974. Philips – 6317 021 / 2015. Spinner Records – SRXLP2022 |
Da havna
det nok ei skive med den rappkjefta odølingen fra Manglerud, (eller var det
omvendt) på platetallerkenen.
Det er
nå en gang sånn at om man er samler på norsk musikk så er noen artister bedre
representert enn andre av den enkle grunn at de har gitt ut så uhyggelig mange
plater. Så selv om jeg trekker mine
plater i blinde i dette lille prosjektet jeg driver, så havner jeg med jevne mellomrom på
ei Øystein Sunde plate. Jeg synes ikke
det gjør noen verdens ting jeg. Øystein
er vel ikke den artisten jeg spiller mest sånn til daglig. Men jeg må en gang ha spilt disse platene,
for jeg kan faktisk de fleste låtene utenadt.
Sånn som
f.eks. sangen om sjømannen og vannsenga.
Denne låta ble utgitt i 1974, altså en god stund før vannsenga for alvor kom
seilende inn i våre hjem. Selv frk
Nilssen, som hadde blitt ganske voksen på åttitallet og var i et fast forhold,
kjøpte seg vannseng. Dette til tross for
min ekstreme vannskrekk.
Jeg kunne fortalt mange historier rundt denne vannsenga, som da den godt voksne snekkeren i Sørkedalen trykka knyttneven langt nedi madrassens fotende, og sa «Det rø’r seg helt oppe i norldend’» Han syns nok bølgene var i meste laget for en som kun hadde sett «Overfloden» (Sørkedalselva).
Mine foreldre skulle en gang låne senga. Jeg ba da min mor om å ta av seg øredobbene da jeg var redd de skulle løsne i løpet av natta og stikke hull på madrassen. Min far lurte da på om de måtte ta ut gebisset også. 😜😜😅
Men etter ca 10 år gikk det som det måtte gå. Vannsenga spreng lekk, og jeg mønstra av. Men jeg sier som Øystein Sunde. "Senga var god å sove i".
Jeg kunne fortalt mange historier rundt denne vannsenga, som da den godt voksne snekkeren i Sørkedalen trykka knyttneven langt nedi madrassens fotende, og sa «Det rø’r seg helt oppe i norldend’» Han syns nok bølgene var i meste laget for en som kun hadde sett «Overfloden» (Sørkedalselva).
Mine foreldre skulle en gang låne senga. Jeg ba da min mor om å ta av seg øredobbene da jeg var redd de skulle løsne i løpet av natta og stikke hull på madrassen. Min far lurte da på om de måtte ta ut gebisset også. 😜😜😅
Men etter ca 10 år gikk det som det måtte gå. Vannsenga spreng lekk, og jeg mønstra av. Men jeg sier som Øystein Sunde. "Senga var god å sove i".
Dette
var Sundes tredje soloalbum. Salgsmessig
var det en liten nedtur ettersom dette albumet solgte bare 8.000 eks. jeg sier «bare» da salgstallene for «1001
fnatt» og «Det året det var så bratt» var henholdsvis 25.000 og 45.000. Albumet lå i seks uker sammenhengende på
VG-lista med 16.-plass som beste plassering.
Albumet
ble utgitt på vinyl igjen i 2012.
På dette
albumet hadde Øystein Sunde hjelp av mange dyktige musikere. Se bare her:
Øystein Sunde - sang, gitarer,
steel-guitar, dobro, wa-wa-bass
Lillebjørn Nilsen - banjo, hardingfele
Halvard Kausland - elektrisk gitar, kor på
Sjømannen og vannsenga
Svein Haugen - elektrisk og akustisk bass
Bjørn jacobsen - elektrisk bass
Johnny Sareussen - elektrisk bass
Trond Villa - fele
Alf Blyverket - trekkspill
Iver Kleive - piano, orgel
Pete Knutsen - piano
Thor Andreassen - trommer, bongos
Svein-Erik Gaardvik - trommer
Einar Hagerup - trommer
Håkan Sjöström - munnspill
Inge Holst Jacobsen - kor på Sjømannen og
vannsenga, tekniker, miksing
Svein Sundby - kor på Sjømannen og
vannsenga
Egil Eide - kor på Sjømannen og vannsenga,
tekniker miksing
Mikkel Aas - kor på Sjømannen og vannsenga,
produsent
Tekster
til sangene på «Ikke bare tyll» finner du her
Finner ingen klipp fra dtte albumet, men kanskje dette kan være en fullgode erstatning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar