SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: FILMMUSIKKEN FRA HIMMEL OG HELVETE.

2016.  Moving Music.  MM01. ltd.edi. 1000 eks.

Fra bigdipper.no:

Den tidstypiske og ofte latterliggjorte filmen Himmel og Helvete (1969) er vel verdt å se om du får sjansen, men om du blir inspirert til å holde deg vekk fra narkotika eller å starte med det vil ikke vi ta ansvar for.

Musikken derimot er et kapittel for seg selv, komponert og arrangert av mesteren Egil Monn-Iversen. Det har imidlertid vært lite kjent at musikerne som medvirker nærmest er et norsk all-star lag med datidens unge jazztalenter: Terje Rypdal, Jan Garbarek og Svein Christiansen medvirker på flere av låtene som spenner fra groovy og uptempo R&B låter, modaljazz og blues til reinspikka freakout. Vi merker oss spesielt åpningssporet, rått levert av selveste Inger Lise Rypdal!

Musikken er hentet fra de originale studiobåndene og det lyder fantastisk. Kanskje ikke så rart når vi vet at tekniker og produsent for innspillingen var Jan Erik Kongshaug!

Dette er første gang dette soundtracket utgis i noen form og vi får det presentert på lekreste vis av det nystartede plateselskapet Moving Music som spesialiserer seg på norske kultfilmsoundtracks og har mye spennende på gang. Thomas Felberg har bidratt med linernotes.

Min kommentar:

Året var 1969.  Jeg ble tenåring det året, og vi hadde oppdaget et nytt ord , nemlig narkotika.

Heldigvis bodde vi i lille Velfjord, langt borte fra hovedstaden Oslo. Ja, for Oslo var virkelig langt borte i 1969, før internett, mobil og direktefly.  Ja, hjemme hos meg hadde vi ikke fasttelefon en gang.

Men vi hadde kino på Gimle 2 dager i uka.  Og jeg var spesielt heldig ettersom mine foreldre jobba på kinoen, mamma var billettør og pappa var kinomaskinist.  Derfor fikk jeg med meg alt av filmer som kom til bygda.  Og denne filmen hadde vi hørt og lest om.  Jeg og en venninne kjøpte bladet «Det Nye» hver vår uke.  I tillegg fikk pappa bladet Filmjournalen en gang i måneden og der var nye filmer omtalt.

Jeg glemmer aldri «Himmel og Helvete».  Jeg tror at de scenene jeg så der gjorde noe med meg. Jeg så filmen flere ganger, og ble vettskremt av sluttscenene.  Filmen ble vist som skolefilm, på dagtid, og hele ungdomsskolen med lærere møtte opp.

Inger Lise Rypdal, eller Andersen som hun hette på den tiden var ung og lovende.  Det var derfor stor stas at hun var med i filmen.  Men ellers så tror jeg ikke at vi brydde oss så mye om musikken for øvrig.

Når jeg hører dette i dag, så hører jeg selvfølgelig hvor tidstypisk det låter.  Uansett en morsom plate å ha i samlingen.  Jeg har selvfølgelig filmen også, - på VHS,

Jeg ser at filmen ligger ute i sin helhet på youtube, men det er vel ingen garanti for hvor lenge den blir liggende.

Du kan enn så lenge se den her: