NY NORSK MUSIKK: HIMMELHAMN – HIMMELHAMN

2018.  Kirkelig Kulturverkstad.  FXCD 445

Bloggen "Kjerringrock"  har nå eksistert noen år.  Jeg mottar en del henvendelser om å skrive om ny musikk.  Som regel følger det med en henvisning til en link på Spotify eller et nettsted hvor jeg kan finne deres musikk.  Alle får samme svar.  Jeg er platesamler.  Vinyl ligger mitt hjerte nærmest,  men jeg samler også på cd’er.  Men jeg samler kun på norsk musikk.  Det valget gjorde jeg etter at mangeårig samling av alle typer musikk hadde skapt et akutt plassbehov.  Så da måtte jeg begrense meg.  Og jeg valgte det område hvor jeg hadde minst kunnskap, nemlig norsk musikk.

Det har vist seg å være et lykkelig valg.  Jeg blir bare mer og mer interessert og imponert over hva som finnes av musikalitet og spilleglede over det ganske land.

For noen dager lå en splitter ny cd i postkassa mi. 

Bandet «Himmelhavn» var ukjent for meg, og da jeg oppdaget at albumet besto av 12 salmer, så tenkte jeg: - "Ok, javel – dette kan bli spennende".  Må vel innrømme at det er heller sjelden at det toner salmesang ut fra mine høyttalere.

Jeg er nok ingen ivrig kirkegjenger i tradisjonell forstand, men om det arrangeres konserter.  Ja, da møter jeg opp.

Så da er jeg klar til å åpne forseglingen, og spille salmer.

Denne cd’en har et sånt cover jeg skulle ønske alle utgivelser i cd-formatet hadde.  Jeg er så irritert på plastcover som knekker før jeg får albumet i hus.  Enkelte utgivelser finnes kun på cd, og for oss som bor i mindre byer hvor det ikke finnes platebutikker, så er ødelagte cd-cover slett ikke uvanlig.  Men det er vel et økonomisk spørsmål.  Da må jeg samtidig skyte inn at Himmelhamns cd fremstår som påkostet, - i alle ledd.

Og det følger selvfølgelig med tekster.  "Å, så fint", tenker jeg da jeg ser at det i hvert fall er et par salmer der som jeg lærte på barneskolen.  

Pugging av salmevers var obligatorisk.  Jeg var heldigvis lettlærd, men det var ikke alle som var like heldige.  Å, som de sleit, og vår lærerinne som insisterte på å bli kalt frøken selv om hun var frue for lenge siden, var ikke nådig mot dem som ikke kunne sitt salmevers.  Da var det store muligheter for å bli «kasta på gangen» eller enda verre, - «sitte igjen» etter skoletid. 

Jeg fikk litt vondt i meg ved første gjennomhøring av albumet da minner fra barneskolen dukket opp.  Tenk om vi hadde hatt den musikken vi hører på dette albumet som tonefølge til salmene som var så uoverkommelig for mange.  Da hadde nok tilværelsen i klasserommet vært mye enklere.

Vigleik Winje har skrevet musikken til disse salmene hvor de aller fleste tekstene er av eldre dato.  Ja, den eldste «Kom, Sannhets Ånd, Og Vitne Giv» er faktisk fra 1699.

Fra plateselskapet nettsider kan vi lese:

Himmelhamn måtte søke bakover for å finne frem – og gamle salmebøker inspirerte Vigleik Winje, som knapt kan en eneste salme, til å skrive ny musikk til gamle tekster.

Bak støv og utilgjengelig skrifttyper fant han radikale tekster om mennesket og Gud. Her var det få snarveier, og tekstene håndterer spennet mellom uro og fred, håp og fortvilelse, frelse og fortapelse på et vis som oppleves ekte. Det handler ikke om nostalgi, men om livsnære tekster som treffer midt i livets storm og kav.

Himmelhamn har et sterkt melodifokus som formidles med et organisk og nært uttrykk. Musikken spenner fra enkle singer songwriter melodier til mer sfæriske arrangement. Like mye som å ha skrevet melodiene opplever Winje at de presenterte seg selv. De måtte bare hentes opp fra tekstene.

Da er jeg klar for å notere ned mine umiddelbare reaksjoner og tanker som måtte dukke opp mens jeg hører gjennm skiva.

    Eg Ville Gjerne Eiga Ei Tru

Tekst av emissæren Jesper Krogedal , skrevet i 1948.

Det begynner så lavmelt og forsiktig.  Ved første gjennomhøring så trodde jeg at dette var en kar som inderlig ønsket å tro.  Han ønsket noe å holde fast ved.  Etter hans oppfatning hadde mange andre i hans omgangskrets knekt koden, og dermed fiksa de det meste.

Men etter hvert så oppfatter jeg at denne teksten sier så mye mere.   Det kan se ut som om  «Jeg-personen» i teksten skifter fokus.  Og i stedet for å søke etter tro og håp i sine omgivelser, så starter han søket ved å jobbe med seg selv. I tillegg lener han seg til Jesus.  Og da kan det se ut som om det løsner.  Det aller meste faller på plass.  Selvfølgelig ramler man av og til på livets ulendte sti, men om man har det viktigste på plass så kan man reise seg og gå videre.  Og det viktigste i denne sammenheng er tro, håp, kjærlighet og tilgivelse.

    Dra Meg, O Jesus, Inn I Din Favn

Ut fra at hvert eneste vers i denne teksten avsluttes med «Amen», oppfatter jeg at dette er en bønn.  Om ikke jeg husker aldeles feil så mener jeg at vi løste på barneskolen at orden «amen» betyr «la det skje».  Skrevet i 1898 av Lelia Morris

    Hjelp Meg, Herre Krist, Å Strida

Albumets første tekst av Anders Hovden. Denne er fra 1917.

Vi tenger vel alle å be om litt hjelp en gang i blant.  Enten det er de små praktiske gjøremål eller om vi trenger litt ekstra krefter når livet virkelig setter oss på prøve.  Det kan være sykdom, død eller større og mindre katastrofer som banker på i livet ellers.  En god venn av meg sa en gang at det kan være vanskelig å komme seg levende gjennom livet. Men med god hjelp kan det synes lettere. 

Selv om jeg personlig meldte meg ut av Statskirken for mange år siden, og ikke føler at jeg har noen tro, - så kjenner jeg av og til, - og kanskje nettopp i tilfeller hvor det virkelig røyner på at det kunne kanskje vært både en styrke og en trøst å kunne sette min lit til troen, - en kraft mye større enn med seg eller mine omgivelser.  I så måte er det trist at jeg og mange med meg har fjernet oss fra det jeg vil kalle hverdagstroen.  Min bestemor levde hele sitt liv med en sterk gudstro.  Hun ba både titt og ofte.  Det var bordbønn og aftenbønn, pluss utallige andre bønner. Jeg hadde ikke noe problem med å forstå hennes sterke tro.  Den var nødvendig for henne.  Hun  levde et hardt liv som fiskerkone på en øy på Helgelandskysten.  Det var kun en familie på øya, og i de hardeste månedene på vinteren var hun aleine med ungeflokken men bestefar var på fiske, enten i Lofoten eller på Finnmarkskysten.  Tenk deg alle de bekymringene hun måtte ha.  Hunvar nødt til å tro på Var Herre for å holde motet og håpen oppe i de mnedene hun levde i uvisshet om mannen kom tilbake i god behold. Og om katastrofen rammet, - ja, da fant de trøst i troen.

    Ånd Fra Himlen, Kom Med Nåde

Sjelden har vel en salme blitt fremført i slike rytmer.  Og slett ikke en tekst fra 1879. Teksten er skrevet av Elevine Heede fra Arendal. Denne damen har forøvrige skrevet og oversatt tekster til mange salmer og sanger som  brukes den dag i dag. En av de mest kjente er «Hvilken venn vi har i Jesus»

    Jeg Er I Herrens Hender

Denne salmen kjenner jeg godt.  Men med Winjes toner låter den litt anderledes

Nydelig!

    Rekk Meg, O Jesus, Din Hjelpende Hånd

Igjen en nydelig melodi.  Da jeg skulle se litt nærmere på teksten kom jeg over følgende på et nettsted: «Anders Olsen Svorkmo skrev så fint om Jesu innbydelse til syndere».  Jeg er ikke tilhenger av begrepet syndere, og slett ikke i denne sammenhengen.

På den annen side så kan jeg se at denne teksten kan gi trøst og fremfor alt nødvendig ro ved livsreisens slutt.

    Å Jesus, Min Frelsar, Nå Kjem Eg Til Deg

Her er tekstforfatteren Torgeir Raugstad (1860-1930), en lærer og klokker  fra Voss. Denne karen er mest kjent for å ha tonesatt mange av Arne Garborgs tekster.  Ellers er han selvfølgelig «verdensberømt» på Voss ettersom han er opphavsmann til Vossasangen.

    Eg Såg Ein Kristi Pilgrim

Sang nr 8 åpner med vakker kveding av Annette Kristoffersen Winje.  Nok en gammel tekst.  Denne gang av John B. Matthias (1767- 1848).

Ifølge Stor Norske Leksikon så er en Pilegrim, en person som av religiøse grunner foretar en reise (valfart) til et sted som i vedkommende religion blir ansett for hellig; motivasjonen kan enten være takknemlighet kombinert med et løfte om å tilbe en guddom eller helgen der, eller et ønske om å få del i stedets spesielle velsignelse.

Antropologen Victor Turner har utarbeidet en analyse av pilegrimsreiser som i store trekk synes å ha universell gyldighet. Pilegrimsreiser er en form for overgangsriter som har tre ledd:

1. Atskillelse fra hverdagslivet (reisens begynnelse)

2. Grensetilstanden, der pilegrimen befinner seg i en hellig tilstand (selve reisen, oppholdet på det hellige stedet)

3. Gjeninntredelse i hverdagslivet

Det spesielle her er at teksten beskriver observasjon av en pilgrim, hans reise og resultatet av denne.  Det var deilig å få presentert akkurat denne låta med, først vakker kveding, så litt lettere tekst og melodi.  Fikk en god følelse her.

    Eg Kjenner Eit Namn Med Så Fager Ein Ljod

Denne teksten ble skrevet at Per Nordsletten (1837-1923) i 1883. Ifølge Wikipedia var han en legpredikant og bonde fra Lesja i Oppland. I tillegg til å skrive salmer så reiste Nordsletten mye i Møre og Romsdal, samt Trøndelag og forkynte det han trodde på.

Igjen dukker kunnskap fra barneskolen opp da navnet Sion nevnes.  Om ikke jeg er helt på viddene nå så mener jeg å huske at Sion var navnet på et fjell eller en høyde utenfor Jerusalem.

Noen av versene slutter med ordet «Immanuel» som ofte blir benyttet i religiøse tekster. Nysgjerrig som jeg er må jeg igjen ty til Store Norske Leksikon .  Der kan vi lese følgende:

Immanuel, symbolsk navn på et barn hvis fødsel betyr at Gud er beskytter, leder og frelser for sitt folk. Brukt første gang av profeten Jesaja (Jes 7,14). Matteus (1,23) siterer profetstedet og gjør det til programmatisk og profetisk tolkningsramme for Jesu fødsel.

    Kom, Sannhets Ånd, Og Vitne Giv

Her skal vi faktisk helt tilbake til 1699, da Thomas Kingo ga oss denne teksten.  Mon tro om den danske biskopen Kingo noen gang tenkte at «Om mer enn 300 år skal et band fra Haugesund gi ut en cd med låta mi, og i tillegg skal den streames».  Dette er jo bare nok et bevis på at salmer er tidløs musikk. Men mer enn noe annet er det et bevis på kvalitet.

   Hvor Finner Vel Hjertet

Nok en tekst om uendelig og grenseløs kjærlighet, og om trøst og tilhørighet.  Det slår meg at tilværelsen er kanskje ikke så annerledes i 2018 enn den var i 1896 da  Nicholas F.L.Ridderhof (1869-1956) fra Holland skrev denne.

    Frå Jordi Opp Me Stirrer

Denne teksten fra 1925 er skrevet av Anders Karlson Hovden (født 13. april 1860 i Ørsta, død 26. november 1943 i Aker) var en norsk prest og forfatter, i dag kjent som salmedikter; for eksempel skrev han «Fagert er landet». Språket hans var kraftfullt, og salmene preget av naturpoesi og nasjonal religiøsitet.

  

Sånn, - da  var jeg i mål.  Jeg har nå hørt salmesang i mange timer.  Og……. Jeg liker det. Jeg behøver jo ikke å ta budskapet så direkte og personlig.  Jeg får heller tolke tekstene ut fra den tid de er skrevet.  Det ble faktisk en spennende reise gjennom alle disse 12 tekstene som spenner ca 300 år i tid.  Jeg er spesielt begeistret for de nynorske tekstene.  I mine ører klinger nynorsk ekstremt godt.  Og da særlig til denne type musikk.

Jeg er jo musikk-interessert, men ikke særlig musikalsk.  Jeg har tidligere fortalt historien om da jeg skulle lære å spille gitar.  Joda, unge frk Nilssen lærte grepene uten problem.  Men jeg var, og er, så umusikalsk at jeg ikke hører når jeg skal skifte grep.  Men jeg hørte heldigvis når jeg skulle ha skiftet, og hadde så pass innsikt at gitaren ble lagt på hylla.

 

Jeg har derfor innfunnet meg med at jeg får være en av dem som kjøper plater og nyter musikken.  Og nyte gjør jeg faktisk når det gjelder dette albumet.

Sjelden har et album gitt meg så varierte opplevelser.
Da jeg startet albumet cd’en tenkte jeg at i dag får sub-høyttaleren hvilt seg.  Jeg er nemlig av og til litt bekymret for hvordan den sparker ut sine basstoner ettersom jeg bor i blokk. 

Men jaggu fikk ikke «subben» brukt kreftene sine i dag også. Det var nesten så jeg hadde lyst på en liten naboklage.  Tenk så morsomt det hadde vært om jeg da kunne svart.  «Jammen, jeg spiller jo bare salmer». 

Ellers er jeg meget begeistret for bruken av cello på noen spor.  Det beste kvalitetsstempel jeg kan gi er at flere av låtene gir meg gåsehud.  Og så må jeg gi Vigleik Winje litt ekstra velfortjent skryt.  Først for den skattejakten han har utført for oss. 

Men denne mannen har en stemme som jeg gjerne skulle hørt mye mer av.

Jeg vil ha mere Himmelhamn og Vigleik Winje, rett og slett.

Du kan kjøpe albumet som cd hos cdon.no

Du kan høre musikken  fra albumet på Tidal og Spotify