DAGENS BOK: KURT AUST – DØDT LØP

Fra cdon.no:

Å overleve Tour de France er ingen selvfølge. Det vet Erik Norse. Han deltar i verdens største ritt for første gang, som hjelperytter på laget Bank White-Team. Tre ukers puls, fart og smerte der alle vokter på alle. Men Erik har også en annen agenda enn å hjelpe kapteinen på laget til å vinne den gule trøya. For blant de 200 deltakerne finnes den eller de som tok livet av sykkelmekanikeren Louis Bardoux. Han visste for mye om skittent spill i sykkelmiljøet. Politiet har mer eller mindre tvunget Erik til å hjelpe dem med etterforskningen. For de har noe på ham. Men feltets uskrevne regler er nådeløse: Blir han avslørt som tyster, er Erik ferdig som sykkelrytter. Hvis han overlever. "Dødt: løp" er en thriller Tour de France. Det handler om doping, korrupsjon og løpsfiksing - og om brå død.

Min kommentar:

Jeg har aldri vært noen stor fan av sykkelsport.  Saken er vel heller at jeg ikke kan begripe at en individuell sport er en lagsport.  Hvorfor skal man sykle sammen i mange timer, helt til det er 200 meter igjen til mål, for så å sperre konkurrentene slik at en annen lagkompis vinner? Jeg er nok fremdeles noe uvant med denne formen for sport.  

Og nå ser det dessverre ut til at denne formen brer seg til det norskeste av det norske, nemlig langrenn.  Og ja, - jeg tenker først og fremst på femmila, eller «Femti’n» som Sørkedølene sier.  Dagen for femmila er nemlig Sørkeldalens nasjonaldag.  Den feiringen får jeg komme tilbake til ved en senere anledning.

Det er noe unorsk ved denne måten å vinne på.  Ikke nødvendigvis å ofre seg for lagkameraten.  Det kan fremstå som heroisk.  Men man skal vel helst vinne sjøl.  Skal man ikke det da?

Men en ting skal syklistene ha.  De er svært utholdende.  Under Tour De France er de på sykkelen flere timer daglig i 3 uker.  Skiløperne derimot går 8 renn på 10 dager under sin Tour De Ski. Og de har ofte gitt uttrykk for at de er slitne.

Det er ikke tvil om at Aust har gjort mye research før han startet selve skrivingen.  Først måtte han sette seg inn i selve sporten og løpet, med alle de regler som gjelder.  Men like viktig er beskrivelsen av etappene.  Jeg har sett på noen sendinger fra Touren og blitt fasinert av landskapet, og ikke minst kunnskapen om alt rundt selve løpet som de norske kommentatorene innehar.  Men denne forfatteren kan også leksa si.  Han skal få toppkarakter for historiens originalitet og troverdighet.  Dette kunne faktisk skjedd i virkeligheten. Videre får han pluss i margen for nevnte research.  

Men dessverre detter jeg av lasset også i boka, som jeg gjør i de virkelige sykkelrittene.  Alt for mange deltakere, stygge fall, navn å forholde seg til og mistanker om juks.  Dett siste bør heve en bok.  Men akkurat som i den originale Touren så blir jeg ikke engasjert til tross for en spennende story.  Og det er ikke forfatterens skyld.  Nei, jeg skylder på Armstrong og alle de andre juksemakerne som har ødelagt min interesse for sykkelsporten.  Fy skam dere.

Her finner du boka som  innbundet,  pocket , digikort og lydbok