fredag 18. januar 2019

SPLITTER NY VINYL: KÅRE INDREHUS – LIVET PÅ LANDET



2019.  Taktløs Musikk.  KOM-TM0007


Fra bigdipper.no:
På sin tredje soloutgivelse Livet på landet serverer Kåre Indrehus oss personlige historier om utlengsel, landsbyliv, hundehold, kvinnfolk og vennskap. Både humor og alvor spiller vesentlige roller i de små fortellingene, og visepoeten synger om sin oppvekst på Sunnmøre, sine år i hovedstaden og om det å skulle etablere seg med kone og barn på Nøtterøy i Vestfold.
Utgivelsen er skrevet, arrangert, spilt og produsert av Indrehus selv. Kim Laland og Maria Ingrid Vosgraff Moro bidrar på kor, og Svein Erik Åmås (Audiofarm Studio) står for mastring.


Min kommentar:

Jeg ble introdusert for denne sunnmøringen for ganske nøyaktig et år siden da jeg fikk hans forrige album «Å synge med hjertet i halsen».  Etter å ha hørt de aller første tonene fra albumet skrev jeg følgende på min blogg "Kjerringrock"

- - "Men i alle dager?  Hva er dette??  I det Indrehus stemme treffer øregangene, så blir jeg rimelig overraska.  Ettersom jeg har fått med meg at Indrehus driver med visesang, så har jeg forventninger både til artisten og musikken. Jeg får vel høre en gitarspillende mann med en myk og var stemme, tenker jeg.  Spor nr 1 starter med nydelig gitarspill, men så kommer stemmen. Jeg blir nesten litt satt ut. Har jeg akkurat nå blitt introdusert for Norges Bob Dylan?
Dette kaller jeg stemme med egenart.  Ja, du vet en sånn stemme som man må venne seg litt til. Det tar ikke lang tid for min del." - - 

Nå har det gått et år.  Jeg har hørt det forrige albumet sikkert hundre ganger, og jeg har fått anledning til å «smuglytte» litt på låtene på dette nye albumet i noen uker før den selve slippdatoen.

I fjor så mente jeg at dette var en stemme man måtte venne seg til.  Ja, kanskje det.  Nå har jeg vent meg til Kåres stemme.  Jeg liker’n.  Men det låter fremdeles som en stemme med en god porsjon særpreg. Her forleden så tenkte jeg «Hvem kan jeg sammenligne Kåre Indrehus stemme med»?  Jeg kom ikke på noen som synger som Indrehus. Da snakker vi særpreg.  Javel, så har han ikke verdens mest klokkeklare røst.  Han er ingen ny Pavarotti.  Men det trenger vi ikke heller.  Det finnes nok av artister som går i andres forspor.  Men Kåre Indrehus er en sånn kar som går sine egne veier. 

Og det er nettopp det som gjør at, i hvert fall jeg, stopper opp og lytter. 

Og så er det tekstene da.  De fremstår så til de grader så direkte og ærlige at jeg mistenker at mye av det Indrehus skriver om er selvopplevd.  Jeg tror at dette er en kar som ser en sangtekst i nesten alle situasjoner han måtte komme opp i.  Han tar for seg livets små og store begivenheter.  Men alltid med like stor respekt og en passe porsjon humor.  Tekstene krydres med en klype lengsel, en knivsodd romantikk og en raus dose kjærlighet, før det smakes til med livsvisdom før det hele blandes og serveres i akkurat passe porsjoner. 
Det er imponerende at artisten gjør det meste selv.  Han har skrevet tekster, komponert musikken, spiller alle instrumenter, arrangerer, fremfører visene sine og har produsert dette albumet.

Han har hjelp på vokal av Maria Ingrid Vosgraff Moro og Kim Laland.  Jeg ble særlig imponert over Maria (Kåres kone).   Hun bidrar med sin vakre stemme på albumets tittelmelodi «Livet på landet».  Denne låta varer over syv minutter.

Tekstene på dette albumet handler mye om å flytte.  Artisten har selv flytta fra Sunnmøre til Oslo, fra Oslo og til Vestfold.  Det skjer noe med oss før, under og etter at vi har flyttet.  På forhånd så har vi en lengsel ut.  Særlig gjelder dette kanskje ungdom fra bygda, som kjenner en dragning mot noe større, gjerne en storby.  Men så opplever mange av oss at når vi har flyttet til byen, så lengter vi til noe annet, - gjerne ut på landet igjen, eller -  kanskje aller helst tilbake til hjembygda.

Jeg føler at dette er den røde tråden gjennom dette albumet.  Det kan høres sårt og trist ut at en del av tekstene handler om lengsel, men for meg er lengsel like mye knyttet til drømmer.  Og da har vi straks fått vendt det hele til noe positivt.

Denne plata er noe annerledes enn artistens forrige album. Jeg føler at det er litt mere alvorlig. Men humoren finnes, som i låta «Hund som hobby».  Her får vi nok et eksempel på artistens underfundige humor. Samtidig så inneholder teksten et budskap som bør tas på alvor. Det er mange som ønsker seg en hund.  Men det er mye å tenke gjennom før man anskaffer seg et nytt familiemedlem. 

For en stund siden oppdaget jeg en dame som stilte følgende spørsmål på et nettforum.  «Vi er en travel familie, som ønsker oss en hund.  Vi vil ha en passe stor hund som er lett å holde ren og som vi slipper å gå tur med.  Vi bor i byen så hunden kan heller ikke være ute alene».  Jeg håper virkelig at denne familien aldri får skaffet seg en hund. Her var det mye som ikke var tenkt gjennom.  De burde har hørt visa «Hund som hobby».

I dag, den 18.jan. blir albumet tilgjengelig på vinyl og  digitalt.
Vinylen finner du på Big Dipper.

Men vinylen følger tekstark, slik at du kan følge med på de flotte tekstene.
Som vinylentusiast anbefaler jeg selvfølgelig at du kjøper vinylutgaven.  Spill plata ofte, og du vil etter hvert oppdage en mann med en stemme og noen tekster som blir bedre og bedre for hver gjennomlytting
God fornøyelse!

Du kan høre albumet på Spotify.