NY VINYL I POSTKASSA: BILLIE VAN – PURE EMOTIONS

2017.  Braveheart.  BH201701

Om jeg skal tro det jeg tilfeldigvis hørte på radio for en stund siden, så er skrivesperre årsaken til at vi ikke har hørt noe til Billie Van på en stund.

Det er vel ca fire år siden debutalbumet fikk plass i hylla mi.  Jeg husker ikke hvor jeg oppdaga Billie Van, men jeg mistenker at det var en gjesteopptreden i et eller annet TV-program.  Jeg husker også at hennes kjæreste Jonas Alaska, som jeg for øvrig har vært fan av lenge, var gjest i det samme programmet.  Jeg likte det jeg hørte, og som uhelbredelig platesamler, så bestilte jeg plate sporenstreks. 

For ikke lenge siden så dukket  duoen opp på skjermen igjen.  Eller skal jeg si trioen, - for denne gang var også parets gode venn Mikhael Paskalev med da de gjestet nok et TV-program for noen uker siden.

Når tre slike talentfulle musikere møtes, Ja, da blir det flott musikk.

Denne gangen forventet jeg en lys og lett  plate fra Billie Van, eller Merete Pascual som hun egentlig heter.  Men artistnavnet hun har tatt klinger godt det. Og i det internasjonale markedet kan kanskje uttalen av navnet Merete by på visse problemer.  Tenk deg en amerikaner si dette, eller en danske.

Men jeg skal si at jeg ble temmelig overraska, da jenta begynner å synge, og første låta handler om brudd og tap.  «Hva i alle…» tenker jeg, «har det vært et brudd på privaten»?  Jeg leser jo ikke sladreblader lenger, så  jeg har i tilfelle ikke fått det med meg.  Ikke for det, - jeg tviler på at dette paret ville stilt opp i denne type blader og annonsert sitt brudd om så skulle være tilfelle.

Men så kom jeg til å tenke på tittelen «Pure Emotions».  Her er alt annet skrelt bort, og vi sitter igjen med bare følelsene.  Og de aller fleste av oss vet at lite fremkaller følelser i samme grad som et brudd, enten det gjelder oss selv eller noen som står oss nær.

I en sangtekst behøver ikke den personlige pronomen «I» nødvendigvis være artisten selv.  Ifølge Billie har hun skrevet om sine venners brudd.

Jeg mistenker at Billie har ønsket å gi oss en sensommer/høstplate. Og høsten skal jo være litt mørk, og kanskje litt trist.  Men det er også en fin årstid for trøst og ettertanke.

Jeg kommer til å spille denne skiva mye utover høsten.  Jeg liker at album har tema som gjør at tittelen på albumet ikke er helt meningsløs.  Samtidig digger jeg at Billie fremstår som en hardtslående og sterk jente. Musikken hennes er så helhetlig. Det morsomme er at stemmen hennes varierer fra partier hvor den gir oss en ørliten country-knekk til symfoniske partier hvor jeg aner noen toner som ligner på en annen sterk norsk artist, nemlig Susanne Sundfør.

Slik jeg ser det, så er trioen Billie, Jonas og Mikhael et sterkt lag.  De kjenner hverandre godt.  Har samme bakgrunn fra LIPA (Liverpool Institute for Performing Arts) eller Paul McCartney-skolen som vi ofte kaller den.  De spiller i hverandres band.  Gutta produserer dette albumet, og de har startet plateselskapet «Braveheart» sammen.

Som musikkelskere og platekjøpere kan vi glede oss til mye fin musikk fra Billie og gutta.

Og, - om noen skulle lure, - ryktene sier at Billie og Jonas nå er forlovet.

Du kan høre albumet på Tidal eller Spotify

Etter å ha hørt albumet, så kan du kjøpe vinylplata her