tirsdag 2. januar 2018

NY VINYL I POSTKASSA: KÅRE INDREHUS – Å SYNGE MED HJERTET I HALSEN


2018.  Taktløs Musikk. KOM-TM0006


Fra bigdipper.no:
På utgivelsen Å synge med hjertet i halsen fortsetter den sunnmørske låtskriveren Kåre Indrehus sin livsnære og tragikomiske reise, og vi møter her en særegen artist som seiler stadig høyere opp på den nye norske visebølgen. I tillegg til visen om de vanskelige veganerne som kommer på middagsbesøk, får vi høre om en nærgående tilskuer som trakasserer sitt store idol, en fortapt nabo som sliter på hjemmebane, og en gammel kamerat som lengter etter makt og innflytelse i sitt rutinepregede liv. 
Plata er skrevet, arrangert og produsert av Indrehus selv, og mastret av Svein Erik Åmås i Audiofarm Studio. Erik Normann Sannes Aanonsen (Moddi, Siv Jakobsen, Monograf) bidrar med kontrabass på enkelte spor, og Tone Jordal Tollaas (Skare) bidrar på fiolin.

Min kommentar:
Denne vinylplata lå i postkassa mi i går.  Det er alltid spennende med ny musikk, og særlig når jeg ikke kjenner til artisten fra før. 

"Å synge med hjertet i halsen" er andre plate ut fra den sunnmørske visesangeren Kåre Indrehus.  Albumet slippes 12. januar 2018, og blir tilgjengelig på vinyl og digitalt.

Jeg legger den nye vinylplata på platespilleren, tar på meg hodetelefonene og setter med i godstolen for å lytte.

Men i alle dager?  Hva er dette??  I det Indrehus stemme treffer øregangene, så blir jeg rimelig overraska.  Ettersom jeg har fått med meg at Indrehus driver med visesang, så har jeg forventninger både til artisten og musikken. Jeg får vel høre en gitarspillende mann med en myk og var stemme, tenker jeg.  Spor nr 1 starter med nydelig gitarspill, men så kommer stemmen. Jeg blir nesten litt satt ut. Har jeg akkurat nå blitt introdusert for Norges Bob Dylan?

Dette kaller jeg stemme med egenart.  Ja, du vet en sånn stemme som man må venne seg litt til. Det tar ikke lang tid for min del.  Her sitter jeg med en plate litt utenom det vanlige.   Musikk og produksjon låter nydelig og definert i hodetelefonene.  Artisten fremfører egne låter som inneholder en stor grad av selvopplevde tekster. Disse inneholder humor, alvor og snert.

Spor 1.  Vegansk vise

Det er ikke bare bare å få besøk.  Særlig om det er veganere som kommer og  du har ei kjøttgryte putrende på komfyren. 
Her kjenner jeg meg igjen. Jeg er oppvokst på et småbruk, og det meste av maten vi benyttet i vår husholdning hentet vi fra gården og fra fjorden. I min barndom kan jeg nesten ikke huske at vi kjøpte annet enn sukker, salt, sirup, mel og gjær. Men så skulle jeg få besøk av en venninne. Det ingen visste var at hun ikke var en av oss!!  Tenk det, hun spiste ikke kjøtt eller fisk. Hvordan skulle dette gå?  Min mor var vel aller mest fortvilet ettersom hun sto for matlagingen i heimen.  Og selv om hun hadde husmorskole, så hadde hun liten erfaring med den type kosthold.  Men aller verst ble det nok for vår gjest, som fikk utallige kommentarer før, under og etter alle måltider.  

Spor 2. Kosebamsen min.

Kjærlighet kan være så mye.  Men forutsetningen er at begge må føle og ville like mye.  Ved første gjennomhøring trodde jeg at denne teksten dreide seg om et par som hadde opplevd at de gode dagene var forbi.
Men så fikk jeg vite at artisten selv pleier å introdusere denne låta ved å si at den handler om en kvinnelig tilskuer som ble litt for nærgående etter en konsert. Da får teksten en helt annen betydning.
Et eksempel på at en tekst ofte tolkes ut fra egne  ønsker og erfaring, men en intro fra en artist eller en annens meningsytring kan snu alt. - Meget interessant!


Spor 3.  Husblues.

En tøff mann som spiller gitar.  Er det det vi damer vil ha`?
En nydelig blues.  Jeg tolker denne låta til å handle om et forhold som har sett sine beste dager.

Spor 4. Lykkepillen Mille.

Nok ei vise om oppbrudd og tapt kjærlighet.  Det er nesten utrolig hvor mye artisten får sagt i en av de enkleste tekstene jeg noen gang har hørt.  Her får vi rimord som enhver femteklassing kunne gjort.  
Se bare her:
"At et hjerte skal slå, men mitt har stått stille
Helt sida eksen mi gjorde meg ille
Og ho hette Mille Mille Mille
Og ho var mi lykke, lykkepille
Til det heile gjekk ille
Å Mille Mille Mille"

Og det forsetter med relativt enkle rimord
Ut fra denne enkle teksten, så er jeg overraska over at det ikke låter banalt.  I denne låta kommer Indrehus sin stemme til sin rett.  Sjelden har jeg hørt en sårere sang om «kjærlighetens blues»

Spor 5.  Liv i lengsel.

Dette lover godt.  Sporet åpner med herlig fiolin.  Det kan jeg like.  Artisten har skrudd opp tempoet, og det kler han.
Denne gangen er temaet lengsel.  En kjent følelse for oss alle.
Enten vi lengter etter en ferietur, karriere, eget mot, håp, lysere tider, den store kjærligheten eller en kveld i gode venners lag.  Men slik jeg tolker denne teksten så er åpningslinjene det essensielle:
"Du lengta etter det du aldri fikk
Du lengta etter lyst i et liv fylt av plikt
Og du lengta etter ro og litt bedre tid
En liten smak av håp og lys i ditt liv".

Det er faktisk gjort undersøkelser som konkluderer med at det vi ønsker oss aller mest er tid, - tid til å gjøre ting man virkelig liker, tid til å realisere drømmer.  Og fremfor alt; - tid til å dyrke kjærligheten.

Spor 6.  Ålesund

Nok en sang om kjærlighet.  Denne gang om Ålesund, byen hvor artisten vokste opp. Alle vi som har flytta fra hjembygda eller -byen, har kjent på denne følelsen. Jeg måtte selv flytte fra hjembygda som 16-åring for å gå videregående.  Dette første året var jeg hjemme kun til jul og til påske.  Heldigvis tok jeg til vettet og flytta hjem igjen etter et års tid.  Men etter seks år som ung voksen ble jeg fylt av den lengselen som forrige spor på dette albumet handler om.  Lengsel etter utdannelse, karriere og en eventuell partner. Da bar det til Oslo, hvor jeg fikk alt jeg kunne ønske meg.  Men kjærligheten til hjembygda ble bare sterkere med årene.  Om jeg så nyhetsklipp fra Sør-Helgeland på Tv, ble jeg helt satt ut.  Så etter mange år «sørafor» så bar det nordover igjen, og denne gangen er det for godt.

Jeg mistenker artisten for å legge mer i teksten enn bare en kjærlighetserklæring til byen Ålesund.  Byen har jo et fotballag!  Eller det kan være at Kåre tenker på ei jente?  

For oss utflyttere er ofte tankene på hjemstedet preget av gode minner. Som f.eks. at alle somre var varme og solfylte, himmelen var skyfri og tilværelsen var fylt av godt og nært samvær med familie og venner.  Ja, kanskje vi også har noen gamlekjærester å tenke tilbake på.

Spor 7. Å synge med hjertet i halsen.

Så følger albumets tittellåt med en utrolig vakker melodi.  Introen er lang, og jeg sitter og er litt irritert fordi tekstene ikke finnes på vedlegget som inneholder albumet tekster.  Men dette er faktisk en instrumental, en nydelig sådan.  Jeg ser for meg at jeg vil høre mye på denne framover.
Inderlig vakkert.

Spor nr 8.  Ei fri sjel (Til Agnes)

Da har jeg kommet til platas siste spor.  Ikke tvil om at artisten har skrevet denne til ei jente han er veldig, veldig glad i. (Til sin datter)


Da har jeg hørt noen ganger gjennom dette albumet. Min opplevelse er at plata vokser for hver avspilling. Det er et helhetlig album hvor musikk, sang og tekster hører sammen.  Nok en gang får vi et bevis på at selv tekster som i utgangspunktet virker enkle, kan inneholde mye visdom og kløkt. 

Vinylplata ligger i et relativt enkelt pappcover. Jeg liker fronten, men er ikke fult så begeistret for baksida hvor info om låter og musikere finnes.  Mulig at jeg er farveblind, fordi jeg strever virkelig med å lese de brune bokstavene på grønn bakgrunn.  

Coverets bakside

Men jeg gir plussposeng for vedlagte ark med tekster.

Og så en ting til: 8 låter er for lite.  Plata er rett og slett for kort. Og det bør vel være et godt tegn at man ikke vil at musikken skal stoppe.

Om du er nysgjerrig på denne artisten, og liker musikk i gata til Dylan, Tønes eller Kvammen, så bør sjekke ut dette albumet  som kommer i januar.