FRA PLATEHYLLA: TERJE RYPDAL & THE CHARSERS - BLUE

Legg til bildetekst

Prosjekt  «vinyl til frokost»

The Chasers, eller Terje Rypdals Trio består av: 

Terje Rypdal - electric guitar, keyboards

Bjørn Kjellemyr - electric and acoustic bass

Audun Kleive - drums, percussion

Dette er musikk for sjelen.   Det er bare å gi seg hen og la seg forføre.  Jeg er spesielt glad i sporene «Kompet Går» og «Last Nite».  Ja, og så tittellåta «Blue» da.  Det er virkelig vakker.

Terje Rypdal fylte 70 år i 2017.  Han er en av de musikerne som alltid har vært der. Han mestrer alle musikksjangre.  Som så mange andre musikere fra samme tidsperiode var det gjennom rock og pop han først ble kjent for det norske folk. 

Som musiker oppdaget jeg Terje Rypdal i bandet Vanguards.  Det var vel de to singlene «Mot ukjent sted» og «Lykkeveien» jeg la merke til.  Begge disse ble spilt så pass mye på radio at vi kunne ikke unngå å legge merke til dem.  Husk, - vi hadde bare en kanal, og Tv fikk ikke vi i mitt hjem før 1967.

 

Men jeg husker første gang jeg så den unge, kjekke Hr Rypdal på TV.  Han var jo kjæresten og senere ektemannen til selveste Inger Lise Andersen. De var, uten sammenligning det hotteste paret i landet på slutten av sekstitallet.  

Jeg husker et program som jeg så på vår Luma svart/hvit TV.  Der ble vi presentert for et meget forelsket par.  Jeg husker at de var rimelig avslappet foran kamera.  Inger Lise var litt fnisete, og Terje var umåtelig kul.  Om ikke jeg husker veldig feil så satt de og spiste banan under hele intervjuet.  Min far syntes det var en underlig oppførsel.  Men han likte Inger Lise så godt, så han mente at  det var den unge herren som hadde negativ innflytelse på den unge Totenjenta. 

Jeg derimot, var temmelig betatt av den kjekke, lyse, langhåra gitaristen.

Jeg har tidligere orientert dere lesere om min forsiktige tilnærming til sjangeren jazz.  På dette området har nok Terje Rypdal og hans musikk hjulpet meg.

Allerede da jeg kjøpte min første cd-spiller i 1986 kjøpte jeg med med en Rypdal-cd med. Det var albumet Chaser fra 1985 som jeg har spilt med jevne mellomrom i de vel tredve årene som har gått.  Selv om jeg ikke var fortrolig med jazz, så kunne jeg tolerere Rypdal og hans gitar. 

Terje Rypdal har vel oppnådd nesten alt som er mulig.  Han har vunnet Spelemannsprisen, hedersprisen og  flere andre priser.  Han er innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Rypdal har høstet anerkjennelse utover Norges grenser.  Han er faktisk en av verdens allers beste jazzgitarister.

Om du enda ikke har oppdaget Rypdals musikk, så anbefaler jeg at du setter deg ned og lytter.  Mange av hans album finner på du på strømmetjenestene.

Dessverre er noen av de originale vinylplatene fra seksti- og syttitallet alt for kostbare.  Men heldigvis kan du nå få kjøpt reutgivelser av eldre album for en anstendig pris.  Det gleder en platesamler.