NY VINYL I POSTKASSA: VIDAR RØNNING – RØST

Som samler av norsk musikk, er det spesielt hyggelig når jeg kan utvide samlingen med en nordnorsk artist, og i dette tilfelle har faktisk artisten en tilknytning til vakre Velfjord.  Jeg vet lite om denne artisten, - annet enn at han bor på Nesna.  Jeg kjenner heller ikke til de øvrige musikerne. Når man står der med en totalt ukjent plateutgivelse i hendene, så er det jo coveret man legger først merke til.  Og dette coveret er vakkert.  Jeg digger utbrettscover med tekst på innsiden.  Men i dette tilfelle er jeg litt misfornøyd med fonten som er benyttet til trykking av teksten.  Enten er jeg for gammal, eller så har jeg for lite lys i stua mi, eller så må jeg ha sterkere briller.  Jeg måtte faktisk ty til et forstørrelsesglass for å klare å henge med. Men for all del, det kan være min feil.

Så til musikken: Albumet er meget variert; fra viser, via rock,  til jazz. Musikerne framstår som samspilte. Men jeg skulle gjerne visst hvem som spiller gitar.  Vedkommende gir meg noen minutter med ståpels i perioder gjennom hele albumet. Rønning har ikke den aller beste sangstemmen, men det er heller ikke nødvendig i dette formatet.  Dette er nært og personlig, av og til litt for enkelt, spesielt når nødrimene kommer på løpende bånd.  Men når en mann gir meg sånne ærlige tekster, så kan han gjerne ty til et par nødrim uten at det blir banalt.  Men det er modig gjort.

De første låtene på skiva, «Bærføtt, Søt Drøm» og særlig «Mi Corazon» gir meg lyst til å høre musikken på bilanlegget og trå på gassen.  Får rett og slett lyst til å kjøre fort.  Heldigvis kommer tonene fra   «Yggdrasil 1» og roer meg ned igjen med exellent gitarspill. Og slik følger låtene med verdens aller viktigste røde tråd, nemlig kjærligheten, - i dette tilfelle mellom «kørv og fæsja». Bruken av dialekt gir denne skiva et ekstra pluss. I låten «Elva» legger jeg igjen merke til gitarens klukking. I neste låt «Phytagoras Kosmos» møter vi en kjærlig mann med wonderbaum. Dette er slett ikke noe uvanlig fenomen, i hvert fall ikke på bygdene J I neste spor «Blind Gud» kan jeg lene meg tilbake til toner som har elementer fra både norske folketoner og salmer.

Albumet avsluttes med bonuslåta «Forventninger».  Her blir vokalen litt tam. Både teksten og musikken, særlig gitarspillet, inviterer til en langt råere vokal.  Håper det er tilfelle når bandet opptrer live.

Alt i alt er dette et album som så absolutt svarer til mine forventninger. Gjør som jeg, bestill albumet her:   https://www.facebook.com/vidarronningmusikk?fref=ts

Ellers så kan du selvfølgelig finne musikken på Youtube, Wimp og Spotify.