FRA PLATEHYLLA: JOHANNES KLEPPEVIK – TRAMP OG TRALL

1977. EMI ‎– 8C 062-37356

Prosjekt  «vinyl til frokost»

Johannes Kleppevik (1947 – 2001) , eller «Kystens Trubadur» som har også ble kalt ble født på Sotra. Ryktene sier at han skrev tekster alltid og overalt.  Dette var jo lenge før man hadde tilgang til mobiltelefonens «Notebook», så om han ikke hadde papir tilgjengelig, så skrev han på det som måtte være tilgjengelig, som f.eks bordbiter og trefliser.  Har hørt en historie om en gang han fikk inspirasjon til en tekst mens han befant seg om bord i båten.  Han hadde tilfeldigvis en merkepenn i baklomma. Versene ble skrevet på hans hvite T-skjorte.

Ifølge Bård Oses bok «100 Beste Rockeplater Fra Bergen» så fantes det på mange måter to versjoner av Johannes Kleppevik.  Den ene var kystens trudadur som satt i naustet sitt langt det ute på Sotra og skrev seg inn i norsk musikkhistorie med noen av de flotteste sangene som er laget – uansett sjanger.  Den andre var den litt ustyrlige karen som fant på de rareste ting i byen – så som nodkast på Vågen midt under Melodi Grand Prix i 1986.  Den internasjonale finalen ble josom kjent arrangert i nettopp Bergen dette året etter at Bobbysocks hadde satt landet på hode .

da de vant en internasjonale finalen året før.

«Tramp &Trall» er Kleppeviks andre album. Tre år etter kom «Tramp & Trall II».  Disse albumene ble reutgitt på nittitallet.  Men det skulle vise seg at artisten var slett ikke interessert i å la seg intevjuve da albumene skulle relanseres.  For hver gang radioreporteren fikk beskjed om at Kleppevik var klar, så klarte han artisten å stikke av så fort han fikk øye på en mikrofon .

Beviset på at Johannes kunne skrive hvor som helst og når som helst er bevist på plateomslagene.  Der opplyserer han gjerne om hvor og når tekstene er skrevet, eller påbegynt. Det kan være, i båten, på hotellrom, på hybler i inn- og utland.  Ja, til og med på psykiatrisk sykehus hvor Kleppevik jobbet som nattevakt i en periode. Det sies at han ofte gledet pasientene med sine nyskrevne låter.

Men de aller fleste sangene ble skrevet i naustet.  Gode samarbeidspartnere var Olaf Stølsvik og Dag Lindebjerg. Sistnevnte godt kjent fra Nrk.  Han sto visst for det meste for kvalitetsikring gjennom å teste låtene på publikum ved å presentere dem på radio.

En sildekasse skulle bli Kleppeviks varemerke ved en tilfeldighet.  Alle som har fosøkt å sitte og spille gitar, vet at man trenger å ha det ene låret litt høyere enn det andre for å holde gitaren stødig.

I naustet til Johannes sto det en dag tilfeldigvis en sildekasse. Denne ga også god lyd når artisten trampen takten på den. Så da ble sildekassen med som et varemerke.  Ja, til og ble til Amerika ble sildekassen (og lukta) med.

Jeg har jo hørt mange av låtene fra denne LP’en på radio opp gjennom årene.  Jeg er særlig glad i «Oldefar». Den visa har en tekst som får meg til å tenke på min egen oldefar.  Det var nok liten forskjell på fiskerbonden uansett om han bodde på Vestlandet eller på Helgelandskysten.  De var slitere som jobba og sleit for å skaffe det mest nødvendige til sin familie.

Johannes Kleppevik hadde stor respekt for kystkulturen og folkket som har levd før oss. Det viser først og fremst tekstene hans, men også hans arbeide for øvrig.

For å hedre artisten for hans arbeide opprettet Sparebanken Vest i 2002 Johannes Kleppeviks minnefond. Stiftelsen deler hvert år ut en pris til personer, lag eller organisasjoner som fremmer kystkulturen i Hordaland.

Dette var et hyggelig gjenhør.  Lenge siden jeg har spilt en Kleppevik plate.

Du kan høre musikken på Spotify