2016. Silsand Sild
og Vinyl. STAMP 012. Pict.disc.
|
Av og til gjør jeg platekjøp som slett ikke er
planlagt. Etterrsom jeg nå kun samler
på norsk musikk, så følger jeg sånn rimelig godt med på nye utgivelser, og
planlegger innkjøpene slik at ordren blir så pass stor at jeg unngår
porto. Big Dipper har nemlig dette tilbudet. Det blir derfor ca 5-6 ordrer med
nye plater pr år. Men når det gjelder brukte plater blir det mere ujevnt. Etter hvert som min egen beholdning vokser,
så er det færre titler igjen på min egen private ønskeliste. Men jeg har
fremdeles et par titler som jeg MÅ ha.
Etterhvert som jeg har kjøpt og solgt mye brukt vinyl på diverse
nettsteder, så har jeg kommet i kontakt med mange hyggelige likesinnede. Disse
vinylvennene gir meg ofte tips og tilbud om plater som er til salgs. Av og til kjøper jeg men vel så ofte takker
jeg nei.
Men det er en kar som jeg nesten alltid kjøper hos når han
kontakter meg. Og det er min gode
vinylvenn Robert. Jeg har
inntrykk av at han har en finger med i mye av det som skjer i musikklivet i
Troms, bl.a. er han festivalsjef for Buktafestivalen. En stund før jul kom det en mail fra Robert hvor han bl.a. kunne tilby en utgivelse av
Senjahopen i svært limitert utgave. Dette var en picturedisc med innspillinger
fra tida før det første albumet fra bandet. Opptakene er ca 10 år gamle. Plata
er utgitt i kun 100 kopier.
Selvfølgelig bestilte jeg et eks. sporenstreks.
Nå har plata kommet.
Og ja, det er en morsom utgivelse. Etter å ha startet avspillingen ble
jeg faktisk litt i tvil. Vokalistens
stemme var så dyp, og tempoet så lavt.
Jeg lurte derfor på om jeg benyttet feil avspillingshastighet, så jeg
prøvde rett og slett å øke til 33 1/3
til 45. Men neida, det var kun
den ene låta som var litt seig.
Dette er ei morsom
plate, hvor låtene egner seg godt til allsang og party, for ikke å si nachspiel.
Det er kjente melodier ettersom de aller
fleste er amerikanske countrylåter som her har fått norsk tekst. Flere av tekstene har lokal forankring. Denne
versjonen av «Country Road» er en hyllest til Målselv. Ellers handler det mye om hverdagslivet på
bygda med tilgang på plenty brennevin i helgene.
Dessverre er ikke lyden all verden. Særlig er dette sjenerende på et parti på
A-siden. Men det betyr ikke så mye når
det gjelder denne skiva. Dette er først
og fremst et samleobjekt, som ikke vil bli spilt så mye.
Men for all del, det er et morsomt samleobjekt å ha. Vil tro at de 100 kopiene allerede har funnet
nye eiere.
Takk til Senjahopen for en av årets mest overraskende og
originale julegaver.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar