2017, Blues For The Red Sun – BFTRSLP 009 |
Dette er
den vanskelige andreskiva fra bandet.
Men det låter ikke det spor vanskelig.
«The Devil and The Almighty Blues» har nå en gang for alle gjort disse
ordene til skamme.
Som jeg
nevnte da jeg tok for meg førsteskiva her om dagen, så er dette et band for
alle oss som digga den gode rocken vi hadde på syttitallet. Musikkformen har holdt seg i mer enn førti
år, men det er mest takket være eldre herrer som aldri har slutta å
spille. De har gått på scenen
uansett. Litt tynnere i håret, litt dårligere
til beins, og kanskje litt problemer med både hørsel og balanse. Gutta har spilt. Og vi som har digga denne musikken, vi har
spilt gamle plater og møtt opp på konsertene med våre gamle helter. Men det er ikke til å komme fra at vi av og
til har vært bekymret, etter hvert som våre gamle helter ikke orker mer.
Det er
derfor så gledelig når man oppdager at band som «The Devil and The Almighty
Blues» kan ta arven videre. Ikke bare er
de seriøse og dyktige musikere. De er
også norske.
Gutta i
bandet kommer fra band som The Dogs, The Good The Bad & The Zugly,
Indikation, Goo På gitar har de med kritikerroste Torgeir Waldemar.
Med det
første albumet så friskt i minne, så var det ekstra morsomt å spille album
nummer to bare et par dager etter.
Og jeg
sier det med en gang. Det er bare å gi
seg over. Jeg var begeistret da jeg hørte den forrige skiva, men nå så er jeg
overbegeistret. Jeg har alltid digga lange låter,
og på denne skiva er åpningslåta hele 10 minutter. Ingen låter er under 5
minutter. Herlig!
Jeg er
så inderlig glad for at min gode vinylvenn Robert Dyrnes, for øvrig mannen bak
labelen «Blues for the red sun», gjorde meg oppmerksom på denne
utgivelsen. Det gjorde at jeg fikk
bestilt så tidlig at jeg fikk den hvite vinylutgaven. Den finnes det bare 100 eks av.
Hvit vinyl |
Vinylen
ligger i et nydelig utbrettscover. I
lyse farver på denne utgaven. Kanskje er
det litt symbolsk. Musikken på dette
albumet er kanskje ikke fullt så mørk spm på førsteskiva.
Men slapp av, - Du får fremdeles
den tunge stonerocken og mørke bluesen.
Hør og
nyt, folkens.
Jeg
håper inderlig at jeg får oppleve dette bandet live en gang, aller helst på «Rootfestivalen» her i Brønnøysund.
Blogginnlegget om førsteskiva finner du her
Blogginnlegget om førsteskiva finner du her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar