FRA PLATEHYLLA: PEOPLE – TALK TO ME.

1985. Bahama Records A/S ‎– BHLP 1208

Jeg må alltid smile når jeg ser dette platecoveret.  Dette er virkelig åttitallet på sitt beste.  Pene gutter med puddelhår.  Ja, jentene hadde også stort hår.  Sånn skulle det være på åttitallet.

People besto av Torstein Bieler og Tore Bakkland Holm.

Etter People har vi sett og hørt Torstein i band som «Ute Til Lunsj» hvor han samarbeidet med Lars Kilevold, og puddelrockbandet «Son Of Angels». Han har jobbert som tekstforfatter og event-arrangør.  I de senere årene har han vel stort sett jobbet med filmproduksjon.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om «Ute Til Lunch – Seier’n Er Vår».  Dette innlegget finner du her

Tore derimot, vet jeg ikke så mye om , bortsett fra at han har vært tekstforfatter til en del bidrag i norske MGP finaler.

Videoen til tittellåta er nesten i overkant nasjonalromantisk.  Jeg tviler på at noen ville lagd en sånn video i dag.  Men jeg vil tro at det var en baktanke med denne produksjonen.  People skulle jo bli store utenfor Norges grenser, og da har nordmenn ofte vært i den villfarelse at om vi skal vise frem Norge i utlandet.  Ja, da må vise dansende bunadkledde mennesker i et landskap bestående av fjord og fjellI denne videoen blir det nesten litt for mye av alt.

Og selvfølgelig er Anette Stai med.  Hun var Torstein Bielers kjæreste på den tiden.  Jeg kan huske disse to godt fra bybildet i hovedstaden.  Vi la merke til disse da de var ute og gikk seg en tur, ofte tett omslynget. Hun er forøvrig kreditert på denne utgivelsen for «beeing around».

Vi kan smile litt av både klesstil og videoproduksjon i dag.  Men en ting skal disse gutta ha:  De gir oss et tidsriktig bilde av åttitallet, både ved sitt utseende, sin klesstil og fremfor alt via musikken.  

Her får vi 10 låter hvor åttitallets mest brukte instrument, synthesizeren er fremtredende.  Albumet er produsert av Lars Kilevold.  Og av musikere vil jeg spesielt nevne Ketil Bjerkestrand og Sveinung Hovensjø.  Og så må jjeg nevne en ting til:  Jeg mistenker at en del unge jenter kjøpte denne plata på grunn av coveret, som viser et foto av de to gutta.  Fotografen er selveste Morten Krogvold.

Denne skiva har stått urørt i platehylla siden åttitallet.  Det er alltid morsomt å treffe igjen gamle kjente, selv om man vet innerst inne at det vil bli lenge til neste gang.  Slik er det også med denne skiva.  Jg hører nok med litt andre ører enn jeg gjorde på åttitallet.  Men morsomt uansett.