SPLITTER NY VINYL: THE DEVIL AND THE ALMIGHTY BLUES – II.

2017, Blues For The Red Sun ‎– BFTRSLP 009

Dette er den vanskelige andreskiva fra bandet.  Men det låter ikke det spor vanskelig.  «The Devil and The Almighty Blues» har nå en gang for alle gjort disse ordene til skamme.

Som jeg nevnte da jeg tok for meg førsteskiva her om dagen, så er dette et band for alle oss som digga den gode rocken vi hadde på syttitallet.  Musikkformen har holdt seg i mer enn førti år, men det er mest takket være eldre herrer som aldri har slutta å spille.  De har gått på scenen uansett.  Litt tynnere i håret, litt dårligere til beins, og kanskje litt problemer med både hørsel og balanse.  Gutta har spilt.  Og vi som har digga denne musikken, vi har spilt gamle plater og møtt opp på konsertene med våre gamle helter.  Men det er ikke til å komme fra at vi av og til har vært bekymret, etter hvert som våre gamle helter ikke orker mer.

Det er derfor så gledelig når man oppdager at band som «The Devil and The Almighty Blues» kan ta arven videre.  Ikke bare er de seriøse og dyktige musikere.  De er også norske.

Gutta i bandet kommer fra band som The Dogs, The Good The Bad & The Zugly, Indikation, Goo På gitar har de med kritikerroste Torgeir Waldemar.

Med det første albumet så friskt i minne, så var det ekstra morsomt å spille album nummer to bare et par dager etter.

Og jeg sier det med en gang.  Det er bare å gi seg over. Jeg var begeistret da jeg hørte den forrige skiva, men nå så er jeg overbegeistret.  Jeg har alltid digga lange låter, og på denne skiva er åpningslåta hele 10 minutter. Ingen låter er under 5 minutter.  Herlig!

Jeg er så inderlig glad for at min gode vinylvenn Robert Dyrnes, for øvrig mannen bak labelen «Blues for the red sun», gjorde meg oppmerksom på denne utgivelsen.  Det gjorde at jeg fikk bestilt så tidlig at jeg fikk den hvite vinylutgaven.  Den finnes det bare 100 eks av.

Hvit vinyl

Vinylen ligger i et nydelig utbrettscover.  I lyse farver på denne utgaven.  Kanskje er det litt symbolsk.  Musikken på dette albumet er kanskje ikke fullt så mørk spm på førsteskiva.  Men slapp av, -  Du får fremdeles den tunge stonerocken og mørke bluesen.

Hør og nyt, folkens.

Jeg håper inderlig at jeg får oppleve dette bandet live en gang,  aller helst på «Rootfestivalen» her i Brønnøysund.

Blogginnlegget om førsteskiva finner du her

Du kan høre musikken på  Tidal,  Wimp  og  Spotify.

Her kan du kjøpe albumet  som  vinyl  og  cd