NY VINYL I POSTKASSA: NO.4 – HVA NÅ

2017.  Arch  ‎– ARCH027LP

Fra bigdipper.no:

Hva nå, Andreplata til den umåtelig populære trioen No. 4 er i skrivende stund i ferd med å innta årsbestelistene til både aviser og vanlige folk med. Aftenposten melder om «rik popmusikk» og det er det flere som har fått med seg, da de nylig har solgt ut Sentrum Scene og har måttet sette opp ekstrakonsert. Imponerende! Mange av våre kunder stiftet bekjentskap med No. 4 i deres samarbeid med deLillos på disses forrige album og det musikalske slektskapet mellom disse Frogner-bandene er påtagelig.

Min kommentar:

Hva nå?  Ja, det er vel et helt normalt spørmål å stille seg når man skal slippe sin andre plate.  Og kanskje særlig i dette  tilfelle ettersom det første albumet høstet gode skussmål.  Jentebandet ble kalt "Nåtidens deLillos".  Ja, man kan jo bli matt av mindre.

Jeg la merke til dette bandet da de gjestet Lindmo for et par år siden (Du finner innslaget her ).  Men skam og si, så glemte jeg dem litt igjen, helt til dette albumet kom.

Fikk med meg at de fikk gode anmeldelser, og hørte litt på dem via Tidal.  Men jeg er jo ei vinylkjerring, så da var det bare å  bestille skiva. 

Jeg får litt sånn sekstitalls følelse når jeg ser coveret.  

Både farven og hvordan jentene er oppstilt på foto gir meg assosiasjoner til LP’er fra det glade sekstitall.  Tekstene er trykket på coverets bakside.  Dessverre fører det til altfor liten skrift for en voksen dame som meg.  Kanskje litt unødvendig ettersom plateposen er helt uten skrift. Der er det to hele sider som kunne vært utnyttet. Men slike bagateller er det vel bare gamle damer i seksti-syttiåra (som meg) som legger merke til.  

I tillegg følger det med en plakat med bilde av jentene.

En enkel og grei utgivelse.  Noe som holder prisen nede, som i og for seg er positivt.  Denne skiva koster kr 249,- på Big Dipper.

Så over til det viktigste for mange, nemlig musikken.  Men dere skal vite at for oss platesamlere så er coveret og selve utførelsen av cover og vinyl minst like viktig som musikken.

Det er Emilie som skriver tekster.  Hun skriver på norsk.  Ved første gjennomhøring oppfattet jeg at dette var «tanker fra et pikerom».  Men her måtte jeg virkelig tenke på nytt.  Det som kanskje for mange kan oppfattes som enkle tanker fra ei ung jente, inneholder så mye, mye mer.

Jeg har nå hørt plata et titalls ganger, og oppdager stadig nye ting.  Jeg trodde i starten at dette var svært personlige tekster.  Det kan godt være, men jo mer jeg hørte på dem, jo mere kunne jeg kjenne meg igjen.  Jeg mistenker vel at tekstforfatteren er like mye en observatør som er i stand til å sette ord på det hun opplever og ser rundt seg.  Men det er faktisk litt stilig at hun da skriver på en sånn måte at tekstene fremstår som personlige, - og nesten litt private.

Vi får dele opplevelsen av den første forelskelsen med Aleksander B og kjent på den voldsomme hjertebanken når akkurat han bød opp til dans.  Det var da man ville at tiden skulle stoppe. En har hjertebank, er svimmel og kvalm.  Og om du hadde hatt disse symptomene i en annen anledning, ville du vært syk. Men der og da var det pur lykke.

Låten «Salen Så Helt Annerledes Ut I Går ",  fikk meg til å tenke på alle de bygdehus som finnes i vårt langstrakte land.  Tenk på alt som har foregått der.  Disse husene har vært brukt til brylluper og begravelser.  Men kanskje mest av alt til bygdefester.  Et hus fylt av sorg og glede. Disse husene inneholdt som regel en en stor sal hvor bygdefolket kunne samle seg til forskjellige arrangement.   Jeg er usikker på om tekstforfatteren har hatt et bygdehus i tankene mens denne teksten ble til.  Etter det jeg har forstått så er disse jentene fra Oslo.  Det betyr at de er fra en helt annen kultur enn f.eks. undertegnede som vokste opp i en bygd med ca 500 innbyggere.  

Men det er jo det som er så fantastisk med sangtekster av den typen bandet gir oss.  Hver og en kan tolke disse akkurat som vi vil.  Og derfor betyr  tekstene litt ekstra for hver enkelt av oss, uansett bakgrunn, alder og alt det andre som skiller og forener oss. 

Enkelt sagt så er dette ei plate om forelskelse, kjærlighet (selvfølgelig), vennskap, familie, forhold og oppbrudd.

Ja, om livet, - rett og slett.

Men det er ikke bare de mellommenneskelige forhold vi får presentert.  Vi får også en nydelig kjærlighetssang til hovedstaden vår i «Oslo forteller».  Jeg slutter meg 100% til denne teksten.  Jeg har hatt adresse i Oslo i mer enn 30 år og savner mye med byen. Oslo har en perfekt plassering, nært fjorden og skogen.  Innbyggerne har uante muligheter. Og Oslofolket er flinke til å bruke f.eks. Marka.  Det vet jeg litt om etter å ha bodd i Sørkedalen hvor tusenvis passerer hver helt på beina, på sykkel eller på ski. 

Ofte blir det fremstilt slik at det kun er folk fra bygdene som er glade i hjemstedet sitt, men jeg vet at det er mulig å være både stolt av å komme fra Oslo, og elske byen sin.

For meg ble denne plata en positiv opplevelse  Jeg måtte bruke litt tid.  Men for all del, - jeg har brukt lengre tid til å venne meg til mange andre band for senere å elske musikken deres.  Så No. 4, dere er i godt selskap, og jeg digger dere allerede.

Du kan høre albumet på Tidal  og  Spotify