PÅ KINO: MAMMA MIA! HERE WE GO AGAIN

Sjanger:  Komedie /  Musikal

Skuespillere:  Amanda Seyfried, Pierce Brosnan, Meryl Streep, Colin Firth, Stellan Skarsgård, Cher,     Andy Garcia, Julie Walters, Christine Baranski, Lily James,

Regi:  Ol Parker

Manus: Ol Parker

Nasjonalitet: USA

Språk: engelsk

Lengde:  1 t. 53 min.

Produksjonsår: 2017

Fra filmweb.no:

Tidenes herligste filmopplevelse er tilbake! Endelig er oppfølgeren til kinosuksessen, Mamma Mia, her. Ti år etter handlingen i den første filmen, venter Sophie og Sky barn. Sophie har tatt over driften av Donnas villa på den greske øya Kalokairi. Mens hun går svanger ønsker hun å få vite mer om morens fortid og hvordan hun møtte Sophies tre fedre. I tillegg banker en ny gjest på døra; Sophies bestemor, som hun aldri har møtt før. Det er duket for nye morsomme forviklinger og en lang rekke av fengende ABBA-låter i denne gledesspredende musikalfilmen. Gled deg til et gjensyn med castet fra den første filmen og en rekke nye bekjentskaper i sommerens store kinofest.

Min kommentar:

På nettstedet filmweb.no kan vi lese følgende «Sol er oppskrytt. Vi rømmer gjerne inn i kinomørket i sommer!»

Jeg kunne ikke vært mere enig.  Så den dagen kvikksølvet her i Brønnøysund steg opp mot 30 grader, da bestilte jeg kinobillett.  Nå er det ikke kino hver dag i byen vår, så jeg rakk å avkjøle meg litt før det ble kinodag. Men jeg var likevel ganske klar for å se en sommerlig film hvor sommer og sol er hovedingredienser.

Jeg hadde ingen høye forventninger til denne filmen, bortsett fra at jeg gledet meg til å se Cher. Jeg var slett ikke overbegeistret for den første filmen, med unntak av prestasjonen til Meryl Streep.  Men jeg hadde sett traileren til oppfølgeren, og den var svært lovende.  

Jeg har jo fått med meg at kritikerne har vært langt kjøligere enn middeltemperaturen for juli, uten at det behøver å bety så mye.  Jeg har, som vanlig ikke lest anmeldelser, men jeg tenker at når publikum strømmer til kinoen for å se en film som har premiere i juli.  Ja, da har denne filmen noe å by på.

Jeg blir faktisk litt overrasket over hvor godt jeg liker denne filmen.  Jeg koser meg med handlingen, skuespillerne og fremfor alt musikken. 

Selvfølgelig spiller musikken en stor rolle.  Det er jo ABBA! Og for oss som var hatt denne svenske supergruppen som bakteppe til deler av ungdomstida, så vekker dette minner.  Og når så mer enn halvparten av filmens handling er lagt tilbake til Donnas egen ungdomstid i 1979.  Ja, da kjenner vi oss igjen i både dansetrinn og klesstil. 

Jeg var spent på den unge skuespilleren som skulle gestalte rollen som  den unge Donna.  Bare det å skal gjøre en rolle som selveste Meryl Streep har gjort tidligere må jo skremme vettet av hvem som helst.  Men den energiske Lily James ser ut til å være passe uredd til å klare oppgaven.  Enkelte scener er i overkant fjasete etter min smak, men jeg kunne kanskje ha likt dette for 40 år siden.

For spesielt interesserte kan jeg nevne at den unge Lily James faktisk er i slekt med Meryl Streep.  Hvor nært eller fjernt slektskapet er vet jeg ikke, men om du er slektsforsker så begriper du kanskje uttrykket «ninth cousins, three times removed»

De tre fedrene må man jo bare elske.  Og da særlig Pierce Brosnan.  Jeg synes han bør få et ekstra plusspoeng denne gang.  

Jeg må også nevne en skuespiller som jeg har oppdaget dette siste året, nemlig Christine Baranski. Jeg har blitt kjent med henne som en streng og seriøs advokat i serien som "The good wife" og "The good fight".  Jeg husker henne faktisk ikke fra den første Mamma Mia filmen.  Så kanskje jeg må se filmen på nytt, bare fordi jeg vil se nok en film med Christina.

Og så Andy Garcia da.  Det er ikke så mye vi ser til han, men han gjør inntrykk.  Litt eldre (han også), litt gråere i skjegget og bittelitt fyldigere.  Men du verden, - han har DET!  Ifølge nettstedet imdb.com ble Garcia håndplukket av en medspiller til denne rollen.  

Og den medspilleren var selveste Cher.  Hun vet hva hun vil ha, og kan velge fra øverste hylle. I likhet med Garcia innehar også Cher denne såkalte IT-faktoren, som det heter på nynorsk.  Her har hun fått en rolle som passer henne perfekt.  

Joda, hun er litt stiv og kanskje ikke helt ekte lenger.  Hun er tross alt en godt voksen dame på over 70. Det er sikker benyttet rikelig med både sparkel og maling før de scenene hvor hun opptrer.  Men stemmen er hennes, og den holder fremdeles.  Jeg har i mange år påstått at artisten Cher har en av popens råest stemmer.  Jeg har fått mye motbør der, men jeg holder fremdeles på at Cher hører hjemme blant de aller, aller beste. Må nesten nevne at Cher ble så begeistret over Abbas musikk at hun nå arbeider med å gi ut et album hvor hun synger Abba-låter.

Og jaggu har ikke Björn og Benny også fått tildelt hver son lille rolle.

Og til deg som er begeistret for den greske øya Kalokairi, og kanskje planlegger en ferie der.  Da vil du nok lete forgjeves.  Denne øya finnes ikke.  Men du kan reise til Kroatia.  Store deler av denne filmen er  spilt inn på den vakre øya Vis, som ligger i Adriaterhavet rett vest for Makarska.

Nå behøver jeg kanskje ikke å si at jeg koste meg de snaue to timene filmen varte.  Dette er en skikkelig feelgood film, som flere generasjoner kan gå og se sammen.  Ta med barn og barnebarn.  Jeg tør nesten garantere at alle vil oppleve ABBA-magien.  Vi trenger faktisk slike filmer en gang i blant.

Og så en tanke til slutt:  Ettersom Sophies bestemor hadde et forhold til Fernando (Andy Garcia) i 1959, så er kanskje mannen Sophie ansatte som hotellsjef egentlig hennes bestefar?  Kanskje det her ligger grunnlag for en tredje film? 

Filmen anbefales, men se den på kino.  Der får man den beste opplevelsen.

Du finner mye stoff om filmen og morsomme intervjuver med skuespillere og regissør her