2015.Apollon Records – APR001LP |
Fra
bigdipper.no:
Poor Rich
Ones gjør comeback på Garage i Bergen den 12. Desember. Apollon Records ønsker å være med på
feiringen og slipper bandets siste plate ”Happy Happy Happy”, først utgitt i år
2000 (på Rec 90), på vinyl for aller
første gang. Happy var bandets tredje og etterfulgte ”From The Makers Of Ozium” (1997) som vant
Spelemannsprisen i klassen rock. Bandet ga seg i 2003 etter at William Hut
valgte å gå solo! Men nå er de altså tilbake!
•Første
utgivelse på Apollon sin nystartede Apollon Records Retro
•Happy Happy
Happy for første gang ute på Vinyl
•2 LP som
inneholder 3 bonuspor, limitert til 500x
•Remastret av Iver Sandøy i 2015
•Nytt cover cover
av Øyvind Økland
Min kommentar:
Aller
først: Min favoritt-platebutikk har ikke
oppdatert teksten her. Det annonserte
comebacket skjedde 12.desember 2015.
Det var
sikkert mange som la merke til bandets vokalist William Hut (Willy Marhaug) da
han deltok i TV2s program «Århundrets
stemme» for en tid tilbake. Jeg har
fulgt Hut en tid, men bandet hans har havnet litt i skyggen for min del. Men etter å oppdaget Hr Hut på nytt, så ble
jeg nysgjerrig på musikken til Poor Rich Ones.
Heldigvis finnes det plateselskap, som f .eks Apollon i Bergen som gir ut tidligere
innspillinger på vinyl.
Albumet
«Happy Happy Happy» er bandet tredje album, og ble utgitt i år 2000. Ifølge nettstedet discogs.com er albumet gitt ut på cd i flere land, Japan,
USA Spania i 2000 og 2001.
Vinylutgivelsen
kom først i 2015. Heldigvis hadde Big
Dipper flere eksemplarer på lager, slik at jeg endelig fikk plata i hylla.
Poor Rich Ones ble dannet I Bergen i 1989 av Willy Marhaug (vokal, gitar) og Espen
Mellingen (keyborads, munnspill). Bandet
karakteriseres ofte som «et annerledesband» som spiller lavmælt, sofistikert
musikk. De har ofte blitt sammenlignet
med Radiohead. I Willy Marhaug har
gruppen en frontfigur med en usedvanlig vakker sangstemme. Han synger med en
karakteristisk, høy tenor som kler musikken, samtidig som den står i kledelig
kontrast til mange av arrangementene.
Da bandet startet ble Marhaug karakterisert som en vokalist utenom det vanlige, og gruppen ble spådd en stor
fremtid.
Opplevelsene
som fulgte gjør at deres aller første honorar og raider blir nesten litt
latterlig. Bandet fikk nemlig kr
500,- på deling og 8 brus hver etter å
ha spilt på Hulen I Bergen. Bandmedlemmene var alle i 14 – 15 års alderen, så derfor
ble de obligatoriske ølbongene byttet i brus. Men det var en som var ekstra
liten, - nemlig William Hut (Willy
Marhaug). Han så
ut som en 12-åring, og var ikke kommet i stemmeskiftet enda. Brusdrikkingen gjorde at han måtte innom
toalettet før han skulle på scenen. Det var så vidt han nådde opp til
utinalen. Men han løste problemet ved å
stå på tå. Mange undret seg over hvordan
den lille guttungen hadde kommet seg inn på Hulen.
Senere gikk
unge Willy på scenen og imponerte alle.
Like før
albumet Happy Happy Happy (2000) ble fullført, valgte Espen Mellingen
overraskende å forlate Poor Rich Ones. Mellingen ble erstattet av Eivind
Kvamme.
Denne
vinylutgaven består av 2 stk Lp’er med til sammen 14 låter, 3-4 låter ekstra i
forhold til cd-utgaven.
Den japanske
utgivelsen av albumet har faktisk bandets utgivelse av Aha-låten «Hunting high
and low» med på sin cd. En låt som for
øvrig ble mye spilt på radio i England og USA.
Her i Norgen
ble denne utgitt på den fjerde og /foreløpig siste skiva til bandet «Joe
Maynard's Favourites»
Kilder:
Bård Ose – 100 beste rockeplater fra Bergen. Mic.no.
Her er en
liten smakebit av bandets versjon av den kjente Aha-låten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar