FRA PLATEHYLLA: MADS ERIKSEN – STORYTELLER

1991.  CNR Records ‎– MELP 9110

Prosjekt  «vinyl til frokost»

Enhver musikkinteressert med øre og hjerte for gitarbasert rock har oppdaget Bergenseren Mads Eriksen.  Jeg har digga mannen i nærmere 30 år.  Ja, helt siden første skiva «Journey» kom ut i 1990.  Det skulle gå noen år før jeg fikk oppleve denne fantastiske gitaristen «live». Jeg husker at det var på Rockefeller tidlig på 2000-tallet en gang, muligens i 2004.

Dette var en konsert hvor han spilte sammen med Chris Thompson.  Ja, du vet, - han fra Manfred Man’s Earth Band. En fantastisk opplevelse.

Mads Eriksen er for mange «han ukjente» i gruppa N3. Jeg ble litt paff da jeg for en tid tilbake snakket om nettopp N3 med en musikkinteressert venn.  Han kjente selvfølgelig til de to andre medlemmene, Terje Rypdal og Ronnie Le Tekrø.  Men Mads Eriksen, Nei, - han var fullstendig ukjent for vedkommende.  I frykt for å virke belærende måtte jeg da fortelle at Hr. Eriksen er en av  Norges aller beste gitarister.  

På slutten av åttitallet ble en kassett med Eriksens musikk delt ut til bransjefolk i USA.  Og som alltid, når musikken er god nok, så får den oppmerksomhet.

I januarutgaven/1989 av musikkbladet Guitars Players  ble Mads omtalt i svært rosende ordelag. Journalisten var meget begeistret for den norske gitaristen.

Nå skulle en tro at det gjaldt det å komme deg over "Dammen", og forsøke å oppnå suksess før amerikanerne hadde glemt han.  

Og det lyktes Mads Eriksen med, selv om han drøyde noen år før han dro vestover.  Men amerikanerne likte musikken hans, og applausen runget under og etter hans konserter.  

Ifølge Bård Oses bok om Bergens 100 rockeplater, så fikk Mads Eriksen et godt bevis på sin suksess.  Etter en konsert i Los Angeles kom manageren bort til Mads og sa at det var noen som ville snakke med han.  Og den noen var ingen ringere enn selveste Nancy Sinatra. – Tenk det. Pressen var tilstede, og bilder ble tatt.  Det må ha vært et stort øyeblikk for den unge bergenseren.

Dette er et svært variert album.  Vi får gnistrende gitarrock med saftige riff som røsker litt i trommehinnene.  Men vi får også servert nydelig jazz.

Jeg er usikker på om jeg noen gang har spilt denne LP-en.  Jeg kjøpte Eriksens plater på cd etter hvert som de kom ut på nittitallet. LP’en er kjøpt etter at jeg tok opp igjen vinylsamlingen for noen år siden.

Det gleder meg at musikken fremdeles låter bra.

Du kan høre albumet «Storyteller» på Spotify