SPLITTER NY VINYL: DA VINCI – AMBITION ROCKS

2017.  Voices Of Wonder ‎– VOW224LP

Fra tigernet.no:.

Med utgivelsen av "Ambition Rocks", deres første album på 25 år, og med en ny serie, returnerer AOR & Classic Rock-bandet Da Vinci med helt nye sanger. Gruppen ble dannet i Norge tilbake i 1986, og etter en kort runde med demoer, fikk bandet en plateavtale med Polygram Norway og utgav debutalbum året etter. Ser tilbake på den norske melodiske steinen på 80-tallet, var en av bandene som ga et stort inntrykk, utvilsomt Oslos Da Vinci. Da Vinci spilte så mye radioopptak og kartlegge nasjonalt i samme liga som Return, Stage Dolls og TNT, utgav to album, "Da Vinci" og "Back in Business" og en enkelt på 91 "Er ikke uten farvel / skyld det på radioen ". Deres største treff var "Forever in My Heart" og "Tarquinia" fra det første albumet; og "Call Me a Liar" og "9 & 10" fra "Back in Business". DaVinci var på turné hele tiden fra 86 til 92 og hadde over 600 forestillinger i Norge. De spilte også som støtte for Status Quo på deres Christmas Remedy-tur i 1989 i Storbritannia sammen med Ole Evenrude. De siste konsertene var to konserter på Wembley Arena. De splittet seg i 93, men Selboskar, Westlie og Aass fortsatte å skrive sanger sammen i noen år. Noen av disse demosangene ble ulovlig utgitt i Europa. Jarle Måløy flyttet til Nord-Norge. Bjørn Boge startet Street Legal sammen med Bjørn Olav Lauvdal og Selboskar var i bandet på nøkler flere år. Gunnar Westlie dannet sitt eget band, kalt Tjugods, og Lars Aass begynte å jobbe som sangskriver på Waterfall Productions. I 2004 begynte Selboskar og Westlie å skrive AOR-sanger sammen igjen og dannet Eidsivating med trommeslageren fra Angels son, Geir Digernes, og etter noen år med mange sanger og forskjellige medlemmer, endte dette prosjektet i dagens Da Vinci.

"Ambition Rocks" ble produsert av Sverre E Henriksen og DaVinci; trommer innspilt i Oslo på Klang Studios med Johnny Skalleberg. Albumet ble blandet av Sverre E Henriksen i hangar 7 og mestret av Nick Terry. Kunstverk og videoer av Dag Selboskar.

Min kommentar:

Jezz, - de er tilbake.  Gutta som jeg oppdaga litt seinere enn de aller fleste. 

Det er faktisk mer enn  30 år siden bandet ble starta, og ca 25 år siden forrige album.  Men som sagt i tidligere blogginnlegg så var jeg litt seint ute med å oppdage Da Vinci.  

Det var en venninne som ga meg en hjemmebrent cd, og dermed var det gjort.  Dette skjedde rundt år 2000.  En tid som for min del var preget av den del utfordringer.  Jeg husker derfor at jeg spilte Da Vinci cd-en i bilen mens jeg kjørte lange turer, bl.a. for å få ut en del aggresjon.  Jeg skrudde volumet på max og lot det stå til.

Nå er jeg ikke så sinna lenger.  Jeg har blitt eldre og sikkert mere kontrollert.  Og etter det jeg kan høre så har også gutta i Da Vinci blitt litt snillere.  For mine ører fremstår musikken mere melodisk enn tidligere.  Det behøver ikke har med alder å gjøre. 

Årsaken kan være at bandet har delvis nytt mannskap.  Men heldigvis er Gunnar Westlies gitar tilstede.  Den er lett å kjenne igjen, og for min del er den selve fotavtrykket til bandet. Og organisten er slett ikke borte han heller.

Jeg har tidligere sammenlignet bandet litt med Europe.  Men for all del, det kan ha noe med åttitallets puddelhår å gjøre. 

Nå er puddelhåret borte  (ja, ikke helt da), og jeg får i dag flere assosiasjoner til Toto enn til Europe.  Og det er utelukkende positivt ment fra min side.

Det eneste ønsket jeg har sånn på tampen er at det ikke går 25 år til neste album.

Vinylutgaven ligger i et vakkert utbrettscover.  Tekstene er trykket på coveret. 

  

Du kan høre albumet på Tidal og Spotify

Her kan du kjøpe albumet som vinyl og cd.