Som samler av norsk musikk, er det spesielt
hyggelig når jeg kan utvide samlingen med en nordnorsk artist, og i dette
tilfelle har faktisk artisten en tilknytning til vakre Velfjord. Jeg vet lite om denne artisten, - annet enn at
han bor på Nesna. Jeg kjenner heller
ikke til de øvrige musikerne. Når man står der med en totalt ukjent
plateutgivelse i hendene, så er det jo coveret man legger først merke til. Og dette coveret er vakkert. Jeg digger utbrettscover med tekst på
innsiden. Men i dette tilfelle er jeg
litt misfornøyd med fonten som er benyttet til trykking av teksten. Enten er jeg for gammal, eller så har jeg for
lite lys i stua mi, eller så må jeg ha sterkere briller. Jeg måtte faktisk ty til et
forstørrelsesglass for å klare å henge med. Men for all del, det kan være min
feil.
Så til musikken: Albumet er meget variert;
fra viser, via rock, til jazz. Musikerne
framstår som samspilte. Men jeg skulle gjerne visst hvem som spiller
gitar. Vedkommende gir meg noen minutter
med ståpels i perioder gjennom hele albumet. Rønning har ikke den aller beste
sangstemmen, men det er heller ikke nødvendig i dette formatet. Dette er nært og personlig, av og til litt
for enkelt, spesielt når nødrimene kommer på løpende bånd. Men når en mann gir meg sånne ærlige tekster,
så kan han gjerne ty til et par nødrim uten at det blir banalt. Men det er modig gjort.
De første låtene på skiva, «Bærføtt, Søt Drøm»
og særlig «Mi Corazon» gir meg lyst til å høre musikken på bilanlegget og trå
på gassen. Får rett og slett lyst til å
kjøre fort. Heldigvis kommer tonene
fra «Yggdrasil 1» og roer meg ned igjen med
exellent gitarspill. Og slik følger låtene med verdens aller viktigste røde
tråd, nemlig kjærligheten, - i dette tilfelle mellom «kørv og fæsja». Bruken av
dialekt gir denne skiva et ekstra pluss. I låten «Elva» legger jeg igjen merke
til gitarens klukking. I neste låt «Phytagoras Kosmos» møter vi en kjærlig mann
med wonderbaum. Dette er slett ikke noe uvanlig fenomen, i hvert fall ikke på
bygdene J I
neste spor «Blind Gud» kan jeg lene meg tilbake til toner som har elementer fra
både norske folketoner og salmer.
Albumet avsluttes med bonuslåta «Forventninger». Her blir vokalen litt tam. Både teksten og
musikken, særlig gitarspillet, inviterer til en langt råere vokal. Håper det er tilfelle når bandet opptrer
live.
Alt i alt er dette et album som så absolutt svarer
til mine forventninger. Gjør som jeg, bestill albumet her: https://www.facebook.com/vidarronningmusikk?fref=ts
Ellers så kan du selvfølgelig finne musikken
på Youtube, Wimp og Spotify.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar