 |
2017. Apollon Records: PROG – ARP009LP
|
Fra
Bigdipper.no:
Trønderne
i Arabs in Aspic blir bare bedre og bedre for hvert album, i en allerede sterk
prog-høst leverer de nå et stykke arbeid som vil få skjegget ditt til å vibrere!
Bandet
er mer enn inspirert av 70-tallsversjonene av band som Black Sabbath, Uriah
Heep, Pink Floyd og King Crimson og de ville slett ikke vært out of place på
Ragnarock eller Kalvøya for noen tiår siden. Med sin analoge instrumentering,
rhodes, mellotron, hammond, space echo og rørforsterkere skaper de klassisk og
feit rock med stadige uventede vendinger. Nå har de også fått det vokalmessige
mer på plass, på dette som vi ikke vil nøle med å kalle deres beste album
hittil. Gjennom 3 langstrakte låter blir vi med Arabs in Aspic via det drøyt 12
minutter lange tittelsporet "Syndenes Magi" videre ned i "Mørket
2 og 3" på henholdsvis 9 og 20 minutter. Man glemmer tid og rom, det er
bare helt latterlig fett. Om du bare har den ringeste interesse for 70-talls
tungrock, prog og psykedelia anbefaler vi deg å sporenstreks sjekke ut Syndenes
Magi!
Min
kommentar:
Tro det
eller ei, men jeg har rett og slett glemt at jeg hadde kjøpt denne skiva. Den kom i en pakke med flere plater og det
kan være at jeg var litt i ryddemodus akkurat da, for dette albumet ble rett og
slett satt rett inn i hylla, og dermed var det glemt. – Helt til i dag.
Jeg
samler nå kun på norsk musikk etter at min platesamling ble for stor for min
ringe bolig. Om jeg har en favorittsjanger, så er det selvfølgelig rock, med
progrock som absolutt favoritt. Og i
denne sjangeren finnes det ganske mange norske band. Mange tenker da kanskje tilbake til
syttitallet på band som Aunt Mary, Junipher Greene, Høst, Ruphus og mange mange
flere. Men heldigvis så dukker det stadig
opp nyere norske band innen denne sjangeren.
Arabs in
Aspic ble dannet I Trondheim ca 1997.
Det første albumet (Progeria) kom i 2003. Dere kan lese mer om bandet som har både en
skihopper og brønnøyværingen som medlemmer i mitt blogginnleg om albumet.
Jeg har
nå fem av bandets album i hylla. Det ene
er en samleplate. Denne ble
utgitt i 2011 og inneholde bandets to første album, "Progeria",2003 og "Far Out In
Aradabia",2004.
Dagens
besetning er:
Jostein
Smeby, vokal , gitar
Eskil
Nyhus, trommer , perkusjon
Stig
Kvam-Jørgensen, keyboard, vokal
Erik
Paulsen, bass,vokal
I
tillegg har bandet med seg et par gjestemusikere:
Alessandro
Elide, perkusjon
Halvor
Viken Holan, fiolin
Lp’en
ligger i et nydelig utbrettscover. De
nydelige tegningene er gjort av Julia Proszowska Lund.
Når jeg så blar opp, så finner jeg tekster og
info om mannskap og utgivelse, i tillegg til foto.
Denne
gangen har jeg valgt å kjøpe vinyl i den svarte utgaven. Den finnes også i rød (200 ex) og blå
(300ex) vinyl.
Albumet
består av kun 3 låter. Jeg er særlig begeistret for «Mørket Pt 3» Denne låten fyller hele B-siden og gir meg
vel 20 minutter med nydelig norsk progrock.
Platebutikken lover at musikken på dette albumet skal få "skjegget til å vibrere". Eeh vel, akkurat det vil jeg ikke kommentere. Men trommehinnene derimot, de vibrerer akkurat så mye som jeg liker.
Tidligere
har bandet gitt oss en lett blanding av tekster på engelsk og norsk. På denne skiva synger gutta kun på norsk. Det liker jeg svært godt. Ikke nødvendigvis fordi tekstene blir
bedre. Men jeg synes for det første at
det er modig gjort. Det kreves mer når
de framfører tekstene på norsk. Jeg vet
ikke hvordan det er med dere, men jeg lytter alltid litt ekstra når låtene har
norsk tekst. Det blir litt mere nakent og sårbart. Dette kommer kanskje særlig
fram i låt nr 2 på side 1 som har tittelen «Mørket Pt 2».
Etter nå
å ha hørt gjennom albumet mange ganger, så føler jeg at dette er det beste
albumet, - så langt, fra Arabs in Aspic. Selv om det er få låter, så byr de på
mye variasjon. Her får vi melankoli og
knallharde riff. I perioder blir jeg
tatt med tilbake til syttitallet, en tid hvor det er godt å være. O det vet jeg, fordi jeg har vært der.
Ettersom jeg
digger at band våger å synge på norsk, så vil jeg gi et stort plusspoeng i håp
om at bandet fortsetter å gi oss norske tekster.
Jeg
hadde følelsen av at produksjonen på dette albumet hadde bevisst gjort vokalen
tydeligere slik at vi som lyttere skulle
oppfatte teksten bedre. Først tenkte jeg at jeg hørte teksten så godt rett og
slett fordi bandet sang på norsk. Men nå
har jeg spilt et par av bandets tidligere låter med engelsk. Og det er tydelig
forskjell i hvordan vokalen låter. Tøft og igjen, modig gjort. Jeg digger det!
Om du
allede er fan av Arabs in Aspic, så er jeg ganske sikker på at du vil fortsette
med det etter å ha hørt dette albumet.
Og om du ennå ikke har hørt gutta, så vil jeg anbefale at du låner bort
ører og hjerte noen minutter og klikker deg inn på Spotify eller Youtube.
Om du, som meg liker gamle storheter fra
progrocksjangeren, så vil ganske sikkert også du glede deg over at vi har et så
fantastisk band i Norge, - og Trondheim.
Du han
høre albumet på Spotify
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar