DAGENS BOK: BELINDA BAUER: NYSGJERRIGPER

Fra nlb.no:

Patrick har Aspergers syndrom, og han er besatt av tanken på døden. På grunn av dette går han på et anatomikurs, men dette fører han til et annet mysterium, kanskje et drap? Hvem er egentlig denne mannen som snakker til ham fra disseksjonsbenken?

«De døde kan ikke snakke til oss," hadde Professor Madoc sagt. Men det var ikke sant. Nummer 19, liket som atten år gamle Patrick Fort utforsker i anatomistudiet, prøver å fortelle ham alt mulig.

Mens en død mann litt etter litt avslører sine skjulte sannheter for ham, oppdager Patrick hemmeligheter i sin egen families fortid. Til slutt er det bare én ting sikkert: Ingenting er hva det ser ut til å være.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no: 10t 17min

Dette er den tredje boka jeg leser av denne forfatteren.   I denne historien møter vi Patrick.  Patrick er ikke som alle andre.  Han har Asbergers syndrom.  Det betyr at han ikke er så god på mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjon.  Han blir lett opphengt i ting.  Og etter at faren dør i en ulykke, så blir han svært interessert, eller besatt av døden. Selv om Patrick ikke fungerer så godt i mange sammenhenger, så er det en meget smart ungdom vi blir kjent med.

Som student i faget anatomi får Patrick i oppgave å utforske eller dissekere en kropp.  Kroppen har navnet «Nr 19».  Dette er en relativt grei oppgave.  Men Patrick jobber på en annen måte enn andre studenter.  Han oppdager fort at ikke alt er som det skal.  Men så er det å få formidlet dette til profressoren da.  Det er ikke så lett for en som ikke mestrer den verbale kommunikasjonen.  Og særlig når dette er samme professor som har sagt at «De døde snakker ikke til oss».

Men selv om Patrick ikke er verdensmester i verbale samtaler eller å tolke hva andre sier og mener, så oppdager han raskt at «Nr 19» kan gi han mange opplysninger.  Og etter hvert som han jobber med «Nr 19» så gjør han stadig nye sjokkerende oppdagelser.  Og ikke bare det, - han oppdager også hemmeligheter som berører hans egen familie.

Det jeg liker aller best med denne forfatteren er at hun skriver så originale historier.  Det er vel aller første gang en gutt med Asberger er helten i kriminalhistorie.  Jeg har i hvert fall ikke lest om noen tidligere. 

Det føles litt merkelig å lese Bauers bøker.  Fordi hun skriver så varierte og originale historier så tar det en stund før jeg kommer inn i historien.  Underveis så er jeg flere ganger usikker på om jeg liker denne historien.  Jeg tror at årsaken er nettopp det at historien er så unik.  

Jeg er jo vant til å lese nordisk krim hvor forfatteren har en eller flere hovedpersoner som vi møter igjen i bok etter bok etter bok.

Det er først når jeg er ferdig og har lagt fra meg boka, og sitter og reflekterer over det jeg nettopp har lest at det går opp for meg hvor bra bok dette er. Dette er en bok jeg, i likhet med de foregående bøkene av denne forfatteren, sent vil glemme.

Før jeg nå skrev dette blogginnlegget så hørte jeg noen få avsnitt av lydboka på nytt. Det er så mange detaljer i Bauers fortellinger, som det er lett å gå glipp av om ikke konsentrasjonen er på topp.  

Nå er jeg ikke i tvil.  Dette er en bok jeg kan anbefale om du liker en litt annerledes krimbok.

Her kan du kjøpe boka som innbundet eller pocket

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: 1099 – BLINDPASSASJER

2018. All Good Clean Records Label ‎– AGCRLP1803

I anledning plateslipp på dette albumet i mai/2018 fulgte det et presseskriv med.  Der kunne vi lese litt om bandet 1099.

- "Post-Rock bandet 1099 fra Trondheim er klare med sitt tredje album: "Blindpassasjer". En dobbel LP med 12 melodiske, melankolske, vakre og dystre melodier. Innspilling og miksing er gjort av erfarne Rhys Marsh i Autumnsongs Recording Studio.

I tillegg forsterkes musikken på «Blindpassasjer» av dyktige gjestemusikere. Bjørn Ola Ramfjord Johansen bidrar med pedal steel gitar, noe han også har traktert med Sugarfoot, Charlotte Audestad, The Sideways, og mange flere. Kåre Kolve har bidratt med saksofon og fløyte, og har jobbet med bl.a. Mezzoforte, Lava og Åge Aleksandersen – i tillegg til egne jazzgrupper.

Tidligere har gruppen gitt ut dobbelt-platene «1099» i 2012 og «Young Pines» i 2015 – begge godt mottatt i post-rock-miljøet og blant kjennere av alternativ musikk.

Gruppen består av Pål Leer på trommer og perkusjon, Lars-Erik Berg på bass, Anders Kalland på gitar, Jørund Waagø på gitar og tangenter, og Kristian Krokfoss på gitar og tangenter." -

Jeg kjente litt til 1099 fra før.  Som samler av kun norske plater med norsk musikk, av norske artiste utgitt i Norge, så er jeg svært nysgjerrig på det som rører seg i vårt langstrakte land.  Jeg er spesielt interessert i det som rører seg utafor Oslo-gryta, og leser derfor en del lokalaviser for å finne stoff om artister og nye utgivelser.  

Men da må jeg samtidig få komme med et lite hjertesukk.  Det blir fler og fler aviser som kun kan leses av abonnenter.  Ja ja, de skal vel tjene penger de også.  Men litt trist når jeg vil finne ut hva som skjer i musikkmiljøet i f.eks. Mo i Rana, og at jeg etter å ha lest et par linjer om et spennende band blir bedt om å betale. Det var mye mer info å hente om nye og/eller ukjente band på nettet bare for noen få år siden. 

Nettbutikkene er heller ikke alltid like flink til å legge ut informasjon om platene de har til salgs. 

I min jakt på norske artister og nye utgivelser bruker jeg nå mest Spotify.  Jeg savner Wimp.  De fokuserte mer på nye norske album og singler.  Og så har vi jo Tidal da, men de vil jeg helst ikke nevne.  Har litt lyst til å skrive et laaaangt innlegg om denne tjenesten en dag.

Men tilbake til Trondheim og bandet 1099.  Albumet "Blindpassasjer" kom ut tidligere i år, men jeg oppdaget det tilfeldigvis på sensommeren. 

Jeg har jo en temmelig variert musikksmak.  Og jeg bruker musikk mye i min hverdag.  For en tid siden var jeg en tur på Smerteklinikken i Tromsø.  Jeg hadde en hyggelig samtale med en av overlegene der hvor jeg fortalte om min bruk av musikk til f.eks. avspenning. I hjemmelekse skal jeg fram til neste besøk prøve Mindfullness.  Det er visstnok veldig populært for tida.  Jeg fikk med meg forslag til en del apper, og så var det bare å legge seg ned, slappe av og si til seg selv at man ikke har vondt noe sted.  Men med den musikken som fulgte disse appene var det umulig å slappe av. Det var pling plong musikk lagd av maskiner.  Jeg ble temmelig irritert, så det gikk ikke lang tid før jeg lagde min egen spilleliste og gikk tilbake til mitt eget avspenningsytem.

Min egen private spilleliste inneholder låter fra 1099s siste album.  Dette er musikk det er mulig å slappe av til, og jeg blir tatt med på en spennende reise.  Mens låten «Osiris» spilles, så kommer jeg plutselig til å tenke på Bing og Brigsverds TV- serie fra syttitallet. Ikke bare fordi TV-serien hadde samme navn som dette albumet, men fordi jeg nesten får følelsen av å bli med på en utenomjordisk reise når jeg hører på musikken.  Og det er jo en bra følelse.

1099  kaller stilen sin for post-rock. Jeg var faktisk litt usikker på hva post-rock var, så jeg måtte google.  Og her er hva wikipedia skriver om sjangeren:  

- "Post-rock er en musikksjanger som karakteriseres av et hovedsakelig instrumentalt uttrykk og en utradisjonell bruk av instrumenter og høy musikalsk tetthet. Kategorien er skapt av musikkjournalister og fans. Postrockens uttrykk er ukommersielt, men snillere og mer melodiøst enn punk, som postrock-scenen forøvrig er nært beslektet med.  Kategorien stammer fra eksperimentell rock, ambient, Krautrock, Progressiv rock, indie, space rock, Shoegazing, kunstrock, jazz, og elektronisk musikk. Musikken er ofte veldig instrumental og dynamisk, alle slags instrumenter og effekter kan bli brukt." -

Og plutselig forsto jeg at post-rock er en samling av alle de musikkformer jeg liker.

I øyeblikket har jeg låta «For Seg Selv»  i øretelefonene.  Vakrere blir det ikke.

Vakker er også vinylutgaven.  2 stk vinylplater i mørk grønn farge, ligger i et solid og vakkert cover med et design som passer godt til musikken.

Jeg sitter her med et stilfullt og gjennomført album som fortjener at jeg lytter, og at jeg anbefaler musikken til alle som er nysgjerrige på norsk musikk.

Du kan høre albumet på Spotity

Du kan kjøpe albumet her

KVELDENS FILM: DECEPTION

Kanal:  Tv2

Sjanger:  Erotisk thriller

Skuespillere:  Bruce Altman, Agnete Oernsholt, Zoe Perry, Daisy Bates, Kenneth G. Yong,  Hugh Jackman,  Charlotte Rampling, Lisa Kron, Ewan McGregor, Michelle Williams

Regi: Marcel Langenegger

Nasjonalitet: USA

Produksjonsår: 2008

Fra filmweb..no:

"Are you free tonight"? Det er et enkelt spørsmål, men svaret vil endre Jonathan McQuarrys liv for alltid. Møtet med den karismatiske Wyatt Bose og den dekadente sexklubben The List fører Jonathan inn i en kompleks mordgåte og et spill om millioner av dollar? Megastjernen Hugh Jackman (Wolverine fra X-Men) har produsert en sofistikert og sexy thriller og spiller selv hovedrollen mot Ewan McGregor (Star Wars) og supertalentet Michelle Williams (Brokeback Mountain).

Min kommentar:

Når jeg oppdager kjente navn på skuespillerlisten til en film, så blir jeg fristet til å se filmen. Her var det navnene til de to herrene Hugh Jackman og Ewan McGregor som fangeT interessen.

Det er tydelig at teamet bak denne filmen er inspirert av selveste Alfred Hitchcock.  Men dessverre så når ikke denne filmen Alfred opp til knehasene.

Dette blir altfor forutsigbart.  Allerede i tittelen har de klart å ødelegge litt av spenningen. Videre kjøres det på med alle triks i boka. Men da dette er triks vi har sett før, så blir det ikke så altfor spennende.

For så å løfte forventningen et ekstra hakk for nye målgrupper har noen plassert filmen under kategorien «erotisk thriller».

Jeg oppdaget ikke så mye erotikk.  Men det kan være at jeg kikka bort akkurat da.  Det skjer ofte om ikke filmen er alt for spennende.  Da er det lett å lese en nettavis, eller se innom en nettbutikk mens filmen kjører i bakgrunnen.

Om du ikke har sett mesterens (Alfred H) filmer, så kan det være at du liker denne filmen og lar deg overraske av de twister du får servert.  Men for meg så ble det hele litt for kjedelig.

Som den nerd jeg er, så ble jeg sittende å se etter filmtabber, fordi det synes jeg er morsomt.  Og jaggu oppdaget jeg ikke en helt på slutten av filmen hvor den ene hovedkarakteren går i gatene i Madrid.  I starten av en scene er han ikled en V-genser, senere i samme scene så har han en hvit T-skjorte under genseren, for så like etter, igjen opptre i kun V-genser. 

Ble litt skuffet da jeg oppdaget at noen andre allerede hadde oppdaget tabben, og skrevet om den å imdb.com.  For dere som er interessert i slike tabber, så innholder faktisk denne filmen opptil flere.

En helt grei underholdning en sen kveld i september, men heller ikke noe mer.  Ingen toppkarakter fra meg.

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: BRIDGES – VÅKENATT

2018.  Rockheim Musical Archives ‎– RMA-LP 001

A-ha hadde ingen lett vei til toppen.  Vi har hørt historier om disse hardtarbeidende guttene fra Norge som levde på sultegrensen i England før de endelig slo gjennom og ble verdensberømte.

Men jobben og slitet startet lenge før gutta havnet i London.

Historien startet på Manglerud på tidlig på syttitallet.  Magne (Furuholmen) og Pål (Waaktaar-Savoy) var naboer og ettersom begge var musikkinteresserte, så var det naturlig at de fant hverandre.  Pål kom fra en musikkinteressert familie. Familien gikk ofte på konserter hvor det ble framført klassisk musikk.  Magnes far, Kåre Furuholmen, var popstjerne.  Han spilte trompet i Bent Sølves orkester.  I 1969 omkom Magnes far da flyet med bandet kom ut for dårlig vær, og styrtet.

De unge guttene fra Manglerud var innom flere band, og prøvde ut en del bandnavn , som f.eks.Black Day, Black Shappire, Spider, Thala og Laylas Blues Band, før de endte opp med Bridges ca 1978.

Guttene øvde jevnt og trutt, med skiftende mannskap. Etter en audition i 1979 fikk Øystein (Jevanor) jobben som trommeslager. Samme år kunne Morten (Harket) ha blitt bandets vokalist, men det ble ikke noe av.  Han skulle som kjent komme tilbake noen år senere.

Nå besto bridges av disse medlemmene:

Pål Waaktaar: guitar and vocal

Magne Furuholmen: keyboard

Viggo Bondi: bass guitar

Øystein Jevanord: drums

Bridges ga ut sitt første album, Fakkeltog,  i 1980.

Du kan lese mitt blogginnlegg om denne utgivelsen her

Etter å ha sluppet Fakkeltog , begynte gutta umiddelbart å planlegge et nytt album. De følte at de var inne i en god stim, og ønsket å få gitt ut album nr 2 rett etter årsskiftet 1981.

Men slik skulle det ikke gå.  På selveste julaften 1980 ble deres studio utsatt for et innbrudd, og både båndopptaker med tapen i og instrumenter ble borte.

Studioet ble endelig stengt 1.febr 1981-  Det ble rett og slett ikke tid til å fullføre album nr 2.

I årene som har gått så har det vært en del mystikk rundt «The Great Lost A-ha Album».

A-ha gjennomførte en gjenforeningskonsert i 2016. Etter det siste showet i Bergen, ble bassisten Viggo kontaktet av Pål.  De ble da enige om å se litt nærmere på det materialet som fantes. Og etter en mixing i New York City, så er endelig resultatet i form av albumet Våkenatt ute, etter 38 år.

«Dette albumet er ikke bare en viktig del av norsk musikkhistorie, men også den manglende forbindelsen mellom Bridges og A-ha»  Det er rockehistorikeren Terje Nilsen som sier dette.  Terje jobber til daglig ved Rockheim, nasjonalmuseet for populærmusikk i Norge.  Han nølte ikke da han fikk en forespørsel fra Viggo Bondi om å gi ut «Våkenatt»

Så nå sitter jeg her med en vakker vinylutgave.  Et trebretters cover ligger i en solid boks.  Selve vinylplata er i grønn vinyl.  Det følger med et 16 siders hefte.  Her finnes info om bandet og medlemmene, samt faksimiler fra en rekke avisartikler. Vinulutgaven er begrenset til 900 eksemplarer.  Mitt eksemplar er 535/900 (håndnummerert).

Etter nå å ha hørt gjennom albumet noen ganger er jeg virkelig imponert over hvor godt musikken holder seg.

Om det skulle vise seg at Bridges har flere «lost tapes», så tar jeg gjerne imot nok et album,  selv om jeg må vente i enda 38 år.

NY «GAMMEL» VINYL I POSTKASSA: POOR RICH ONES – HAPPY HAPPY HAPPY

2015.Apollon Records ‎– APR001LP

Fra bigdipper.no:

Poor Rich Ones gjør comeback på Garage i Bergen den 12. Desember.  Apollon Records ønsker å være med på feiringen og slipper bandets siste plate ”Happy Happy Happy”, først utgitt i år 2000 (på Rec 90),  på vinyl for aller første gang. Happy var bandets tredje og etterfulgte  ”From The Makers Of Ozium” (1997) som vant Spelemannsprisen i klassen rock. Bandet ga seg i 2003 etter at William Hut valgte å gå solo! Men nå er de altså tilbake!

•Første utgivelse på Apollon sin nystartede Apollon Records Retro

•Happy Happy Happy for første gang ute på Vinyl

•2 LP som inneholder 3 bonuspor, limitert til 500x

•Remastret av Iver Sandøy i 2015

•Nytt cover cover  av Øyvind Økland

Min kommentar:

Aller først:  Min favoritt-platebutikk har ikke oppdatert teksten her.  Det annonserte comebacket skjedde 12.desember 2015.

Det var sikkert mange som la merke til bandets vokalist William Hut (Willy Marhaug) da han deltok i TV2s  program «Århundrets stemme» for en tid tilbake.  Jeg har fulgt Hut en tid, men bandet hans har havnet litt i skyggen for min del.  Men etter å oppdaget Hr Hut på nytt, så ble jeg nysgjerrig på musikken til Poor Rich Ones.

Heldigvis finnes det plateselskap, som f .eks Apollon i Bergen som gir ut tidligere innspillinger på vinyl.

Albumet «Happy Happy Happy» er bandet tredje album, og ble utgitt i år 2000.   Ifølge nettstedet discogs.com er  albumet gitt ut på cd i flere land, Japan, USA Spania i 2000 og 2001. 

Vinylutgivelsen kom først i 2015.  Heldigvis hadde Big Dipper flere eksemplarer på lager, slik at jeg endelig fikk plata i hylla.

Poor Rich Ones ble dannet I Bergen i 1989 av Willy Marhaug (vokal, gitar) og Espen Mellingen (keyborads, munnspill).  Bandet karakteriseres ofte som «et annerledesband» som spiller lavmælt, sofistikert musikk.  De har ofte blitt sammenlignet med Radiohead.  I Willy Marhaug har gruppen en frontfigur med en usedvanlig vakker sangstemme. Han synger med en karakteristisk, høy tenor som kler musikken, samtidig som den står i kledelig kontrast til mange av arrangementene.

Da bandet startet ble Marhaug karakterisert som en vokalist utenom det vanlige, og gruppen ble spådd en stor fremtid.

Opplevelsene som fulgte gjør at deres aller første honorar og raider blir nesten litt latterlig.  Bandet fikk nemlig kr 500,-  på deling og 8 brus hver etter å ha spilt på Hulen I Bergen. Bandmedlemmene var alle i 14 – 15 års alderen, så derfor ble de obligatoriske ølbongene byttet i brus. Men det var en som var ekstra liten, - nemlig  William Hut (Willy Marhaug).  Han så ut som en 12-åring, og var ikke kommet i stemmeskiftet enda.  Brusdrikkingen gjorde at han måtte innom toalettet før han skulle på scenen. Det var så vidt han nådde opp til utinalen.  Men han løste problemet ved å stå på tå.  Mange undret seg over hvordan den lille guttungen hadde kommet seg inn på Hulen.

Senere gikk unge Willy på scenen og imponerte alle.

Like før albumet Happy Happy Happy (2000) ble fullført, valgte Espen Mellingen overraskende å forlate Poor Rich Ones. Mellingen ble erstattet av Eivind Kvamme.

Denne vinylutgaven består av 2 stk Lp’er med til sammen 14 låter, 3-4 låter ekstra i forhold til cd-utgaven.

Den japanske utgivelsen av albumet har faktisk bandets utgivelse av Aha-låten «Hunting high and low» med på sin cd.  En låt som for øvrig ble mye spilt på radio i England og USA.

Her i Norgen ble denne utgitt på den fjerde og /foreløpig siste skiva til bandet «Joe Maynard's Favourites»

Kilder:  Bård Ose – 100 beste rockeplater fra Bergen.  Mic.no.

Her er en liten smakebit av bandets versjon av den kjente Aha-låten

 Du kan høre dette albumet på Spotify

DAGENS BOK: CILLA & ROLF BÖRJLIND - DEN TREDJE STEMMEN

Du kan se TV-serien "Springflo, sesong 2" som er basert på denne boka på Nrk1 akkurat nå.

Fra nlb.no:

Fra forlagets omtale: En blind kvinne blir funnet drept og partert. Hun har tidligere jobbet på sirkus som levende målskive for en knivkaster. Mordet går hardt inn på en venn av den tidligere politimannen Tom Stilton. De bestemmer seg for å reise til Frankrike for å finne ut hvem som står bak det brutale mordet. Samtidig blir tolltjenestemannen Bengt Sahlmann funnet hengt i sitt eget hjem like utenfor Stockholm. Politiet finner raskt ut at det er snakk om et fingert selvmord. Olivia Rønning er nabo med Bengt Sahlmann og hans etterlatte datter, og dras ufrivillig inn i etterforskningen.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no:  13 t 42 min

Nok en bok unnagjort av dette forfatterparet som vi alle kjenner til, uten kanskje å tenke så mye over det. Dette er disse to som har gitt manus til TV-filmene om Martin Beck og Gunvald Larsson.

Jeg likte både den første boka Springflo og filmatiseringen av den megen godt.  Derfor er jeg nesten litt nervøs når jeg nå går løs på denne historien.  Men det skal heldigvis vise seg å være grunnløst.

Olivia er nå ferdig utdannet politi, men usikker på om det er dette hun ønsker å jobbe med.  Tom Stilton har dratt seg opp av rennesteinen, arvet en slump penger og dermed fått fast adresse.

Men de aller beste karakterene i boka er likevel den godt voksne politikvinnen Mette og hennes mann  Mårten.  Disse to er et så usedvanlig hyggelige at det går nesten ikke an.  Jeg elsker dem.

Vi blir med Tom Stilton og den noe mystiske Abbas til Frankrike. Joda, greit med en tur dit, men jeg lliker nå best det som skjer i Sverige.

Boka scorer kanskje litt lavere på mitt personlige  spenningsbarometer enn «Springflo», men slik er det ofte i serier.  Når vi blir kjent med hoverpersonene så øker også interessen for deres hverdagsliv.  Og det får vi en god del av her.

Du får selvfølgelig en god porsjon spenning her også..  Det tas opp igjen tråder fra første bok, og det legges også igjen noen teasere som gjør at jeg gleder meg til neste bok.

Men en viktig ting til slutt.  Du bør nok lese bøkene i rekkefølge.  Både for å bli kjent med hovedpersonene, men også for å henge med når gamle tråder tas opp igjen.

Her kan du kjøpe boka som pocketutgave

Her er traileren til TV-serien "Springflo, sesong 2", basert på denne boka:

DAGENS BOK: CILLA & ROLF BÖRJLIND - SPRINGFLO

Vær obs på at TV-serien ligger for tiden ute på Nrk.no.  Her  finner du  Springflo, sesong 1

Fra nlb.no:

Fra forlagets omtale: En sen kveld i 1987 skal den svenske øya Nord-Koster rammes av et grusomt mord. En ung, gravid kvinne blir i måneskinnet levende begravd på øysteinstranden. Bare hodet er synlig over sanden. Om ikke lenge kommer springfloen. 25 år senere plages Stockholm av en rekke brutale overfall og mord på hjemløse i byens parker, som filmes og legges ut på nett.

Min kommentar

Lydbok fra nlb.no:  12 t. 54 min.

Du har garantert  vært borti dette forfatterparet.  De har i flere år gitt oss den ene Beck filmen etter den  andre.  Det var jo Sjövall & Wallöe som opprinnelig ga oss hitorien om Beck.  Men Börjlinds overtok da de nye Beck-filmene med  Peter Haber i hovedrollene ble skapt på slutten av nittitallet.

Da jeg begnte å høre på lydboka oppdaget jeg fort at denne var kjent stoff.  Jeg hadde faktisk sett TV-serien tidligere.  

Serien «Springflo» ble vist  gjennom 10 episoder på NRK sommeren 2016. Sjelden har jeg sett en serie med så god casting.  Her hadde de brukt det aller beste av svenske skuespillere.

Litt av spenningen avtok selvfølgelig ettersom jeg hadde sett TV-serien, men la gå.  Jeg valgte  lese boka, og det er jeg glad for.  Det er jo relativt sjeldent at man ser filmen før man leser boka.

Tenk deg den følelsen. Du er høygravid, og blir begravd og forlatt i sanden i strandkanten.  Du ser at sjøen flør, og har ingen mulighet til å komme unna. Vi får med oss at en guttunge i 8-10 års alderen er vitne til det hele, men kan han redde henne? … eller tør han fortelle hvem som  gjorde dette mot den ungen kvinnen.

Så hopper vi 25 år fram i tid.  Den unge politistudenten Olivia får i oppdrag å se på er gammelt mord.  Hun velger selvfølgelig saken med den gravide kvinnen, en sak som faren og hans politipartner Tom Stilton hennes ikke klarte å løse. Nå er faren død, og Tom Stilton er det vi kan kalle en uteligger.  Han synes ikke å ha noe usnakket med samfunnet, og slett ikke representanter fra sitt tidligere liv.

Dette er etter min mening en virkelig bra krim..  Og det aller beste er at jeg har to bøker il i serien liggende på vent.

...  Og at sesong  går på Nrk1 akkurat nå.

Her kan du kjøpe boka som innbundet Pocket

Her er traileren til TV-serien, basert på boken.

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: JUICER – MACH IV

2018.  All Good Clean Records.  AGCRLP1804

Ettersom dette (hittil) er et totalt ukjent band for meg, så klipper jeg litt fra plateselskapets presseskriv hvor de skriver:

"JUICER er et femmannsorkester som spiller potent og catchy rock av verste slag. Bandet er i disse dager aktuelle med sitt første album, MACH IV.

Historien om JUICER starter sommeren 2013 da fem barndomskompiser fra det lille øysamfunnet Otterøya i Midt-Norge ble enig om at nok var nok og dannet et band. I starten var JUICER et puberttalt punkrockband tungt inspirert av MC5, The Stooges, Black Flag og skitten 90-talls scandirock.

Etter flere mindre DIY-utgivelser på eget selskap og utallige spillejobber i inn- og utland har bandets medlemmer lært hverandre å kjenne på godt og vondt. Siden bandets spede begynnelse har det musikalske utrykk gjennomgått en tydelig ekspansiv utvikling. JUICERSs musikalske utrykk anno 2018 består i en kombinasjon av 70-talls hardrock, 80-talls puddelrock og 90-talls punkrock.

Det siste året har JUICER jobbet knallhardt med sitt debutalbum MACH IV. Albumet består av 10 tungt hookbaserte, all killer no filler rocke-epos. MACH IV bergtar lytteren fra stiften går inn for landing på platas første spor og til siste låt ljomer ut av anlegget.

En hver låt av JUICER er bygget rundt et kyndig, hook-orientert pop-arrangement og skamløs revitalisering av rockehistoriens tyngste klisjeer. Samtlige låter på MACH IV er blitt offer for JUICERs kyndig orkestrering og sylskarpe, velformulerte tekster. MACH IV er et tydelig bevis på at JUICER ikke er redd for å stå på utsiden av samtidens musikalske trender og normer. Tematisk omhandler plata hverdagsfilosofiske spørsmål som angår enhver uattraktiv, utilpass mann i slutten av 20-åra. Dette er gjort med en stor dose teatralsk selvironi og humor med stor gjenkjennende effekt. MACH IV tar et hvert rockelskende individ på alvor og behandler det med ytterste respekt fra start til slutt. MACH IV utgis på All Good Clean Records".

Så om du liker god rockemusikk, og er fan  MC5, The Stooges, Black Flag kombinert med 70-talls hard rock, 80-talls glam metal og 90-talls punk rock., - Ja, da er dette et band du vil like.

Jeg må si at dette var en meget forfriskende musikkopplevelse. Jeg liker denne formen for rock som gutta i Juicer severer.  Vi får en god dose ujålete og skranglete garasjerock.  Akkurat slik det etter min mening skal låte. Nærmere røttene kommer vi ikke.   Jeg føler meg med ett 30 år yngre, og det har jeg slett ikke noe imot.

Løp og kjøp folkens.  Dette er  ekte rock ‘n Roll fremført med hjerte og sjel. Kanskje du til og med er mann nok til å kjøpe den rosa vinylutgaven.

Du kan kjøpe musikken her

Foreløping ligger låta «Catch 25» ute på Spotify.  Vil tro at hele albumet kommer etter hvert.