1985. Bahama Records A/S – BHLP 1208
|
Jeg må
alltid smile når jeg ser dette platecoveret.
Dette er virkelig åttitallet på sitt beste. Pene gutter med puddelhår. Ja, jentene hadde også stort hår. Sånn skulle det være på åttitallet.
People
besto av Torstein Bieler og Tore Bakkland Holm.
Etter
People har vi sett og hørt Torstein i band som «Ute Til Lunsj» hvor han
samarbeidet med Lars Kilevold, og puddelrockbandet «Son Of Angels». Han har
jobbert som tekstforfatter og event-arrangør.
I de senere årene har han vel stort sett jobbet med filmproduksjon.
Jeg har
tidligere skrevet et innlegg om «Ute Til Lunch – Seier’n Er Vår». Dette innlegget finner du her
Tore
derimot, vet jeg ikke så mye om , bortsett fra at han har vært tekstforfatter
til en del bidrag i norske MGP finaler.
Videoen til tittellåta er nesten i overkant nasjonalromantisk.
Jeg tviler på at noen ville lagd en sånn video i dag. Men jeg vil tro at det var en baktanke med
denne produksjonen. People skulle jo bli
store utenfor Norges grenser, og da har nordmenn ofte vært i den villfarelse at
om vi skal vise frem Norge i utlandet.
Ja, da må vise dansende bunadkledde mennesker i et landskap bestående av
fjord og fjellI denne videoen blir det nesten litt for mye av alt.
Og
selvfølgelig er Anette Stai med. Hun var
Torstein Bielers kjæreste på den tiden.
Jeg kan huske disse to godt fra bybildet i hovedstaden. Vi la merke til disse da de var ute og
gikk seg en tur, ofte tett omslynget. Hun er forøvrig kreditert på denne
utgivelsen for «beeing around».
Vi kan
smile litt av både klesstil og videoproduksjon i dag. Men en ting skal disse gutta ha: De gir oss et tidsriktig bilde av åttitallet,
både ved sitt utseende, sin klesstil og fremfor alt via musikken.
Her får vi 10 låter hvor åttitallets mest
brukte instrument, synthesizeren er fremtredende. Albumet er produsert av Lars Kilevold. Og av musikere vil jeg spesielt nevne Ketil
Bjerkestrand og Sveinung Hovensjø. Og så
må jjeg nevne en ting til: Jeg mistenker
at en del unge jenter kjøpte denne plata på grunn av coveret, som viser et foto
av de to gutta. Fotografen er selveste
Morten Krogvold.
Denne
skiva har stått urørt i platehylla siden åttitallet. Det er alltid morsomt å treffe igjen gamle
kjente, selv om man vet innerst inne at det vil bli lenge til neste gang. Slik er det også med denne skiva. Jg hører nok med litt andre ører enn jeg
gjorde på åttitallet. Men morsomt
uansett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar