lørdag 31. januar 2015

SPLITTER NY VINYL: RAZIKA – UT TIL DE ANDRE.


2015. K.Dahl Eftf. / Warner Music. 5054196366711






Fra Platekompaniet.no:
Tre år etter albumdebuten Program 91 (2011) er bergenskvartetten Razika tilbake med sin tredje fullengder. Et tøft år både privat og som band har resultert i deres sinteste plate - og den de selv er mest fornøyde med. Siden forrige utgivelse, Spellemann-nominerte På Vei Hjem fra 2013, har samtlige av bandmedlemmene vært gjennom brudd med kjærester. For et band som alltid har hentet tekstmateriale i forholdet til det motsatte kjønn, har det naturligvis påvirket de nye Låtene - mange av dem handler om oppbrudd, om å gjøre det slutt og å bryte ut av gamle mønstre.

Ut Til De Andre har også lydbildet tatt en litt annen retning. Ska-preget som tidligere har kjennetegnet Razika er bevisst tonet ned, mens de rufsete punkpop-røttene har fått større plass. Med unntak av vokalen er hele plata spilt inn live i studio, som sist med Yngve Sætre som produsent.



Min kommentar:
Det første som slår meg er at «Jøss, så sinte de høres ut». Da jeg så leste litt om albumet, så forstår jeg hvorfor. Det er tydelig at jentenes musikk påvirkes av deres privatliv. Og det er nettopp dette som gjør skiva så ekte. Dette er god, real, rå punkpop.


Jeg ser opp til disse jentene som klarer å være tro mot seg selv og sitt uttykk. Selv om det er en viss utvikling fra første til tredje album, så går det mere på utviklingen i jentene liv, alder og erfaring, og mindre på selve musikken og gleden . De har klart å skape en egen sound. Det låter litt skranglete, men du verden så tøft det er.

Her finner du musikken på vinyl og cd  



KVELDENS FILM: GRAVITY.








Fra Platekompaniet:
Kinosuksessen Gravity, regissert av Alfonso Cuaron (Children Of Men, Og Mora Di Også), er en dramatisk thriller fra verdensrommet med George Clooney og Sanda Bullock i hovedrollene. Filmen ble belønnet med sju Oscar-priser under utdelingen i 2014, deriblant for beste regi.
To astronauter forsøker desperat å returnere til jorda etter at romskipet deres skades og fortsetter uten styremuligheter inn i det ukjente.
Bullock spiller Dr. Ryan Stone, en brilliant ingeniør som er på sin første ferd i verdensrommet. Med seg har hun den mer rutinerte astronauten Matt Kowalski, spilt av George Clooney. I løpet av noe de trodde skulle bli en rutinemessig øvelse, inntreffer det katastrofale: fartøyet skades. Med et ødelagt romskip overlates de to til seg selv, på vei inn i det store sorte mørket.
Den øredøvende stillheten overbeviser dem om at de har mistet alt, både kontakten med jordkloden og enhver sjanse til å bli reddet. Og når frykten endres til panikk, spiser hvert eneste gisp etter luft av det lille de har igjen av oksygen.

 
Min kommentar:

Ja, her kan noen og enhver gå tom for oksygen. For makan til gisping og stønning har ikke jeg hørt siden jeg som nysgjerrig tenåring kikket på lugubre tyske filmer på syttitallet. Nå som da blir det hele litt latterlig. Særlig når jeg har i bakhodet at denne filmen har fått tildelt mer enn et halvt dusin Oscar. .

Jeg er altsa ikke overbegeistret over denne filmen. Dette til tross for at jeg digger katastrofefilmer, og denne må komme under den kategorien. Filmen har kun to skuespillere. Og de er av toppklasse. Men jeg klarer ikke å bestemme meg for om de er gode eller dårlige akkurat her. Vi ser lite av dem, da de stort sett er inni romdrakta. Cloony ser vi ikke uten drakta. Sandra B ser vi i noen scener hvor hun framtrer noe mer lettkledd. Kan man virkelig ta av seg drakta inne i romstasjonen??

Nei, dette var ikke noe for meg. Men for all del. Filmen er storslått vakker. Mulig at jeg fikk dette inntrykket etter som det er den første filmen jeg ser på min splitter nye TV med litt større skjerm og bedre farger. 

Jeg forstår også at dette skal være spennende, men det fenget dessverre ikke meg. Må vel også slenge på at jeg ikke er noen stor fan av sci-fi. Så hvorfor i all verden har jeg kastet bort halvannen time på denne filmen. Jo, svaret må være George Cloony ………….. 




+

fredag 30. januar 2015

SPLITTER NY VINYL: SPIDERGAWD – SPIDERGAWD II


2015, Crispin Glover Records / Musikkoperatørene, VODU5CGR045







Fra Platekompaniet.no:
Ganske nøyaktig ett år etter at gruppa slapp sitt selvtitulerte debutalbum, nominert til Spellemann for beste rockealbum, er Spidergawd tilbake med oppfølgeren. Bandet som begynte som en tilbakelent enhet bestående av vennene Per Borten, Rolf Martin Snustad, Kenneth Kapstad og Bent Sæther, viste seg raskt å bli langt mer enn planlagt. Med røtter solid plantet i blues og hardrock fant bandet raskt sitt eget uttrykk, og på Spidergawd II har dette blitt enda mer raffinert og spisset.
Skiva, selvprodusert og innspilt i vokalist Per Bortens eget studio på Ler i Trondheim i september 2014, inneholder ni låter som har tatt lyden og egenarten et steg videre fra førsteplata. Blues-stilen er råere og mer aggressiv, og det hele låter rett og slett fetere.

Min kommentar:

Da er bandets andre plate i hus. Den første plata skrev jeg om i fjor. Du finner blogginnlegget om denne skiva her 


Nok en gang han bandet gitt meg et visuelt vakkert album. Vinylen er i flott kvalitet. Denne gangen er farven lilla. Det ligger ved en cd til hverdagsbruk. Dette liker jo jeg. Omslaget har samme  type farverike dekor som sist. 

Hva så med musikken? Etter min smak er den faktisk enda fyldigere og bedre enn sist. Overraskelsen er åpningslåta, som er en litt lavmelt blueslåt.  Men det drar seg fort opp i tempo.

Sjangeren har blitt kalt psykedelisk rock og 70-talls bluesrock, eller boogieblues. Det stemmer bra med mine ører. Jeg liker det.

For 2014 fikk bandet en Spellemannsnominasjon. La oss håpe at de vinner harpa for inneværende år.






torsdag 29. januar 2015

DAGENS BOK: JAN-ERIK FJELL - TYSTEREN








Den Norske Bokdatabasens omtale:
Da Fredrikstads rikeste mann blir drept, kommer overbetjent Anton Brekke fra Kripos til byen for å lede etterforskninga. Sammen med politistudenten Magnus Torp begynner han å rulle opp flere historier som viser seg å ha sammenheng med drapet på en tyster som mafiaen i New York får utført på 1960-tallet. Dette er den første boka om Anton Brekke.

 
Min kommentar:

Det er alltid spennende med nye forfattere. Men likevel hadde jeg en viss skepsis til denne boka. Jeg var skeptisk fordi det er en mafiahstorie innblandet her. 

Og jeg møtte på utfordringer. Etter 100 sider måtte jeg begynne på nytt. Sånt skjer av og til, og det er ikke alltid bokas feil. Det kan rett og slett være at jeg er ukonsentrert eller ekstra sliten. Forsøk nr to gikk vesentlig bedre, men jeg er ikke helt bekvem i selskap med forfatteren og hans hovedperson Anton Brekke i første omgang. Anton er en hard nøtt. En bok er ikke nok for å komme innpå denne karen, men jeg har blitt nysgjerrig og tror han vil utvikle seg positivt i kommende bøker.

Historiens originalitet og forfatterens litt merkelige måte å presentere trådene på, er noe uvante, 
- men likevel spennende.

I forhold til de enestående gode anmeldelser boka har høstet, så er jeg bittelitt skuffet. Men jeg likte boka så pass at jeg gleder meg til neste bok i serien. At det foreligger en ide om flere bøker kommer tydelig fram underveis i denne boka. Det er noen spørsmål vi ikke får svar på.

Vi må ikke glemme at dette er forfatterens debut som krimforfatter, og jeg er villig til å senke listen litt på den første boka for å følge forfatterens utvikling. Det skal bli spennende å bli bedre kjente med både Kriposetterforsker Anton Brekke og forfatteren Jan Erik Fjell i kommende bøker.

mandag 26. januar 2015

SPLITTER NY VINYL: ONKLP & DE FJERNE SLEKTNINGENE – SLEKTA II


2014. Hakaslepp Records/Knirckefritt / Universal Music. 4705751







Fra platekompaniet.no:
Den første turen er over, men røyken har på ingen måte lagt seg for Norges farligste boyband. Fulle av pågangsmot, faenskap og det beste av brygg går OnklP & De Fjerne Slektningene med hodet først inn i neste kapittel - uten fungerende bremser eller hjelm. Deres andre album, anført av den vanvittig sterke låta "Styggen på ryggen", har fått tittelen Slekta II.

Ideen om OnklP & De Fjerne Slektningene oppsto i en røykfull nightliner et sted mellom Zürich og København. Med produsent/gitarist Johan Larsson, trommis Tommy "Manboy" Akerholdt (Turbonegro, Silver), bassist Knut-Oscar Nymo (Oslo Ess), gitarist/vokalist Åsmund Lande (Oslo Ess), keyboardist Simen Stensland og rapper Pål "OnklP" Tøien var besetningen komplett. Det selvtitulerte debutalbumet ble sluppet til gode anmeldelser (inkludert 6/6 i Dagbladet) i mai 2014, og siden har bandet bevist seg å være et av våre sterkeste liveband gjennom utallige konserter og festivaler over hele landet.

Min kommentar:
Den er bare noen få måneder siden det forrige albumet til OnklP landet i postkassa mi. Du kan lese om hva jeg skrev om den skiva her.

Dette albumet er slett ikke resultatet av et hastverksarbeide. Nei tvert imot, - kvaliteten er stigende. Musikken er røff og tung, akkurat slik den skal være. Du kjenner det i hele kroppen. Litt sånn vondt-godt, om du skjønner hva jeg mener. Og tekstene er imponerende. Særlig har låta «Styggen På Ryggen» fått mye positiv omtale. Det er vel fortjent. Det er vel få som kan skrive om slike personlige problemer uten at det blir kleint. En slik tekst vitner om styrke. Du er en modig mann, OnklP.

Men i tillegg så må selve produktet inneholde noe helt spesielt. OnklP, du har tatt et steg fra Hip Hop til Rock and Roll.   Eller for å være presis, - du har klart å forene disse to stilartene med god hjelp av «De Fjerne Slektningene» Jeg tror ikke at du er så opptatt av om du fremfører ditt eller datt. Du er kun opptatt av å få ut budskapet ditt. Og det budskapet er så konkret og direkte at det treffer noen og enhvert rett i hjertet. Ja, - du rører til og med ei kjerring på nesten seksti.
Og nå tror jeg du får mange fans på tvers av generasjoner etter din opptreden på programmet "Hver gang vi møtes" på TV2.  Vel fortjent !

Og bare for å ha det sagt. Det er ikke bare på grunn av artistnavnet ditt OnklP at ei gammal tante digger deg. Nei du, det skal mere til. Men OnklP & De Fjerne Slaktningene har det som skal til.
Gleder meg til neste skive.



søndag 25. januar 2015

DAGENS BOK: ANNE B. RAGDE – ARSENIKKTÅRNET




Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen handler om tre generasjoner kvinner, slik livet utspiller seg for hver av dem gjennom et dramatisk århundre. Hver for seg representerer de tre kvinnene vesensforskjellige måter å forholde seg til verden og seg selv på. Det er tilsynelatende ingen likhet mellom Malie-Thalia Jebsen og hennes datter Ruby, eller mellom Ruby og hennes datter Therese. De preges alle av hendelser i Malies liv, knyttet til teatermiljøet i København på begynnelsen av forrige århundre.

Min kommentar:
Jeg leste denne boka da den kom ut, men jeg mener å huske jeg var ikke så overbegeistret den gang. Men da jeg leste Anne B Ragdes seneste bok «Jeg har et teppe i tusen farger», bestemte jeg meg for å ta fram «Arsenikktårnet» igjen. Ja, det ble helt nødvendig for meg. Og jeg er glad for denne reprisen. Denne gangen hadde et stort utbytte av denne boka. Jeg kjenner selvfølgelig forfatteren bedre i dag, både gjennom hennes forfatterskap og hennes opptreden i media. Men aller mest føler jeg at jeg kjenner henne gjennom den hennes foreløpig siste bok, hvor hun er svært personlig. Men jeg ble vel så nysgjerrig på denne tidlige bok etter å ha blitt litt kjent med mor til Anne i den siste boka.

Det er en dramatisk historie vi får presentert. Men den er nok ikke enestående. Jeg tror historien gir et riktig og dermed troverdig bilde av kvinners liv i etterkrigstidens Danmark og Norge. Det er ekstra interessant at vi her også får et innblikk i hverdagslivet i etterkrigstidens Danmark.
 
Jeg anbefaler alle å lese denne boka. Gjerne i forbindelse med at du leser Annes bok om moren. Du vil nok, som jeg, få et mer helhetlig bilde, samt forstå mer av både handlingen og hovedpersonen i «Jeg har et teppe i tusen farver». Du finner mitt blogginnlegg om denne boka her.

FRA PLATEHYLLA: DILLDALLHOLOM – DR JA


2003. Nr 147/172  Rød vinyl

Fra dilldallholom.com
Dilldallholom, en fossende fjellbekk av fuzzbass, glidende tepper av ekkogitar og der, på neset står bygdetullingen og vræler ut sine forbannelser. broren som skal passe på`n er nede i byen og har havna i dårlig selskap….

Min kommentar:

Rød vinyl setter meg alltid i godt humør. Jeg forventer skikkelig Rock'n Roll når jeg legger på
ei rød skive. Å jaggu sa jeg Rock. Skal si jeg fikk bakoversveis. Sjelden har mine høytalere fått brynt seg så pass. Men når det første sjokket har lagt seg, og bakoversveisen har festa seg,så begynner jeg å lytte. Det er desverre ikke så lett å få med seg teksten, men av det jeg får med meg så oppfatter jeg at det blir sagt mye klokt. Det synes å være avsenderens overbevisning. Dette er ei krevende skive. Musikk og tekst glir ikke lett inn i øregangene. Som tilhører må jeg jobbe litt. Men jeg venner meg, og det er ikke tvil om at dette er dyktige musikere.

Så om du vil ha en helt annerledes musikkopplevelse så setter du på Dr.Ja. Spenn fast setebeltet.
Lykke til :-)