MELODI GRAND PRIX 2019. NORSK FINALE

Oppdatering under sending – rød skrift.

Da har Nrk sluppet årets artister og deres låter til MGP 2019.  Listen over artister inneholder noen kjente artister, men kanskje for mange, enda flere ukjente.  Heldigvis finner vi et par overraskelser. Disse skal jeg komme tilbake til.

Melodi Grand Prix er et av Norges lengstlevende tv-programmer, og den første utgaven ble kringkastet i 1960. Siden har konkurransen blitt arrangert hvert år, med tre unntak: I 1970, da NRK boikottet Eurovision Song Contest; i 1991, da NRK avlyste konkurransen; og i 2002, da Norge ikke var kvalifisert til Eurovision Song Contest.

Den aller første vinnermelodien fra Norge var «Voi Voi» med Nora Brockstedt.

Her er et foto av min singel.   Som foto viser, er den temmelig mye spilt.

 Så over til årets artister og låter:

 Adrian Jørgensen: «The Bubble»

Tekst og melodi: Jonas McDonnell, Aleksander Walmann og Kjetil Mørland

Vokal: Oda Kvingedal Larsen

Starter jeg  med vinnerlåta?  Ja, kanskje det.  Det kan være at jeg er en smule lokalpatriotisk nå ettersom Adrian er fra nabokommunen.  

Jeg likte låta allerede fra første avspilling.  

Bindalingen Adrian Jørgensen ble kjent for det norske folk da han (nesten) vant «The Voice» i 2013. Ikke spør meg hvem som vant det året, for det husker jeg ikke.  Men jeg husker meget godt at Adrian ble nr 2.  Jeg mener å huske at han deltok i «Idol» og/eller var det «X-faktor» før han endelig fikk vise seg fram i «The Voice».

Adrian er heller ikke ukjent med MGP-sirkuset. I 2017 var han korist for JOWST og det norske bidraget «The Moment»  i den internasjonale finalen.  I 2018 var han korist for Aleksander Walmann på «Talk To The Hand» i den norske finalen. 

Dette var den første av årets låter jeg hørte, og jeg likte den umiddelbart.  Adrian synger alltid bra.

Men nå har jeg hørt låta et titalls ganger.  Det som er merkelig er at den har tapt seg bittelitt etter mange avspillinger.  Den blir litt ensformig, rett og slett.

Det skjer noe rart under avspilling på Spotify.  Etter ca  minutt så øker volumet slik at det ble ganske ubehagelig.  Jeg måtte skru på volumknappen.  Om dette er en teknisk feil på Spotify eller det er meningen at refrenget skal fyres opp, vet jeg ikke.   Så vær forsiktig med volumknappen, folkens.  Særlig om dere, som jeg, hører musikken gjennom hodetelefoner.

Det blir spennende å følge Adrian.  Jeg tror denne kommer høyt på resultatlista.  Det er jo en fin låt, og det er jo et solid MGP-team som står bak denne låta, så kanskje det kan gå veien for Adrian.

Og Bindalens store sønn skuffer ikke.  Stemmen hans blir bare bedre og bedre.  Og heldigvis får vi en flott opptreden uten for mye støy og fjas.  Jeg var litt redd for at produksjonen skulle ødelegge Adrians opptreden. Vi har jo sett det før, - at dansere fullstendig tar fokus bort fra artisten.  Men heldigvis skjedde ikke det. Heia Adrian.  Jeg tipper du vil ende høyt oppe på lista i kveld.  Og uansett hva resultatet blir, så vil dette bli en hit.

Carina Dahl: «Hold Me Down»

Tekst og melodi: Ashley Hicklin, Jeroen Swinnen, Pele Loriano, Laurell Barker og Laura Groeseneken.

Carina Dahl er en artist jeg får mer og mer sansen for.  I fjor kom den norske versjonen av superhiten «Despacito» hvor Carina fikk med seg, - ja, nettopp bindalingen Adrian Jørgensen.

Carina er heller ikke ukjent med MGP-sirkuset etter at hun har deltatt i den norske finalen både i 2011 og 2013.

Carina har deltatt i flere reality-produksjoner.  I disse dager kan vi se henne på TV2s sideproduksjon av «Farmen», -  nemlig «Torpet» 

Carina synger som alltid bra.  Låta er sånn passe bra.  Jeg liker refrenget.  Det fremstår som solid og kraftig.  Men versene er ikke særlig spennende.  Jeg skulle ønske at Carina fikk en mye bedre låt å jobbe med.  La oss håpe at refrenget kan redde bde sangen og Carina og føre til en god plassering.

Jeg skulle virkelig håpe at Carina kunne få en låt hun fortjener.  Jeg må nok innrømme at jeg liker Carina bedre enn låta. Selv om trønderjenta gjør en solid opptreden, så når nk ikke dette helt opp.

Ingrid Berg Mehus: «Feel»

Tekst og melodi: Ingrid Berg Mehus, Bjørnar Hopland og Anthony Modebe

Jeg vet ingenting om denne artisten.  Men et Google-søk kunne fortelle meg at hun er fra Jessheim, utdannet ved Barrat Due og at hun er Rybaks ungdomskjæreste.  Og dermed er hun den jenta som Alexander Rybak synger om i «Fairytail».

Nå er det Ingrids tur.

Jeg er ingen stor fan av electronica.  Kanskje fordi jeg ikke har hørt nok musikk fra denne sjangeren, og da heller ikke har tilstrekkelig kunnskap for å uttale meg.

Men det jeg kan si noe om er at jeg synes Ingrid har en nydelig og spennende stemme. 

Dette er en låt som vokser for hver gjennomhøring.  Jeg liker den bare bedre og bedre.

Jeg får ikke helt tak i dette.  I forhold til hvordan jeg har opplevd denne låten i hodetelefoner via Spotify, så når ikke opptreden i selve showet opp. 

Chris Medina: «We Try»

Tekst og melodi: Chris Medina, Jason Gill, Tormod Løkling og Julimar Santos.

Chris Medina kan komme til å representere Norge i Eurovision Song Contest. – Tenk det.

Chris ble kjent langt utover Amerikas granser etter sin deltakelse i «American Idol» 2010.  Låta «What Are Words» kom inn på «Billboard Top 100».

Chris Medina bor nå i Oslo med sin norske samboer og deres datter.

Eeh, - låter ikke dette litt rart, - særlig i starten?  I mine ører så låter det som om Medinas stemme er lett forvrengt.  Men heldigvis bedrer det seg etter hvert.  Det skal bli spennende å høre hva som skjer når det skal synges live.  Chris Medina har jo stemmeprakt i massevis, så jeg håper at folk holder seg unna knapper som måtte påvirke stemmen hans i den ene eller den andre retningen.  Jeg får enda en dose electronica.  Kanskje jeg like godt må venne meg til denne sjangeren.

Da var showet i gang. Og jeg lar meg allerede irritere.  Hvorfor driver disse danserne og igler seg innpå Chris.  Det er ikke det at damene ikke kan danse, men det hadde holdt lenge med en danser.  Beklager, men jeg tror ikke at mannen med fløyelsstemmen får villett til Tel Aviv

Mørland: «En Livredd Mann»

Tekst og melodi: Kjetil Mørland

Kjetil Mørland er et velkjent navn og en velkjent stemme for oss som følger med på MGP.  I 2015 vant Mørland Melodi Grand Prix med låten «A Monster Like Me» som han fremførte sammen med Debrah Scarlett. I den internasjonale finalen i Wien fikk de en svært respektabel 8. plass.  I 2018 kom Rebecca på andre plass i MGP (den norske finalen) med Mørlands låt «Who We Are».

Kjetil er født og oppvokst i Grimstad, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Storbritannia, hvor han har samarbeidet flere band.

Dette er den eneste låta med norsk tekst årets MGP.  Det synes jeg kvalifiserer til noen ekstra poeng.

Det overrasker meg ikke at Mørland stiller med en ballade.  Det er noe Vamp-aktig over denne.  Men det mangler litt råskap. 

I mine ører var det faktisk litt befriende med denne balladen etter et par electronica-låter.  Jeg er usikker på hvilken aldersgruppe som er hovedmågruppa for MGP.  Men jeg vil tippe at Kjetil og hans ballade vil sanke noen ekstra stemmer fra særlig damer  40+.

Dette er en kar som vet hva han driver med.  Han synger bra og har en ro og et blikk som går «rett hjem».  Personlig så digger jeg at han synger på norsk.  En flott ballade. Men jeg er litt usikker på hvordan dette ender.  

Erlend Bratland: «Sing for you»

Tekst og melodi: Erlend Bratland, Arvid Solvang og Nils Egil Brandsæter

Mange av oss husker Erlend Bratland, gutten med  grønt hår, fra 2008,  da han vant «Norske Talenter».

Hans versjon av «Lost» gikk rett til topps på VG-lista etter finalen.  Erlend var svært populær og reiste landet rundt et par år.

Men så ble det stille fra Erlend, - helt til 2015 da han oppnådde en andreplass i MGP med sangen «Thunderstruck». 

"Er ikke dette litt likt Robbie Williams?", tenkte jeg et stykke ut i låta.  Men så tenker jeg at noen har sikkert sjekka dette.  Det er jo bare noen få noter.  Erlend synger bra.  Han har særpreg og formidlingsevne.  Det er vanskelig å være uberørt når Erlend står på scenen.  Mye vil derfor komme an på sceneshowet.  Jeg mener at de har pøst vel mye på med dansere og akrobater i de senere årene.  Det kan gå ut over enkelte artister.  Showet som presenteres må ikke overskygge det viktigste som skjer på scenen, nemlig artisten og låta.

En typisk MGP-ballade som kan nå langt.

Hadde denne låten deltatt for noen år siden så hadde den gått rett til topps, både her i Norge og i den internasjonale finalen.  Dette er vel veldig nærme det vi kaller en typisk «Grand Prix låt».  Men MGP har endret seg, så jeg tviler at dette er vinnermelodien.  Sorry Erlend.

Og nå må jeg si sorry en gang til.  Jeg fikk ikke med meg at det gikk skeis første gang. Men ok, - nå har vi fått hørt denne låten to ganger i kveld.  Kanskje det kan hjelpe på stemmene.  Men jeg tror ikke det en vinnerlåta vi har hørt to ganger.

D’Sound: «Mr. Unicorn»

Tekst, melodi: Kim Ofstad, Jonny Sjo, Mirjam Johanne Omdal og Magnus Martinsen

Copyright Control: Tormod Martinsen  

 

Jeg ble svært overrasket da jeg så at D’Sound skulle delta i årets MGP.  Det hadde jeg slett ikke forventet, selv om bandets tidligere vokalist og frontfigur Simone skrev   Bjørn Johan Muris «Yes Man» fra 2010-finalen. Kim Ofstad skrev og produserte forøvrig Madcons «Glow», som ble lansert under finalen i Eurovision Song Contest i 2010. Så bandet er ikkehelt ukjent med MGP sirkuset.

Simone forlot bandet sommeren 2018 og le erstattet av Mirjam Omdal.  Også Mirjam har vært å se i «The Voice» der hun i 2017 kom til semifinalen

Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt  bandet siden Simone Eriksrud sluttet.  Jeg var derfor svært spent på hvordan de ville låte nå.

Det starter veldig lovende.  En skikkelig uptempo-låt.  Den nye vokalisten synger bra.  Men så kommer det partier med stemmeforvrengning. Det liker jeg dårlig.  Men jeg liker bassen.  Det hele blir en sånn midt-på-treet opplevelse for min del.

Joda, låten og da særlig bassriffene sitter som et skudd.  Jeg føler at dette er en låt som vil nå langt i årets finale.  Men jeg liker den ikke noe bedre av den grunn.  Jeg får ikke helt tak i hverken låta eller budskapet.  Og hva med kostymene?  Det er noe merkelig  som gjør at låta  ikke henger sammen.  Jeg slutter å lytte,  og bruker heller all min konsentrasjon til å forstå hva de holder på med.  Det er synd, fordi låten inneholder noen sterke og flotte elementer. Men på tross av at jeg er en smule negativ, så tipper jeg at låta når topp tre.

Anna-Lisa Kumoji: «Holla»

Tekst og melodi: Ashley Hicklin, Jeroen Swinnen og Maria Broberg

Enda en artist som er ukjent for meg.

På Nrks nettsider kan jeg lese følgende om artisten:

Anna-Lisa Kumoji (28) vokste opp i Asker og beskriver barndomshjemmet som et hjem fylt med musikk. Faren Kofi Kumoji er fra Ghana og startet sin musikkariere i hjemlandet.

Anna-Lisa gikk på musikklinjen på Steinerskolen i Bærum og senere på Bårdar-akademiet. Hun har etter skolegangen jobbet som profesjonell sanger, voiceover- og musikalartist. Blant høydepunktene er roller i «The Book of Mormon» i København og «Flashdance» i Oslo. Hun har den norske stemmen bak karakterene Bulda i Disney-filmen «Frost» og Plumette i «Skjønnheten Og Udyret».

Første gang jeg hørte denne, ante jeg ikke hvem artisten var.  Jeg trodde da at dette var et bidrag fra Mira Craig.  Det lignet mistenkelig på noe jeg har hørt fra den kanten tidligere. 

Ved første gjennomhøring likte jeg  låta godt.  Dette var friskt og annerledes. Anne-Lisa har en tøff stemme, som nok kan mye mer enn hun får vist fram her.  Men etter noen avspillinger, så begynner låta å irritere meg.  Det er litt masete. Men en avspilling nå og da vil nok de fleste tåle, og noen vil garantert like det også.

Dette var låten jeg ble litt lei da jeg hørte gjennom alle låtene før jeg la inn blogginnlegget før årets MGP.

Men for ei dame.  Hun leverte virkelig et forrykende sceneshow.  Man må jo bare la seg sjarmere.  Jeg mistenker at denne låta når høyt. Lykke til.

KEiiNO: «Spirit in The Sky»

Tekst og melodi: Tom Hugo, Alex Olsson, Fred Buljo, Henrik Tala, Alexandra Rotan

Dette er et spennende band.  Umiddelbart trodde jeg at KEiiNO var et nytt bekjentskap.  Men etter å ha funnet litt info om bandet, så ser jeg jo at jeg kjenner litt til alle medlemmene fra før.

Nrk skriver:

KEiiNO er et norsk-samisk samarbeidsprosjekt mellom artistene Fred Buljo, Alexandra Rotan og Tom Hugo. Sistnevnte begynte sammen med ektemannen Alex Olsson å skrive en låt inspirert av historiske kamper for likeverd uansett etnisitet, kjønn og legning. Den samiske befolkningen måtte lenge kjempe for aksept for sin kultur, og tematikken gjorde det naturlig å involvere en samisk låtskriver i prosjektet. Fred Buljo tente på idéen og «Spirit in the Sky» ble til. Senere fikk de med seg den finske produsenten Henrik Tala og deretter Alexandra Rotan.

I fjor kom Alexandra (22) fra Eidsvoll til gullfinalen i MGP med låten «You got me» sammen med Stella Mwangi. Norsk TV-publikum ble først kjent med Alexandra gjennom MgpJr og Idol, og hun har siden turnert verden som vokalisten til Alan Walker.

Fred Buljo (30) fra Kautokeino fikk en stor fanskare da han var finalist i «Norske Talenter» sammen med den samiske rapgruppa Duolva Duottar i 2008. Siden da har han turnert i hele Norden og Russland, jobbet som låtskriver og blir regnet som en av Sápmis beste liveartister. 

Tom Hugo (39) fra Kristiansand har skrevet store hits for asiatiske popband. Han er godt kjent for MGP-fansen gjennom sine bidrag i 2013 og 2018, og skrev fjorårets Pride-låt sammen med ektemannen.

Jeg blir alltid en smule forvirret når jeg får høre en låt med samme tittel som en tidligere hitlåt.  Så derfor hadde jeg «Spirit in the sky» fra 1969 inni mitt hode allerede før første avspilling.

Da jeg oppdaget hvem som sto bak denne låta, så håpet jeg inderlig at vi skulle få joik.  Og joik ble det, - og takk for det.

Om jeg var redd for at den ganle «Spirit» skulle overskygge den nye, så var dette grunnløst.  Denne låta sitter som et skudd, allerede etter først avspilling.

Her er jeg virkelig spent, og litt redd, for hvordan sceneshowet blir presentert.  Jeg tipper at denne vil komme på pallen.  Ja, kanskje helt til topps.

Jeg må bare innrømme det.  Dette er min favoritt.  Jeg har hørt mye på denne låten de siste ukene. Det er en låt som setter seg fort, og man kan både nynne, synge og joike med, etter kort tid. 

Akkurat nå tror jeg det står mellom Keiino og Adrian.  Outsidere er D’Sound og Mørland.  Og så er jeg litt usikker på hvor høyt Anna-Lisa ender. Hun kan overraske oss andre.

Hank Von Hell: «Fake It»

Tekst og melodi: Hank Von Hell, Andreas Werling, David Johannesson og Eric Bäckman.

Dette er årets aller største overraskelse.   

Hank Von Hell i MGP, - nei, nå står ikke verden til påske, - og den interrnasjonale finalen  2019 blir arrangert. 14. – 18. mai.

Alle kjenner til Hank, eller Hans-Erik Dyvik Husby som han egentlig heter.  Han er født i Vestvågøy, og snakker visstnok feilfritt nordlending om han vil. Hank var mangeårig frontfigur i punkrockbandet Turboneger. 

I de senere år har han jobbet med film og teater, samt reist rundt og holdt foredrag.  Og allsidig som han er, så har han også gitt ut en kokebok, «Helvetes god grillmat».

Hank Von Hell utga sin første soloplate «Egomania» 2. november i fjor.

Dette liker jeg.  Her får vi rå og ekte musikk i en sjanger som inneholder både punk, rock og pop.  La så vøre at teksten er litt enkel.  Det enkle er ofte det beste, heter det, om vi skal tro en viss reklame.  Denne låta inviterer til dans natta lang.

Jeg blir med. 

Jeg er spent på hvordan Hank vil presentere låta for oss.  Tror mye er avhenging av scene opptreden.  Håper bare han ikke drukner i  100 spretne dansere.  Her er det Hank som må synes og høres.  Jeg gleder meg.

Låta kan være en av mine favoritter i år.

Jeg kan jo ikke la vær å like denne låta.  Rock er jo den  sjangeren jeg liker aller best. Og vi trenger litt rock’n roll i MGP.  Men jeg mistenker at Hank vil miste noen stemmer med den noe merkelige verbale introen.  Men lykke til HvH.

Så da er det bare å glede seg.  Den norske finalen i Melodi Grand Prix 2019 går av stabelen i Oslo Spektrum lørdag 2mars. Blogginnlegget oppdateres.

Se også tidligere blogginnlegg.  Du finner dem under etiketten Melodi Grand Prix i menyen til høyre.

Da ble det Keiino som vant årets norske finale.  Men som Tor Endresen sa «En låt som ender som nr 2 kan også bli en stor hit». Det er sjelden at jeg klarer å tippe riktig vinnermelodi.  Men i år var jeg faktisk sånn noenlunde i takt med juryen.

Så da drar vi til  Israel sammen med Keiino.