FRA PLATEHYLLA: BLIND DATE – DANGERS OF LOVE

1984.  Epic ‎– EPC 25712, Epic ‎– 25712

Prosjekt  «vinyl til frokost»

Blind Date var et band som ble startet i Bergen i 1982 av gitarist og sanger Svein Hovland , etter at trioen Gjennomslag ble oppløst samme år. Med seg fikk han Eirik Hundvin «Pytten» på bass, Magnar Torstad på trommer og gitarist Leiv Tungesvik. Under innspillingen av debutalbumet Don't Talk ble sistnevnte erstattet av Malcolm Little (gitar/synth).

Bandet spilte «voksen», kommersiell poprock, med engelske tekster, men ble ingen kommersiell suksess. Bandet fikk en hit med «Giving Up Sex».

I forkant av andrealbumet Dangers Of Love ble Magnar Torstad byttet ut med Rolf Wingsternes på trommer. Albumet fikk gode kritikker, men bandet ble oppløst kort tid etter.

Det er av og til litt flaut å være platesamler.  Flaut i den forstand at jeg en gang iblant må innrømme en og annen hemmelighet.  Som kjent kastet halve Norge ut platespilleren på slutten av åttitallet.  De kjøpte nemlig cd-spiller.  Og utover nittitallet forsvant resten av platespillerne.  På den tiden var jeg flau fordi jeg fremdeles hadde platespiller.  Jeg hadde selvfølgelig cd-spiller også.  Den sto i stua.  Men samlingen av vinylplater og platespilleren var gjemt i en skyvedørsgarderobe i gangen.  Min elektrikermann boret hull i vegger slik at jeg fikk kobla opp platespilleren til stereoanlegget i stua. Du kan si at jeg utvidet begrepet skjult anlegg.

Men det fulgte et gode med hele landets overgang til cd.  Og det var at mange mange tonn med vinylplater ble solgt for svært lave beløp.  Svært ofte lå prisen på en ti’er pr plate.  Jeg bodde i Oslo på den tiden, og visste nøyaktig hvor platene var billige.  Jeg hadde også en kontakt som holdt igjen platebunker til meg.

Men følgen av dette var at mange plater havnet i hylla uten å bli spilt.  Slik som denne plata som nå ligger på platespilleren etter å ha stått mer enn 30 år i platehylla.

Blind Date er et temmelig ukjent band for meg.  Jeg kjenner jo et par av navnene, og vet at dette er solide musikere.

Bandets første album «Don’t Talk»  ble svært godt mottatt.  Mange likte det de hørte.  Ja, så pass mange faktisk, at albumet ble nominert til Spellemannsprisen.  Gutta i bandet var mektig stolte over nominasjonen.  Motivasjonen var nå på topp, og neste gang skulle de få tak i Spellemannsprisen.  Det var bandmedlemmene enige om.

Ofte reiser band til et annet land eller en annen by, for å kunne konsentrere seg fullt og helt om arbeidet.  Og når målet er Norges største utmerkelse innen musikk, Spellemannsprisen, ja da reiste også Blind Date bort fra Bergen, -og til ….. Trondheim.

Det var februar måned, og  fem mann skulle bo i en iskald hytte med fire senger.  En kan vel si at dette ikke var et optimalt miljø for kreativt arbeide.  Men heldigvis ble de reddet av en annen musiker ved navn Diesel Dahl .  Han inviterte bergenserne på fest i lokalene til Hells Angels.  Der var temperaturen passe, og humøret steg i takt med temperaturen.

Albumet ble klart, og det ble nominert til Spellemannsprisen.  Kvelden kom, og kameraene zoomet inn på de 3 nominerte.  Og det er ikke så vanskelig å forstå at gutta blir skuffet  i det øyeblikket de forsto at de ikke hadde vunnet i år heller.  Bård Ose skriver i sin bok «100 Beste Rockeplater fra Bergen» at man tydelig kan se Svein Hovland sier et ord som er lett å lese på leppene.  Han sier rett og slett «Faen».  Jeg er usikker på om jeg klarer å se hva Hovland sier.  Men du kan jo sjekke selv.  Start på ca 58 minutter ut i denne sendingen fra Nrk.

  

Etter at Blind Date hadde tapt kampen om Spellemannsprisen for andre gang misten de litt av gnisten.

Litt trist at bandet ga seg.  Musikken var bra den. Og det kan jeg si, etter å ha hørt dette albumet for aller første gang i dag.