PÅSKEKRIM: ANNE HOLT /BERIT REISS-ANDERSEN – UTEN EKKO, 2000

Denne påsken leser jeg Anne Holts bøker.  Det er en hyggelig opplevelse.  Nesten som å treffe gamle venner.  Dette er bok nr 6.

Fra nlb.no:

Brede Ziegler, berømt og nyrik restauratør, blir funnet drept i Oslopolitiets egen bakgård. En haltende, usystematisk etterforskning avdekker et offer med fiender nok til å bli myrdet både en og to ganger. Da det viser seg at Ziegler faktisk ble livstruende forgiftet et døgn før han ble knivstukket til døde, går etterforskningen helt i stå. Konstituert førstebetjent Billy T. famler i blinde, staben hans går sine egne veier og morderen ser ut til å slippe unna. Inntil Hanne Wilhelmsem kommer tilbake fra et halvt års eksil i et kloster i Italia. Avvist og venneløs blir hun stuet bort på et bortgjemt kontor for å lese dokumenter. Langsomt og møysommelig arbeider hun seg inn i saken, og tilbake mot det livet hun forlot da kjæresten døde og hun ikke så andre muligheter enn å flykte.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no,  11 t  5 min

«Uten Ekko» er kanskje den boka i Hanne Vilhelmsen se-rien som jeg liker aller best.  For det første får vi som alltid presentert en drapsgåte med mange mulige løsninger.  

Hanne Wilhelmsen har større utfordringer enn noen gang.   - Ikke jobbmessig, men på det personlige plan etter at hennes kjære Cecilie er død.  

Men det gledelige er at vi blir kjent med et fyrverkeri  av ei dame, nemlig Harry Marry.

Jeg er glad for at Berit Reiss Andersen bidrar igjen.  Ikke fordi at Anne Holt ikke skaper gode historier.  Men med Berit på laget blir boka bare enda bedre.

Det hele åpner med at noen har tatt livet av en utrolig ufy-selig mann.  Etter hvert som jeg får innblikk i hvordan den-ne karen er, så har jeg nesten lyst til å knerte denne kokken selv. 

Hanne Wilhelmsen er ikke til å kjenne igjen.  Hun har i sin sorg etter tapet av Cecilie lukket seg inne og alle andre ute.  Jeg har tidligere levd med Hanne og hennes venner, og trivdes i deres selskap.  Men nå er det bare vondt å oppleve hvordan Hanne lever og reagerer.

Oppi det hele er det nesten underlig å se hvordan hennes venner påvirkes av Hannes endrede sinnstemning.

Heldigvis aner vi at Hannes tilværelse blir noe lettere etter hvert.

Hvorfor liker jeg så denne boka så innmari godt?  Kanskje fordi den inneholder så store kontraster.