søndag 28. oktober 2018

DAGENS BOK: HELENA VON ZWEIGBERGK – DET GUD IKKE SÅ







Fra nlb.no:
En innsatt i et kvinnefengsel har begått en udåd som er så besynderlig makaber at de andre fangene vender seg mot henne. Den eneste som oppnår kontakt med henne er fengselspresten, Ingrid, som blir besatt av å finne ut mer om kvinnen. Ingrid går inn i en virkelighet som fortoner seg som et skremmende mørke, et mørke som truer alt hun holder for sant.
En innsatt i et kvinnefengsel har begått en udåd som er så besynderlig makaber at de andre fangene vender seg mot henne. Den eneste som oppnår kontakt med henne er fengselspresten, Ingrid, som blir besatt av å finne ut mer om kvinnen. Ingrid går inn i en virkelighet som fortoner seg som et skremmende mørke, et mørke som truer alt hun holder for sant.


Min kommentar:

Jeg har hørt lydbok fra nlb.no.  8 t 16 min

Dette var et hyggelig møte med en gammel bekjent, nemlig fengselspresten Ingrid.  Jeg kjøpte boka da den kom ut for sånn ca 15 år siden.  Jeg husker at jeg likte den svært godt den gang.  Derfor var jeg litt spent da jeg fikk to lydbøker fra nlb, hvor «Det Gud ikke så» var den ene.

Dette er forfatterens to første bøker. Da den første boka kom ut, var lovordene mange.  Leserne likte svært godt at Helena presenterte en helt ny type hovedperson i fengselspresten Ingrid Carlberg.  Ingrid er prest i et kvinnefengsel.  Det er ikke så ofte at handlingen i en krimbok foregår inne i et kvinnefengsel.  Og leserne likte det de leste.

Og det gjorde også jeg.  Jeg gledet meg derfor til å møte fengselspresten Ingrid igjen. I starten er jeg ikke fullt så begeistret i 2018 som jeg var da jeg leste boka første gang.  

Jeg føler nå at jeg er litt urettferdig mot forfatteren Helena von Zweigbergk nå.  Jeg tror at hovedårsaken til at jeg føler at ikke denne boka svarer helt til forventningene nå er at denne boka har et helt annet tempo enn mye av det jeg har lest de senere år.  Det har vært mye heseblesende action med et spenningsnivå som kan gi hvem som helst hjertebank.

Kanskje denne boka burde ligget under en annen sjanger, da historien er mer drama enn krim.  Det er en helt annen spenning vi møter her.  Det er stor forskjell på å lese om en heseblesende jakt på en morder i forhold til denne historien hvor vi gjennom samtaler med en drapsdømt kvinne sakte men sikkert nærmer oss hva som egentlig skjedde den dagen hun utførte sine groteske drap.  Men det er jo en form for spenning i denne historien også.

Fengselspresten Ingrid er en uredd dame.  Men hun har en stor feil, som irriterer meg.  Hun snakker seg selv ned ved at hun gir seg selv karakteristikker som ikke pen nok, ufiks og sjuskete.  Om dette er et problem så er det i hvert fall et par ting hun kan gjøre noe med.

Så får vi se da om Ingrid fikser seg litt til neste bok.  Kanskje hun da kan finne kjærligheten.  Hun viser stadig  til at hun savner noen å dele livet med. Tror Ingrig ville hatt godt av en kjæreste.
Har vi ikke alle det?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar