mandag 1. september 2014

JØRGEN JÆGER – DØDSYMFONI








Forlagets omtale: 

Noen har flådd katten til innehaveren av Fjellberghavns gatekjøkken og spikret undulaten hans til veggen. Ekteparet Jørgensen kommer hjem fra fisketur og finner hytta si i vill uorden. Distriktets orkesterdirigent får ubudne gjester. Alt dette skjer i løpet av noen hektiske nattetimer. Ole Vik og hans trofaste stab får en travel natt og prøver innbitt å finne forbindelseslinjene mellom de tilsynelatende enkeltstående hendelsene. Hva binder disse familiene sammen? Har en og samme person lagt ut på et personlig og systematisk hevntokt mot Fjellberghavns homofile kokk, den gamle millionæren og orkesterdirigenten? Og hvorfor? Idet folk er i ferd med å komme til hektene igjen etter nattens grufulle hendelser, rystes de på nytt. Denne gangen av et mord. Fjellberghavn skjelver. "Løsningen er sofistikert. Nok en triumf for Jæger." Terje Stemland, Aftenposten "Jørgen Jæger sender leseren hodestups gjennom to-tre hundre sider på få timer... Mannen har et utvilsomt bestselgerpotensial og et stort talent som intrigekoker." Kurt Hanssen, Dagbladet Dødssymfoni er tredje bok om lensmann Ole Vik.


Min kommentar:
Nok en bok fra Jørgen Jæger i kategorien «Høyspenning».
Og min helt, lensmann Ole Vik, er like dyktig, rolig, kjekk.... og travel. Det siste er kanskje ikke så gunstig når en er i startfasen av en forhold. Kjæresten venter med middagen, mens lensmann Ole får det ene mordet etter det andre rett i fanget. Personlig blir jeg litt irritert når Hilde i dette tilfelle fremstilles som et offer. Hun vet jo hva slags jobb lensmannen har, og bør ikke bli så overrasket om han av og til må jobbe langt over normal arbeidstid. Men det ser ut som om vår venn lensmannen lager et større problem ut av dette enn hans nye kjæreste. Med et oppløst ekteskap bak seg, vil han nok gjøre alt riktig denne gangen.
Mordgåten denne gangen er faktisk ganske original. Men som så mange ganger før løser jeg gåten sånn ca midtveis i boka. Grunnen til dette er nok at jeg har lest uhyggelig mange krimbøker, og sett enda flere filmer. Jeg lar meg sjelden overraske lenger. Men det legger ingen demper på bokopplevelsen min, heller tvert imot. Det er en ekstra spenning i det å se om jeg har løst gåten.
Da er det bare å glede seg til å ta fatt på bok nr fire.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar