SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: ARABS IN ASPIC -- SYNDENES MAGI

2017.  Apollon Records: PROG ‎– ARP009LP

Fra Bigdipper.no:

Trønderne i Arabs in Aspic blir bare bedre og bedre for hvert album, i en allerede sterk prog-høst leverer de nå et stykke arbeid som vil få skjegget ditt til å vibrere!

Bandet er mer enn inspirert av 70-tallsversjonene av band som Black Sabbath, Uriah Heep, Pink Floyd og King Crimson og de ville slett ikke vært out of place på Ragnarock eller Kalvøya for noen tiår siden. Med sin analoge instrumentering, rhodes, mellotron, hammond, space echo og rørforsterkere skaper de klassisk og feit rock med stadige uventede vendinger. Nå har de også fått det vokalmessige mer på plass, på dette som vi ikke vil nøle med å kalle deres beste album hittil. Gjennom 3 langstrakte låter blir vi med Arabs in Aspic via det drøyt 12 minutter lange tittelsporet "Syndenes Magi" videre ned i "Mørket 2 og 3" på henholdsvis 9 og 20 minutter. Man glemmer tid og rom, det er bare helt latterlig fett. Om du bare har den ringeste interesse for 70-talls tungrock, prog og psykedelia anbefaler vi deg å sporenstreks sjekke ut Syndenes Magi!

Min kommentar:

Tro det eller ei, men jeg har rett og slett glemt at jeg hadde kjøpt denne skiva.  Den kom i en pakke med flere plater og det kan være at jeg var litt i ryddemodus akkurat da, for dette albumet ble rett og slett satt rett inn i hylla, og dermed var det glemt.  – Helt til i dag.

Jeg samler nå kun på norsk musikk etter at min platesamling ble for stor for min ringe bolig. Om jeg har en favorittsjanger, så er det selvfølgelig rock, med progrock som absolutt favoritt.  Og i denne sjangeren finnes det ganske mange norske band.  Mange tenker da kanskje tilbake til syttitallet på band som Aunt Mary, Junipher Greene, Høst, Ruphus og mange mange flere.  Men heldigvis så dukker det stadig opp nyere norske band innen denne sjangeren.

Arabs in Aspic ble dannet I Trondheim ca 1997.  Det første albumet (Progeria) kom i 2003.  Dere kan lese mer om bandet som har både en skihopper og brønnøyværingen som medlemmer i mitt blogginnleg om albumet.

Victim on your father’s agony

Jeg har nå fem av bandets album i hylla.  Det ene er en samleplate.  Denne ble utgitt i 2011 og inneholde bandets to første album, "Progeria",2003 og "Far Out In Aradabia",2004. 

Dagens besetning er:

Jostein Smeby, vokal , gitar

Eskil Nyhus, trommer , perkusjon

Stig Kvam-Jørgensen, keyboard, vokal

Erik Paulsen, bass,vokal

I tillegg har bandet med seg et par gjestemusikere:

Alessandro Elide, perkusjon

Halvor Viken Holan, fiolin

Lp’en ligger i et nydelig utbrettscover.  De nydelige tegningene er gjort av Julia Proszowska Lund.  

Når jeg så blar opp, så finner jeg tekster og info om mannskap og utgivelse, i tillegg til foto.

Denne gangen har jeg valgt å kjøpe vinyl i den svarte utgaven.  Den finnes også i rød (200 ex) og blå (300ex)  vinyl.

Albumet består av kun 3 låter. Jeg er særlig begeistret for «Mørket Pt 3»  Denne låten fyller hele B-siden og gir meg vel 20 minutter med nydelig norsk progrock.

Platebutikken lover at musikken på dette albumet skal få "skjegget til å vibrere".  Eeh vel, akkurat det vil jeg ikke kommentere.  Men trommehinnene derimot, de vibrerer akkurat så mye som jeg liker.

Tidligere har bandet gitt oss en lett blanding av tekster på engelsk og norsk.  På denne skiva synger gutta kun på norsk.  Det liker jeg svært godt.  Ikke nødvendigvis fordi tekstene blir bedre.  Men jeg synes for det første at det er modig gjort.  Det kreves mer når de framfører tekstene på norsk.  Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg lytter alltid litt ekstra når låtene har norsk tekst. Det blir litt mere nakent og sårbart. Dette kommer kanskje særlig fram i låt nr 2 på side 1 som har tittelen «Mørket Pt 2».

Etter nå å ha hørt gjennom albumet mange ganger, så føler jeg at dette er det beste albumet, - så langt, fra Arabs in Aspic. Selv om det er få låter, så byr de på mye variasjon.  Her får vi melankoli og knallharde riff.  I perioder blir jeg tatt med tilbake til syttitallet, en tid hvor det er godt å være. O det vet jeg, fordi jeg har vært der. 

Ettersom jeg digger at band våger å synge på norsk, så vil jeg gi et stort plusspoeng i håp om at bandet fortsetter å gi oss norske tekster.

Jeg hadde følelsen av at produksjonen på dette albumet hadde bevisst gjort vokalen tydeligere slik at  vi som lyttere skulle oppfatte teksten bedre. Først tenkte jeg at jeg hørte teksten så godt rett og slett fordi bandet sang på norsk.  Men nå har jeg spilt et par av bandets tidligere låter med engelsk. Og det er tydelig forskjell i hvordan vokalen låter.  Tøft og igjen, modig gjort. Jeg digger det!

Om du allede er fan av Arabs in Aspic, så er jeg ganske sikker på at du vil fortsette med det etter å ha hørt dette albumet.  Og om du ennå ikke har hørt gutta, så vil jeg anbefale at du låner bort ører og hjerte noen minutter og klikker deg inn på Spotify eller Youtube.   

Om du, som meg liker gamle storheter fra progrocksjangeren, så vil ganske sikkert også du glede deg over at vi har et så fantastisk band i Norge, - og Trondheim.

Du han høre albumet på Spotify