Da er det årets norske MGP
finale unnagjort, og vinneren ble ….
Aleksander Rybak.
Det er bare å gratulere!
Og om kveldens deltakelse av
utenlandske stemmegivere er representativt for det vi vil oppleve i Lisboa i
mai, -
ja, da ser det absolutt lovende ut for Norge. For vår felespiller er faktisk så populær i
landene østover at han faktisk kan sørge for at Norge og Nrk må arrangere neste
års finale.
Det er rart hvor annerledes en
låt kan være på et youtubeklipp enn på Spectrums scene. Den låta jeg ble mest skuffet over var
faktisk Ida Maria. Det var et eller
annen som ikke stemte. Jeg skylder litt på
det tekniske. Eller kanskje Ida Maria
ikke passer til dette formatet.
Ellers kom mine favoritter
temmelig høyt. De fire artistene som sto igjen var ingen overraskelse. Og når Rebecca
da står igjen mot Rybak i gullfinalen.
Ja, da blir det litt rått parti.
Men «Fy Flate» som den jenta kan synge.
Som jeg nevnte i innlegget rett etter at videoene ble lagt ut. Rebecca minner om Celine Dion. Jeg håper inderlig av noen tar vare på denne jenta. Hun kan nå langt.
Og så Rybak da, - hva skal
jeg si. Han er så musikalsk at det er
nesten nifst. I tillegg er han så jordnær, ujålete og trivelig av jeg kunne
gjerne adoptert han. Og i kveld
imponerte han virkelig med sitt sceneshow.
Det er bare en ting å
si: Lykke til i Lisboa, Aleksander.
Innlegg fra januar, da årets deltakere ble presenttert.
Da har det gått et år igjen, og vi er klar for TV-programmet som publikum elsker å hate. Jeg er musikkinteressert, og tør faktisk å innrømme at jeg har fulgt med på Melodi Grand Prix siden tidlig på sekstitallet. Interessen dalte nok litt utover på nittitallet når det gjelder den internasjonale finalen. Men jeg har alltid fulgt den norske utvelgelsen og finalen med stor interesse. Og jeg gleder meg over at kvaliteten på showet og låtene har blitt bedre og bedre de siste årene.
Da har det gått et år igjen, og vi er klar for TV-programmet som publikum elsker å hate. Jeg er musikkinteressert, og tør faktisk å innrømme at jeg har fulgt med på Melodi Grand Prix siden tidlig på sekstitallet. Interessen dalte nok litt utover på nittitallet når det gjelder den internasjonale finalen. Men jeg har alltid fulgt den norske utvelgelsen og finalen med stor interesse. Og jeg gleder meg over at kvaliteten på showet og låtene har blitt bedre og bedre de siste årene.
For tredje år på rad
er det satt rekord i antall innsendte bidrag.
I år stoppet telleren på snaut 1200 låter da fristen gikk ut.
Årets norske finale er den 56. i rekken. Finalen arrangeres i Oslo Spektrum lørdag 10.mars 2018. Også i år kåres vinneren av seere/publikum, samt en internasjonal jurygruppe.
Her er en
presentasjon av årets artister og melodier:
Alejandro Fuentes: «Tengo Otra»
Bortsett fra Guri Schanckes vinnermelodi «Ven A Bailar Conmigo» fra 2007 har det ikke vært mye spansk i norske MGP finaler. Er det spansken som skal gjøre susen i år? Tja, jeg vet ikke., Idol-Alejandro synger jo bra, men han virker litt sjenert så jeg er spent på sceneopptreden hans. Om denne låta skal sanke poeng så kreves det virkelig at den spanske sangeren byr på seg selv. Det holder ikke med et dusin dansere på scenen, Alejandro må danse selv. Jeg ser at en del nettsteder allerede har utropt denne låten til årets taper. Jeg syns låten er fin jeg , men den er krevende. Her i Norge kan den samle litt poeng fra Iglesias-fansen, og fra Alejandrs egne fans da, om de ikke har glemt han. Uansett hvordan det går så håper jeg på et comeback av dyktige Fuentes.
Aleksander Walmann: «Talk to the Hand»
Aleksander har vi
blitt godt kjent med i året som har gått.
Han representerte Norge i Eurovisjonsfinalen 2017, og kom hjem med en
hederlig tiendeplass. Senere har vi
fulgt han i Nrks Stjernekamp hvor han imponerte mange.
Dette er en morsom
uptempo låt med morsomme anslag på bassen.
Jeg spår at denne
kommer høyt. En av mine
favoritter.
Alexander Rybak:
«That's How You Write A Song»
Aleksander Rydak
behøver vel ingen nærmere presentasjon.
Om artisten er stor i Norge, så er han Megastor i Russland og andre
land mot øst.
Det er nå faktisk
hele 9 år siden Aleksander vant den inter-nasjonale finalen med den høyeste
poengsum som noen gang er oppnådd i Eurovision sammenheng. Låten er morsom, og om den bare kommer seg
videre fra den norske finalen, så kan den nå langt. Men jeg er litt usikker på hvordan det
norske publikum vil reagere på denne.
Det er en litt sånn enten – eller melodi.
Jeg for min del
likte den slett ikke første gang jeg hørte den, men etter å ha spilt den sånn 8
– 10 ganger, så digger jeg den. Jeg tror også jeg har fattet hva den ekstremt musikalske Rybak vil si med
låta.
Charla K: «Stop the Music»
Charla K heter
egentlig Charlotte Kjær og kommer fra Tønsberg.
Vi TV-slaver har sett jenta før,
da som medlem i gruppa Shackles som deltok i X-faktor i 2009. Charla har deltatt i MGP tidligere.
I dag bor Charla K i
Stockholm hvor hun bl.a. samarbeider med Per Gessle som vi kjenner godt fra
band som Gyllene Tider og Roxette.
Ettersom Gessle har bidratt på denne låten, så hadde jeg skyhøye
forventninger. Og låten begynner
lovende, men den kommer liksom aldri i gang.
Det første verset fram til ca ett minutt er så fint, men jeg mister litt
interessen ved refrenget. Jeg synes
faktisk den blir litt kjedelig. Men en
ting er positivt; - Melodien setter seg lett, og låten vokser litt på hver
gjennomspilling.
Ida Maria: «Scandilove»
Da jeg hørte at Ida
Maria skulle delta i årets MGP, utropte jeg henne til vinner lenge før jeg
hørte låta. Men du verden så overraska jeg ble da jeg hørte «Scandilove» første
gang. Den starter veldig sukkersøkk til Ida Maria å være, men heldigvis får vi noen ruftsete partier etter hvert. Og etter noen gjennomhøringer så sitter låta. Jeg liker den bare bedre og bedre. Og uansett hvordan det går i MGP så vil dette
bli en låt vi får høre mye framover. Ser for
meg at Ida Maria serverer en adskillig råere versjon på Rootsen i sommer.
Mye mulig at denne
er vinneren. Uansett, - Dette kan komme
til å bli en flott partylåt.
NICOLINE: «Light Me Up»
Nicoline kjenner vi
fra The Voice og Stjernekamp hvor hun kom helt til finalen i begge
programmer. Denne dama har faktisk
deltatt i den intenasjonale finalen i Eurovision to ganger allerede. Som
kordame for Margaret Berger I 2013 og for Agnete Johnsen i 2016.
Jeg er litt usikker
på denne låten. Har hørt den flere
ganger nå, men får ikke helt tak i den. Den er periodevis litt masete. Men Nicoline synger bra som alltid. Ofte kommer denne type låter høyt.
Rebecca: «Who We Are»
Oslo jenta Rebecca
Thorsen var et fullstendig ubeskrevet blad for meg. Men jeg ser jo at dette er
ei jente med rutine til tross for sin unge alder. Hun er vinner av P3 Urørt U16, har vært
oppvarmingsartist for ikke ukjente Isac Elliot og Donkeyboy. Videre har hun
opptrådt på store arrangementer som f.eks. VM i skiskyting i Oslo.
Hvor den tidligere
vinneren av norsk MGP har hørt denne jenta vet jeg ikke, men det er Kjetil
Mørland som har gitt henne denne melodien.
En sterk balladelignende sak hvor Rebeccas stemme kommer til sin
rett. I perioder ligner hun voldsomt på
Celine Dion, uten at jeg skal bruke det mot henne. Jeg er ganske spent på hvordan denne låten
vil hevde seg i konkurransen.
Stella og Alexandra: «You Got Me»
Ååå, så hyggelig å
se og høre Stella Mwangi igjen. Jeg har
likt den jenta helt siden "Haba Haba".
Åleksandra kjenner
jeg ikke noe til, bortsett fra at jeg har lest et sted at hun har samarbeidet
med Alan Walker. Men jeg hører jo fort
at dama kan å synge. Stemmen hennes
minner meg faktisk litt om første gang jeg hørte selveste Silya Nymoen i
Flåklypamelodien fra tidlig på nittitallet.
Stella rapper som
bare hun kan, og sammen så skaper disse to jentene en magi, som jeg inderlig
håper vil komme fram på scenen.
Dette er en melodi
som virkelig vokser ved hver eneste gjennomspilling
Tom Hugo: «I Like, I Like, I Like»
Tom Hugo Hermansen
fra Kristiansand er et ukjent navn for meg.
Men jeg ser jo at han ikke er noen nybegynner i faget. Denne karen har oppnådd en viss suksess både
her hjemme og i land som Tyskland og Japan.
Jeg må vel være så
ærlig å si at dette ikke er min favoritt.
Men det behøver ikke å være et dårlig tegn. I fjor så var jeg slettes ikke så begeistret
for vinnermelodien, så ut fra min musikksmak så kan det faktisk gå veien for
Tom Hugo.
Men si meg en
ting; Er ikke denne temmelig lik Justin
Tim-berlakes «Can’t stop the music»? Jeg
bare spør?
Vidar Villa: «Moren din»
Dette er låta som
har fått absolutt mest omtale før den norske finalen. Og det er IKKE bare fordi det er eneste låta
med norsk tekst.
Temaet i låten er
populært for tiden. Den lages filmer og
TV-serier, og skrives bøker om unge gutters forelskelse i voksne damer. Og hvem
er vel bedre til å spille den voksne dama enn Mia Gundersen. En frekk og fornøyelig video til en låt med
et temmelig aktuelt tema. Dette er jo en
gladlåt. Jeg lurer på om de har en
engelsk tekst på lager i tilfelle dette er låten som skal representere Norge i
Eurovi-sjonsfinalen.
Hvem vet, - dette kan jo gå veien. Denne type låter slår jo an her hjemme. Og midt oppi all galskapen så oppdager jeg at
gutten kan jo virkelig å synge,
P.S. For mange jenter kan det være hyggelig med et gjensyn med Jonas fra Idol
Tidligere blogginnlegg om MGP og ESC.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar