 |
2016. Caroline. 7800059
|
Hellbillies fra Hallingdal, blir ofte omtalt som et av de mest
folkekjære band her til lands.
Denne posisjonen og populariteten har de hatt siden de slapp sitt
første album, Sylvspente Boots, i 1992.
Det var antakelig på starten av deres karriere jeg oppdaget
bandet. Jeg jobba på Samvirkelaget i
Sørkedalen, og vi hadde et godt og nært samarbeide med Kobberhaughytta. En dag fikk jeg høre at det drev noen fæle
langhåra typer og spilte inn en musikkvideo der oppe. En skiturist fra Oslo Vest hadde blitt skremt
av dette noe uvante besøket på hytta. Han kom innom butikken for å kjøpe sin
toddy og kanelbolle, og fortalte i store ordelag om disse skumle kara som hadde
invadert Kobberhaughytta. Ut fra beskrivelsen
så trodde jeg at det var heavy metal folk, eller det som verre var som hadde
skremt han. Senere samme dag så skulle
det vise seg at det var de heller ufarlige Hellbillies som hadde spilt inn
videoen til «Ho Birgit Lien».
Det er lenge siden tidlig nittitall, så det kan være at jeg bommer på
låta her. Men selv om dette snart er 25
år siden, så holder Helbillies fremdeles stand.
Og ikke bare holder de stand, -
Jeg merker at jeg har spisset ørene litt ekstra mens jeg har hørt gjennom denne
skiva. Fordi dette låter
annerledes. Og la meg presisere, dette
er verken bedre eller dårligere enn alle de platene Hellbillies har gitt oss i
de årene som har gått siden tidlig nittitall.
For å si det enkelt, så er Hellbillies mer lik seg selv på dette
albumet. Jeg tenker da på den stemningen
og de taktene bandet har gitt
«rockefoten» til alle som har hørt bandet live de siste åra. Lars Håvards gitar er råere enn noen gang, og
Aslags stemme passer like godt til rock som til mer køntriinspirerte
låter. Jeg kan heller ikke legge skjul
på at jeg er svak for Tom Roger Aadlands tekster. Men selv om det er mye nytt
her, så vil nok de aller fleste kjenne igjen gode gamle Hellbillies. Og Arne Mosletten har bidratt med tekster på denne
skiva også.
Jeg tror jeg trygt kan konkludere med at her får vi mer av alt.
Jeg håper at jeg snart kan få oppleve bandet live igjen. Altfor lenge siden sist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar