Ble nysgjerrig da jeg leste litt om denne utgivelsen. «Visepop» ???
- Jaggu lenge siden jeg har hørt
det ordet.
Satte meg umiddelbart tilbake til syttitallets viseklubber
med Lillebjørn Nilsens gitarbok. Og ja – sangeren er ikke så ulik Mr
Nilsen.
Låtene er lettbeinte, og smyger seg inntil, uten å være
innpåsliten. Etter en stund er det akkurat sånn det skal være. Trygt og godt. Slå av taklampa, tenn noen
telys, sprett gjerne ei flaske med noe rødt i, slapp av og nyt. Tror du vil like dette. (2012)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar