Sjanger: Drama
Skuespillere: Tobias Santelman, Aksel Henie,
Ine Jansen, Dennis Storhøi, Tone
Danielsen
Regissør: Marius Holst
Nasjonalitet: Norge
Språk: norsk, engelsk
År: 2018
Fra filmweb.no:
Våren 2009
krysser de to nordmennene Joshua French og Tjostolv Moland grensen til
Øst-Kongo. Få dager seinere spres nyheten om at deres innleide sjåfør er funnet
drept. Etter flere netter på flukt i den mektige kongolesiske jungelen,
pågripes de to og dømmes til døden.
Når Tjostolv
Moland etter fire lange år i fengsel blir funnet død på cella, mistenkes Joshua
French for drapet på sin beste venn. I møte med den nedbrutte Joshua French tar
filmen oss med på en reise tilbake til en gåte som har vært gjenstand for alle
slags spekulasjoner. Kjent som 'Kongosaken' utvikler de skjebnesvangre
hendelsene i Kongos jungel seg til en politisk og diplomatisk betent symbolsak
som lenge synes uløselig.
Min
kommentar:
Så har jeg
altså vært på kino og sett den filmen jeg har sagt så mange ganger at jeg ikke
ville se. Hvorfor? Fordi jeg kunne ikke la være. Jeg er uhelbredelig nysgjerrig, og særlig i
de tilfeller hvor det er en film eller en bok som skaper debatt og store sprik
i anmeldelser eller i tilbakemeldinger mellom profesjonelle anmeldere og
publikum.
Jeg bare må
gjøre meg opp en mening selv, og da må jeg se filmen eller lese boken.
Det er vanskelig
å si noe om denne filmen på nøytralt grunnlag. Vi har alle fått med oss
historien om to norske eventyrlystne menn, Joshua French og Tjostolv Moland,
som dro til Afrika. De sier selv at de
var på oppdrag, og havnet i en situasjon hvor deres innleide sjåfør, en
seksbarnsfar fra Kongo, ble drept.
Vi som har
fulgt ekstra godt med, har også fått med oss at historien har endret seg
noe. Og da særlig etter at French har
kommet hjem til Norge. Og det er jo
fullt forståelig at han måtte holde fast på sin opprinnelige forklaring så lenge han var i Kongo. Under
rettsaken fikk vi sett TV-bilder som minnet mer om et sirkus enn en rettsal.
Jeg hadde
egentlig ganske lave forventninger til denne filmen. Med ett unntak. Tobias Santelmann er en
skuespiller jeg har fulgt med en viss interesse i det siste.
Første gang
jeg oppdaget Santelmann på lerretet var da han spilte i Kon Tiki. Senere har han dukket opp i den ene rollen etter
den andre både her hjemme i Norge og i utlandet. I denne rollen gjør han en strålende innsats
som Tjostolv Moland. Han er virkelig
skremmende lik. Og etter det jeg kan
bedømme så skulle det bare et par brune kontaktlinser og litt hårfarge til.
Da kreves
det mer av den andre hovedrolleinnehaveren, Aksel Henie. I hvert fall om vi skal tro det som har
kommet fram i diverse intervjuer i forbindelse med filmpremieren. Det hele
startet med et kragebensbrudd etter filming av noen motorsykkelscener.
Aksel Henie er
kjent for å gå «all in» når det gjelder forberedelser for sine roller. For å bli Joshua French så filte han ned
tennene sine, fikk botox i panna,
skaffet seg parykk, og slanket
seg ca 12, 15, 16 kg, alt etter hvilken avis eller sladreblad man leser.
Disse
forberedelsene jeg har nevnt nå er vel i og for seg uten særlig risiko. Men derimot kunne turene hans til Kongo skapt
trøbbel, både for Aksel og Joshua.
Jeg lar meg
ofte imponere over folk som tør å følge drømmene sine. Jeg er nok også litt misunnelig på de som har
mot til å stå imot forventninger og krav, og dermed våger å velge en vei inn i
det ukjente. Et slikt liv kan, om man lykkes, synes være utrolig givende. Sett
fra utsiden.
Men om man
på sin vei viser en smule dumskap og setter andres liv i fare. Ja, da henger jeg ikke med lenger. Etter min
oppdragelse skal man da ta ansvar for sine handlinger.
Mulig jeg er
gammeldags i min tenkemåte og dermed gått ut på dato. Derfor har jeg litt problemer
med å være enig i at det ble brukt så store ressurser på å få French hjem. Og da tenker jeg ikke kun på økonomi.
Jeg
var usikker før jeg så filmen. Men etter
å ha sett hvordan disse to eventyrlystne gutta konsekvent flagger sitt norske
statsborgerskap i møte med alle de møter på sin vei i Kongo, så ble jeg bare irritert. Jeg håper inderlig at dette kun er hendelser
i filmmanuset. For om deres opptreden som er vist i filmen er sannheten. Ja, da er det forståelig at gutta ble sett på som spioner fra den norske stat.
Jeg er ikke en
av dem som ser på French som en helt.
For meg er han en kar som i unge
år hadde en heftig eventyrlyst. I filmen
fremstilles han ofte som den ansvarsfulle. De to kameratenes eventyrlyst og
utradisjonelle yrkesvalg fikk voldsomme konsekvenser for mange. Og da tenker jeg først og fremst på deres
familie og familien til den drepte sjåføren.
Åtte år i et
kongolesisk fengsel forteller at French er en mann litt utenom det vanlige. Det
er faktisk helt utrolig at han har bevart vett og forstand. Han viser en styrke
som så langt jeg kan bedømme er imponerende.
Kanskje
Joshua er arvelig belastet. Hans mor Kari Hilde French er virkelig en dame som ikke gir seg så lett. Man må bare gi seg over når man ser hva denne
godt voksne dama har gjort for sønnen sin. Jeg leste boka hennes «Dødsdømt i
Kongo» noen uker før jeg så filmen. For ei dame!
Tone
Danielsen spiller Kari Hilde French filmen. Hun
er særdeles troverdig. Men fordi jeg har
lest boken, savner jeg fokus på mamma French innsats i filmen. Noen minutter av
skytescener og nærbilder av Henie kunne godt vært byttet ut med flere scener
fra Kari Hildes kamp. For den er
imponerende.
Mange har vært
kritiske til pengebruken i denne saken. «Så det er dette våre skattepenger går
til» hører vi ofte. Og særlig har
kommentarfeltene på diverse nettaviser, blogger og forum hatt mange krasse
innlegg.
Men vi må
ikke glemme at vi som er så heldige å ha et norsk statsborgerskap har ganske
mange rettigheter som vi kanskje ikke tenker over til daglig. Vi har krav på hjelp i utlandet om vi skulle
behøve det. Rettsikkerhet og ytringsfrihet er viktig, og for oss er begge deler en selvfølge. Jeg har lest et
sted at hvert eneste år blir 200 nordmenn hjulpet etter å ha havnet i trøbbel i
utlandet.
Jeg er usikker på om jeg vil anbefale filmen. På
forhånd så uttalte Aksel Henie i hvert eneste intervju at vi ville få sannheten
i filmen. Javel. Da er det litt merkelig at Joshua French kun
få dager etter premieren serverer en annen sannhet. Men på den annen side så er jo det ganske
logisk sett i sammenheng med at French nå er ute på en foredragsturne rundt om
i landet. I tillegg kommer det visstnok
en bok fra han også.
Det er mange
som har noe å tjene på at saken holdes varm med litt mystikk og spekulasjoner.
Om du ikke
orker å se filmen, eller om du vil ha mer info om Kongo-saken så vil jeg
anbefale podkasten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar