SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: SENJAHOPEN – FESKEBRUKET HEIME

2016.  Silsand Sild og Vinyl.  STAMP 012. Pict.disc.

Av og til gjør jeg platekjøp som slett ikke er planlagt.  Etterrsom jeg nå kun samler på norsk musikk, så følger jeg sånn rimelig godt med på nye utgivelser, og planlegger innkjøpene slik at ordren blir så pass stor at jeg unngår porto. Big Dipper har nemlig dette tilbudet.  Det blir derfor ca 5-6 ordrer med nye plater pr år. Men når det gjelder brukte plater blir det mere ujevnt.  Etter hvert som min egen beholdning vokser, så er det færre titler igjen på min egen private ønskeliste. Men jeg har fremdeles et par titler som jeg MÅ ha.

Etterhvert som jeg har kjøpt og solgt mye brukt vinyl på diverse nettsteder, så har jeg kommet i kontakt med mange hyggelige likesinnede. Disse vinylvennene gir meg ofte tips og tilbud om plater som er til salgs.  Av og til kjøper jeg men vel så ofte takker jeg nei.

Men det er en kar som jeg nesten alltid kjøper hos når han kontakter meg.  Og det er min gode vinylvenn Robert.  Jeg har inntrykk av at han har en finger med i mye av det som skjer i musikklivet i Troms, bl.a. er han festivalsjef for Buktafestivalen. En stund før jul kom det en mail fra Robert hvor han bl.a. kunne tilby en utgivelse av Senjahopen i svært limitert utgave. Dette var en picturedisc med innspillinger fra tida før det første albumet fra bandet. Opptakene er ca 10 år gamle. Plata er utgitt i kun 100 kopier.

Selvfølgelig bestilte jeg et eks. sporenstreks.

Nå har plata kommet.  Og ja, det er en morsom utgivelse. Etter å ha startet avspillingen ble jeg faktisk litt i tvil.   Vokalistens stemme var så dyp, og tempoet så lavt.  Jeg lurte derfor på om jeg benyttet feil avspillingshastighet, så jeg prøvde rett og slett å øke til 33 1/3  til 45.  Men neida, det var kun den ene låta som var litt seig.

Dette er  ei morsom plate, hvor låtene egner seg godt til allsang og party, for ikke å si nachspiel. 

Det er kjente melodier ettersom de aller fleste er amerikanske countrylåter som her har fått norsk tekst.  Flere av tekstene har lokal forankring. Denne versjonen av «Country Road» er en hyllest til Målselv.   Ellers handler det mye om hverdagslivet på bygda med tilgang på plenty brennevin i helgene.

Dessverre er ikke lyden all verden.  Særlig er dette sjenerende på et parti på A-siden.  Men det betyr ikke så mye når det gjelder denne skiva.  Dette er først og fremst et samleobjekt, som ikke vil bli spilt så mye.

Men for all del, det er et morsomt samleobjekt å ha.  Vil tro at de 100 kopiene allerede har funnet nye eiere.

Takk til Senjahopen for en av årets mest overraskende og originale julegaver.

Det ligger ikke noen klipp fra denne skiva ute på Youtube foreløpig.  Men her er en smakebit fra albumet "Tida og Veien" fra 2014.