1990. Sonet – SLP 15018
|
Fra
mic.no:
Popgruppe
fra Oslo, dannet i 1985. Bandet, som rappet navnet sitt fra californiabandet
Stark Naked And The Car Thieves, besto fra 1990 av Leif Helgeland (vokal),
Kristin Evjenth (vokal, synth, tamburin), Søren Jessen (gitar), Jan Kristiansen
(trommer), Bjørn E. Pettersen (bass, gitar, keyb.) og Jan Lier (gitar, synth).
Bandet startet som en duo med Helgeland og Lier i 1984, og hadde i de neste
fire årene medlemmer som Jan Dahlen (gitar, vokal), Per Vestaby (bass) og Michael Krohn (trommer).
Lier og
Helgeland spilte i 1990 inn albumet Ingen Gud, Ingen Herre, Alt for
Kjærligheten, med bl.a. Vestaby og Dahlen, Ned Leukhard (gitar), Bjørn E.
Pettersen (bass), Lars Lillo-Stenberg (gitar) og produsent Jørn Christensen.
Bandet
fikk ros for sine raffinerte arrangementer og Helgelands ordrike, humoristiske
og elegante tekster.
Min
kommentar:
Jeg skal
ikke skryte på meg noe nært kjennskap og vennskap til dette bandet. Oppdaget
dem ved en tilfeldighet da jeg kjøpte en større platesamling i 2004 eller
2005. Denne samlingen inneholdt et par av
deres skiver.
Jeg er
jo en sånn som studerer platecover nøye. I dette tilfelle viste det seg at det jeg trodde var et rent humorband var langt mer
seriøst enn som så. Jeg fikk se at her
bidro musikere som Per Vestaby, Sigurd Køhn og Jørn Christensen m.fl. Ingen
smågutter altså. Det førte til at jeg,
nysgjerrig som jeg er, var nødt til å spille et av bandets album i dag.
Jeg har oppdaget at dette er et prosjekt hvor dyktige musikere har det gøy. De hadde det faktisk
så gøy
at Nrk nektet spilling av låta «Sommerlykke» på grunn av noen tekstlinjer som
statskanalen mente var av det grove slaget.
Du kan jo dømme selv. Teksten
finner du her.
Ja ja, så er det kanskje litt i overkant da. Men vi Nordlendinger tåler da såpass. Og la gå at tekstene ikke er direkte poesi. Men bandet har det trivelig under innspilling, og helt sikkert under fremføring av sin musikk på svcener rundt om i landet. Og godt humør og spilleglede har aldri tatt livet av et band. Tvert imot så smitter den gode stemningen over på publikum. Jeg skulle gjerne sett bandet "live" når som helst.
Albumet
rakk så vidt å besøke VG-lista i 1990.
Der ble de i 2 uker med en 14.plass som beste notering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar