FRA PLATEHYLLA: PUSSYCATS – TOUCH WOOD

1973. Polydor ‎– 2382033

Prosjekt  «vinyl til frokost»

Nord Norges store sønner, Pussycats, ble dannet i 1964 under navnet The Arctics.  Det var svensken Sten Ekroth som for det første gav gutta fra Tromsø navnet Pussycats og så fikk fart på karrieren deres året etter.

I dag hadde kanskje det originale navnet vært verdt å satse på.  Men navneskiftet kom kanskje av at bandet spilte på en klubb som også hadde striptease som et fast underholdningsinnslag. Da lød Pussyats(!) mer spennende enn det noe kjølige The Arctics.

Historiene om Pussycats er mange.  Sten Ekroth hadde et oppkomme av ideer, og det manglet ikke på opplevelser for gutta fra nord. 

Det som huskes best er vel da bandet kuppet konserten til selveste Rolling Stones i Oslo ved å kjøpe 40 stk billetter, som var alle billettene på fjerde, femte og sjette rad i Messehallen på Sjølyst.  Pussycats var oppvarmingsband, og da Rolling Stones entret scenen reiste de 40 fansene av Pussycats seg, og forlot salen.

Stuntet gikk ikke helt etter planen, da de 2960 andre publikummerne holdt et så pass høyt lydnivå at det var ikke så mange som fikk med seg at 40 svensker forlot salen.

Det opprinnelige bandet fikk en bråstopp på slutten av sekstitallet.  Ryktene sier at gutta skyldte på militærtjenesten.  Graff fikk skrivesperre, og noen av de andre gutta var lei.

Så da Pussycats gjorde comeback med dette albumet i 1973 var det kun to av de opprinnelige pusekattene med i nye Pussycats.

På Touchwood er disse medlemmer i bandet:

Sverre Kjeldsberg:  El bass, sang of litt kassegitar

Trond Graff: Orgel, piano, marimba, sang

Bror Dahl: Sopran-tenorsaks, fløyte

Bjørn Henriksen: Gitar, samg, mix

Knut H Johannessen. Trommer, div rytmeinstrumenter

På albumets cover takker gutta følgende musikere:

Turid Pedersen, som synger og spiller gitar på «Say you want me home»

Jahn Teigen, for hans musikalske hørsel

Tom Klausen, som spiller obo på «Largoen»

På den tiden nye Pussycats hadde funnet hverandre, så fant en annen norsk musiker dem.  Ole Paus var på en «dannelsesreise» nordover med Hurtigruta.  Han ble så begeistret for disse musikerne at han ba dem bidra på sitt album «Garman».  Noe Graff & Co takket ja til. 

Betalingen for jobben ble gitt i studiotid, og dermed kan jeg i dag spille albumet «Touchwood».

Du kan lese dette og mye mer om bandet på en av mine favorittblogger, skrevet av min gode venn Svein Harald Hansen. Du finner bloggen her.

KVELDENS FILM: STEVE JOBS

Kanal:  Nrk1

Sjanger: Romantikk / komedie

Skuespillere:  Michael Fassbender,      Kate Winslet  ,      Seth Rogen ,  Sarah Snook  ,  Katherine Waterson  ,      Jeff Daniels  ,   Michael Stuhlbarg  , John Ortiz  , Perla Haney-Jardine  , Jackie Dallas  ,  Adam Shapiro,   Tina Gilton ,  Makenzie Moss ,  Adam Reeser

Regi:      Danny Boyle

Land:  USA

År:  2015

Tid:  2 t 02 min

Fra filmweb.no:

Filmen om prøvelsene og triumfene til geniet Steve Jobs. Se Michael Fassbender i en av årets heteste Oscar-kandidater.

Steve Jobs lidenskap for teknologi og hans visjoner om nyskapning har gjort ham til en foregangsmann innen den digitale tidsalderen. Men på veien mot målet om å revolusjonere datateknologien ofret han også mye. Steve Jobs er en myteomspunnen mann, som var kjent for å sette yrkeskarrieren foran familie og venner. Denne filmen gir et fascinerende innblikk i hans engasjement og personlighet, og tar oss med bak scenen under tre av de største øyeblikkene i karrieren hans.

Michael Fassbender gjør en uforglemmelig rolleinnsats som Steve Jobs, med god støtte av Kate Winslet, Jeff Daniels og Seth Rogen. Regien er ved Danny Boyle ("Slumdog Millionaire", "The Beach", "Trainspotting").

Min kommentar:

Det finnes flere filmer om Apple-grunderen Steve Jobs.  Jeg har sett et par stykker.  Og for å si det sånn, - Steve Jobs blir ikke mer sympatisk uansett hvor mage filmer jeg  ser eller hvor mange bøker jeg leser om denne mannen.

I denne filmen syns jeg han fremstår enda verre enn jeg noen gang har sett han tidligere.  Michael Fassbender gjør som alltid en god og troverdig jobb.  Han er hard som flint, men det er en person som lar oss vise en litt mykere side av Jobs, og det er han eldste datter Lisa som nok ligner sin far mer enn han egentlig er klar over.

I starten er jeg litt skuffet over at skuespilleren er så ulik den ekte Steve Jobs. Men dette glemmer jeg faktisk ganske fort fordi filmen har et driv og er så intens at jeg blir dratt inn i handlingen.

Nå er ikke jeg en ivrig Apple tilhenger.  Jeg har et par gamle I pod’er liggende i en skuff.  Men de har jeg ikke brukt på 8 - 10 år.

Men jeg blir jo fasinert av denne intense mannen:  En ting er at han vel går under kategorien geni, men har er sånn kontrollfreak og opptatt av små bagateller og helhet at det er virkelig interessant å se på hva han har fått til.

Du behøver altså ikke å ha store kunnskaper om Apple for å ha utbytte av denne filmen.  Og hvem kan vel ha unngått å høre om både Apple og mannen Jobs?

Jeg ble positivt overrasket over hvor lærerik og underholdende denne filmen var.  Og derfor anbefaler jeg gjerne dette historiske dramaet.

God fornøyelse.

Her kan du kjøpe filmen som  Dvd  og BluRay

  

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA MI: VIDAR VANG – 8530 BJERKVIK

2018.  Vidar Vang Records ‎– VVR05LP

Fra bigdipper.no:

Alle har et hjemsted. Enten man kommer fra Bjerkvik, Bodø, Sunndalsøra, Moss, Kirkenes, Hamar eller Mandal. Alle har et Hamvikberg, ei Prestjordelv, et leskur, en molo, ei gate de har syklet i, en fotballbane de har spilt på. Alle har et sted de vokste opp. Alle har en historie.

Bjerkvik er tilfeldigvis Vidar Vang sitt hjemsted. Men, man trenger ikke være født, oppvokst eller bosatt i Bjerkvik for å kjenne seg igjen i sangene på det nye albumet hans.

«De siste årene, spesielt etter å ha blitt far, har jeg kommet tettere på min egen oppvekst igjen. Via barna mine gjenopplever jeg iveren på fotballbanen, nervene før juleevangeliet skal leses høyt i kirka på juleavslutningen, ekstasen når favorittsangen deres kommer på i bilen – de vanskelige følelsene når vennskap utfordres, eller når oldefar går bort.»

Min kommentar:

Vidar Vang, - en låtskriver og en tekstforfatter etter mitt musikkhjerte. 

Det må vel snart være bortimot 20 år siden jeg var på «Norwegian Wood» og der opptrådte en ung mann med navn Vidar Vang.  Jeg glemte aldri navnet, det har jo en helt spesiell klang, og er lett å huske.  Men jeg må innrømme at jeg glemte artisten litt.  Helt til jeg plutselig hørte navnet hans på radio for noen år siden. 

Jeg gjenkjente navnet, men ikke musikken umiddelbart.  Vidar Vang hadde blitt voksen, og nå sang han på norsk, - og kanskje det aller viktigste for en platesamler som kun samler på norsk musikk. (altså meg) Nå var hans album utgitt på vinyl.  Dermed havnet «Vårres Lille Krig» i hylla mi.

Jeg er gammal nok til å være mor til aristen, men alder spiller liten rolle når det er snakk om minner.  Minner fra barndom, ungdom og hjembygda.  Vidar sier selv at dette albumet kom til han da han selv fikk barn.  Man gjenopplever de forskjellige fasene, reaksjonene og lengselen.  Det er det som kalles tradisjoner.

Bygda Bjervik har faktisk en helt spesiell plass i mitt hjerte.  Jeg var så vidt fylt 20 år da jeg haika helt alene fra Velfjord for å besøke en venninne i Gratangen. Nå var det tryggere å haike på slutten av syttitallet. Jeg møtte på utfordringer underveis, men det er en annen historie.  

Men en ting må jeg nevne; - Haiketuren varte i to uker, og først en av de siste dagene på tur kom jeg på at jeg burde kanskje sende kort hjem til min mor.  De hadde ikke telefon hjemme, så det var absolutt ingen kontakt i de ukene unge frk Nilssen haiketur varte.  Dette er vel nesten utenkelig i dag.

Denne turen ga meg gode minner fra Narvik, Bjervik, Gratangen og ikke mist fjellene rundt Øse.

Men som plateselskapet sier i sitt innsalg.  Man behøver ikke være fra Bjerkvik for ¨å forstå hva Vidar Vang synger om.

Mitt inntrykk er at mye handler om drømmer og lengsel.  Da jeg var ung drømte jeg om å flytte bort fra hjembygda mi, komme meg ut, - og aller helst til Oslo.  Jeg flytta ut, og lengta tilbake til hjembygda.  Det skulle lite til for at tårene rant i strie strømmer.  En filmklipp fra Helgeland på Tv-skermen, eller en låt som ble spilt på radio og vekket minner var nok.  Og etter 35 år så fytta jeg hjem igjen, men nå lengter jeg jaggu tilbake til Østlandet, hvor jeg har hatt mine aller beste år som voksen dame.

Det er nok ikke tilfeldig at albumets åpningspor heter «Ny Dag».  Jeg mistenker at artisten legger en dobbelt betydning i tittelen. Teksten forteller om forventninger, som jeg føler er en sammenligning med våre opplevelser fra barndommen.

Vidar fortsetter i barndommen, i låta "Gate 2".  Jeg hadde selv en venninne som vokste opp i Gate 3, så jeg er godt kjent med Narviks noe spesielle gatenavn.  I teksten er mye noen og enhver kan kjenne seg igjen i. Jeg var heldig som var eldst, og dermed unngikk jeg å arve klær.  Men det var litt sånn, i hvert fall i min barndom at det ofte ble kjøpt klær som man kunne vokse i.  Et par år etter så arva lillebror eller - søster plagget, som igjen var i største laget.

Vi gjenopplever den første forelskelsen.  Den gang vi fikk noen andre til å spørre for oss.  Det var kleine øyeblikk, usikkerhet, avvisning, men også små glimt av lykke.

Ungdomstiden kan være kontrastfylt. 

Fra usikkerhet og bekymring til den gode følelsen av å kjenne på at man er ung og fri.

Men det som er interessant er at vi alle har musikk som et tonefølge til opplevelser og stemninger gjennom livet.  Om vi tilfeldigvis hører en låt, så er vi tilbake til en situasjon, vi husker hvem som var der, lukter, klær og været.

Jeg har vokst opp på et lite sted i Nordland, nesten som Bjerkvik.  Alle kjente alle, og ungdommen hadde sine møteplasser.  Vi kunne oppholde oss i timesvis på melkerampen eller på Samvirkelagstrappa.  Det var kalde vintre og når temperaturen krøp nedover de blå gradene, så krøp vi inn i tomme uthus for å finne litt ly.  Og det aller beste var om man da fikk låne litt varme fra en annen kropp. 

Vidar gir oss også tekster om savn , sorg og ensomhet.  Høytidene kan ofte være ekstra utfordrende om man er langt hjemmefra, og særlig om man er alene.  Venner og familie gir beskjed om at du er hjertelig velkommen.  Du setter pris på at folk bryr seg, men vil helst være alene.  Eller vil du egentlig det?  Det er ofte i slike situasjoner at ordene blir borte for oss vanlige.  Men en kar som Vidar Vang kan sette ord på det aller meste av det vi har opplevd eller kommer til å oppleve gjennom livet.

Min opplevelse og tolkning av Vidars tekster står ene og alene for min regning.  Det er slett ikke sikkert at jeg oppfatter det som Vidar vil si i sin tekst.  Men det er mitt privilegium som lytter.  Vi tolker ut fra våre egne erfaringer og tillegger tekstene betydning slik at de passe til oss og vårt liv.

Derfor er Vidars Vangs tekster perfekt som mitt private tonefølge. 

Tusen takk Vidar for dine tekster og musikk med varierte rytmer.  Denne skiva vil bli mye spilt.

Vidars flotte tekster finner du her.  Men vær obs!  Det følger med en advarsel.  Om du er en av oss som har flyttet fra fra ditt barndoms paradis, så er det risiko for at du vil bli rammet av akutt hjemlengsel.

Her kan du kjøpe albumet som vinyl  og cd

Du kan høre albumet på Spotify

DAGENS BOK: ARNALDUR INDRIDASON – SKUMRING

Fra nlb.no;

Fra forlagets omtale: En omreisende selger blir funnet drept i en liten utleieleilighet i Reykjavik. Han er skutt på kloss hold, gjennom øyet. Et hakekors er tegnet med blod i mannens panne. To ganske uerfarne politimenn blir satt på saken, islandsk-kanadieren Thorson, som jobber i militærpolitiet, og hans islandske kollega Flovent. Spor fra åstedet leder dem til utenlandske soldater, som det vrimler av i Reykjaviks gater i 1941.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no:  10 t  24 min

Nok en bok av islendingen Arnaldur Indridason unnagjort.  Men ikke med min venn, politimannen Erlendur som hovedperson denne gang.

I denne boka tar forfatteren oss med til andre verdenskrig, til 1941.  Jeg har vel egentlig aldri tenkt over hvordan det var på Island under andre verdenskrig.  Tror aldri jeg har lest eller hørt noe som helst om det tidligere.

Island var jo i utgangspuktet nøytralt, men i mai/1940 invaderte engelskmennene Island.  Senere kom amerikanerne, og det er litt av denne historien jeg får i denne boka.

Dette er derfor en noe utradisjonell kriminalroman.  

Tempoet er noe lavere enn det vi er vant til i tradisjonelle krimbøker. Spenningen er selvfølgelig til stede, men det er ikke så heseblesende og intenst som vi kan oppleve i andre historier.

Jeg har lest en del bøker i denne sjangeren hvor vi reiser tilbake i tid.  Og når det gjelder romaner med andre verdenskrig som bakteppe, så har de vært i flertall.  Og jeg liker det.  Det startet vel med at jeg så den britiske TV-serien om Foyle  og ble fan av den.  I årene etter har jeg lest utallige bøker og sett utallige filmer og TV-serier hvor en god krimgåte blir løst mens krigen raser.

Nå er forholdene litt roligere på Island i 1941, men likevel klarer forfatteren å holde på min interesse.  Dette er en krim som kanskje passer bedre om du ikke er alt for utålmidige.  

Men for all del; -  Arnaldur Indridason har nok en gang gitt oss en leseverdig bok.

Her kan du kjøpe boka som innbundet