FRA PLATEHYLLA: PAUL WEEDEN – ATTAKULLACULLA

                                                1974.  RCA International ‎– YNJL 1-705

 

Dette albumet har stått på min ønskeliste i lang tid.  Jeg la merke til det fargerike coveret på en nettauksjon for noen år siden.  Dessverre haglet budene inn, og jeg hadde ikke mulighet til å henge med til slutt.  Om ikke jeg husker feil, så endte budrunden på ca kr 1.500,-,  - ganske mye høyere enn jeg var villig til å gå.

Men heldigvis har jeg gode vinylvenner.  Så for noen uker siden, så kom en god vinylvenn innom med en gave.  Og den gaven var Weeden-albumet som har stått temmelig høyt på ønskelista mi.

Det er ofte slik at man ut fra coveret kan ane hvilken musikk-sjanger som presenteres på albumet.  F.eks, - om coveret viser et foto av fem menn i like dresser;  Ja, da er det meget sannsynlig at plata inneholder musikk fra et danseband.

Ut fra dette fargerike coveret mistenkte jeg ved første øyekast at musikken på dette albumet kunne være seksti- eller syttitallsrock, muligens i sjangeren psykedelisk.  Men da jeg studerte coveret mer nøye, så ble jeg litt nysgjerrig, og jeg måtte høre musikken.

Jeg hadde slett ikke ventet at det skulle strømme jazztoner ut fra høyttalerne.  Dette vil jeg kalle snill jazz.  Men musikken er likevel et godt stykke unna easy listning, - heldigvis. 

Paul Weedens gitar gir oss toner som ingen andre enn Weeden kan fremkalle.  Du hører det allerede fra første tone.  Ja, litt på samme måte som når du hører Mark Knopfler.  Det er ingen tvil, du hører det med en gang.

Jeg har spilt denne plata ofte de siste ukene.  Musikken er behagelig.  Weedens luftige gitar gir virkelig ro i sjelen. 

Weeden har med seg et svært solid mannskap på dene platen.  Se bare her:

Bass – Bjørn Jacobsen

Drums – Ole Jacob Hansen

Guitar – Paul Weeden

Piano – Egil Kapstad

Gitaristen Paul Weeden ble født 1923 i Indianiapolis i USA.  Han deltok på mange plateinnspillinger, før han flyttet til Norge i 1971, hvor han bl.a. ble en sentral skikkelse i hovedstadens Club7 miljø.  En kan vel si at Club 7 var selve navet i Oslos jazzmiljø.

 

Paul Weeden. (foto fra discogs.com)

Paul Weeden har jobbet med de aller fleste kjente musikere både i USA og i Norge.                                

Jeg kan nevne : Count Basie, Nancy Wilson, Dexter Gordon, Don Patterson, Ben Webster, Coleman Hawkins, Sonny Stitt, Clark Terry, Eddie L. Davis, Gene Ammons, Jimmy Smith, Rusty Bryant, Carl Perkins, John Lee Hooker,  Stan Getz,  John Coltrane,  Sigurd Køhn,  Odd Riisnes,  Finn Setten, Freddy Dahl,  Egil Kapstad og mange mange flere.  Men den som jeg virkelig la merke til var selveste Jimi Hendrix.  De to traff hverandre i Stockholm i 1967. Møtet førte til en uforglemmelig jamsession.

Det var Magni Wentzel som lokket Paul Weeden til Norge.  Her fant han den store  kjærligheten  og ble boende fram til han døde i 2013.

Weeden hadde en stor familie. I et intervju med Ballade i 2004 sier han bl.a.  - «Jeg har hatt fem koner. Jeg har 14 barn, 26 barnebarn og 18 oldebarn. Alle kjenner hverandre og har tidvis kontakt. Min kone, Gunn, sier I’m the biggest flirt in the world»

En av Pauls sønner Lasse er musiker.  Vi kjenner han kanskje best som bassist i bandet Bigbang.

Her er en smakebit fra dette flotte albumet, som jeg har blitt så glad i.

Her er et program som ble sendt i forbindelse med Weedens åttiårs dag.

Du finner et TV-program fra Club 7 I Oslo her