktisk så ufyselig i
rollen som barnets mor, at jeg blir skikkelig irritert.
Underveis
lar jeg meg imponere av den unge skuespilleren Onata Aprile om spiller
Maisie. Hun er selvfølgelig den mest
voksne av alle, og som barn flest er hun lojal ovenfor begge sine
foreldre. Og denne jenta spiller så
overbevisende, så jeg tror på henne.
Det er ikke
greit å være ei lita jente når ingen har tid til å ta vare på henne. Men heldigvis får hun hjelp, fra uventet
hold.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar