2017. Braveheart.
BH201701
|
Om jeg skal tro det jeg
tilfeldigvis hørte på radio for en stund siden, så er skrivesperre årsaken til
at vi ikke har hørt noe til Billie Van på en stund.
Det er vel ca fire år siden
debutalbumet fikk plass i hylla mi. Jeg
husker ikke hvor jeg oppdaga Billie Van, men jeg mistenker at det var en
gjesteopptreden i et eller annet TV-program.
Jeg husker også at hennes kjæreste Jonas Alaska, som jeg for øvrig har
vært fan av lenge, var gjest i det samme programmet. Jeg likte det jeg hørte, og som uhelbredelig
platesamler, så bestilte jeg plate sporenstreks.
For ikke lenge siden så dukket duoen opp på skjermen igjen. Eller skal jeg
si trioen, - for denne gang var også parets gode venn Mikhael Paskalev med da
de gjestet nok et TV-program for noen uker siden.
Når tre slike talentfulle
musikere møtes, Ja, da blir det flott musikk.
Denne gangen forventet jeg en
lys og lett plate fra Billie Van, eller Merete Pascual som hun egentlig heter. Men artistnavnet hun har tatt klinger godt
det. Og i det internasjonale markedet kan kanskje uttalen av navnet Merete by
på visse problemer. Tenk deg en
amerikaner si dette, eller en danske.
Men jeg skal si at jeg ble
temmelig overraska, da jenta begynner å synge, og første låta handler om brudd
og tap. «Hva i alle…» tenker jeg, «har
det vært et brudd på privaten»? Jeg
leser jo ikke sladreblader lenger, så
jeg har i tilfelle ikke fått det med meg. Ikke for det, - jeg tviler på at dette paret
ville stilt opp i denne type blader og annonsert sitt brudd om så skulle være
tilfelle.
I en sangtekst behøver ikke den personlige pronomen «I» nødvendigvis være artisten selv.
Ifølge Billie har hun skrevet om sine venners brudd.
Jeg mistenker at Billie har
ønsket å gi oss en sensommer/høstplate. Og høsten skal jo være litt mørk, og
kanskje litt trist. Men det er også en
fin årstid for trøst og ettertanke.
Jeg kommer til å spille
denne skiva mye utover høsten. Jeg liker
at album har tema som gjør at tittelen på albumet ikke er helt meningsløs. Samtidig digger jeg at Billie fremstår som en
hardtslående og sterk jente. Musikken hennes er så helhetlig. Det morsomme er
at stemmen hennes varierer fra partier hvor den gir oss en ørliten country-knekk
til symfoniske partier hvor jeg aner noen toner som ligner på en annen sterk
norsk artist, nemlig Susanne Sundfør.
Slik jeg ser det, så er
trioen Billie, Jonas og Mikhael et sterkt lag.
De kjenner hverandre godt. Har
samme bakgrunn fra LIPA (Liverpool Institute for Performing Arts) eller Paul
McCartney-skolen som vi ofte kaller den.
De spiller i hverandres band.
Gutta produserer dette albumet, og de har startet plateselskapet
«Braveheart» sammen.
Som musikkelskere og
platekjøpere kan vi glede oss til mye fin musikk fra Billie og gutta.
Og, - om noen skulle lure, -
ryktene sier at Billie og Jonas nå er forlovet.
Etter å ha hørt albumet, så
kan du kjøpe vinylplata her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar