2016. Moving Music.
MM01. ltd.edi. 1000 eks.
|
Fra
bigdipper.no:
Den
tidstypiske og ofte latterliggjorte filmen Himmel og Helvete (1969) er
vel verdt å se om du får sjansen, men om du blir inspirert til å holde deg vekk
fra narkotika eller å starte med det vil ikke vi ta ansvar for.
Musikken
derimot er et kapittel for seg selv, komponert og arrangert av mesteren Egil
Monn-Iversen. Det har imidlertid vært lite kjent at musikerne som medvirker
nærmest er et norsk all-star lag med datidens unge jazztalenter: Terje
Rypdal, Jan Garbarek og Svein Christiansen medvirker på flere av
låtene som spenner fra groovy og uptempo R&B låter, modaljazz
og blues til reinspikka freakout. Vi merker oss spesielt
åpningssporet, rått levert av selveste Inger Lise Rypdal!
Musikken
er hentet fra de originale studiobåndene og det lyder fantastisk. Kanskje ikke
så rart når vi vet at tekniker og produsent for innspillingen var Jan Erik
Kongshaug!
Dette er
første gang dette soundtracket utgis i noen form og vi får det presentert på
lekreste vis av det nystartede plateselskapet Moving Music som
spesialiserer seg på norske kultfilmsoundtracks og har mye spennende på gang. Thomas
Felberg har bidratt med linernotes.
Min kommentar:
Året var 1969. Jeg ble
tenåring det året, og vi hadde oppdaget et nytt ord , nemlig narkotika.
Heldigvis bodde vi i lille Velfjord, langt borte fra
hovedstaden Oslo. Ja, for Oslo var virkelig langt borte i 1969, før internett,
mobil og direktefly. Ja, hjemme hos meg hadde vi ikke
fasttelefon en gang.
Men vi hadde kino på Gimle 2 dager i uka. Og jeg var spesielt heldig ettersom mine
foreldre jobba på kinoen, mamma var billettør og pappa var kinomaskinist. Derfor fikk jeg med meg alt av filmer som kom
til bygda. Og denne filmen hadde vi hørt
og lest om. Jeg og en venninne kjøpte
bladet «Det Nye» hver vår uke. I tillegg
fikk pappa bladet Filmjournalen en gang i måneden og der var nye filmer omtalt.
Jeg glemmer aldri «Himmel og Helvete». Jeg tror at de scenene jeg så der gjorde noe med meg. Jeg så filmen flere ganger, og ble vettskremt av sluttscenene. Filmen ble vist som skolefilm, på dagtid, og hele ungdomsskolen med lærere møtte opp.
Inger Lise Rypdal, eller Andersen som hun hette på den tiden
var ung og lovende. Det var derfor stor
stas at hun var med i filmen. Men ellers
så tror jeg ikke at vi brydde oss så mye om musikken for øvrig.
Når jeg hører dette i dag, så hører jeg selvfølgelig hvor
tidstypisk det låter. Uansett en morsom
plate å ha i samlingen. Jeg har
selvfølgelig filmen også, - på VHS,
Jeg ser at filmen ligger ute i sin helhet på youtube, men det
er vel ingen garanti for hvor lenge den blir liggende.
Du kan enn så lenge se den her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar