onsdag 24. januar 2018

NY VINYL I POSTKASSA: HONNINGBARNA – VOLDELIG LYD



2017.  Nye Blanke ‎– BLANKE006


Fra bigdipper.no:
Voldelig lyd er den femte plata til bibelbeltets blideste bråkebøtter, og raser av gårde i samme spor som forgjengeren «Goldenboy».
Det haster tross alt som faen, som femspannet erklærer midtveis uti albumet. Fordi det er vanskelig å være snørrhovne drittunger for alltid («Når vi blir eldre ska’ vi selge ud/når vi eldre ska’ vi feige ud»), er det nå eller aldri at Honningbarna må sette kjepper i hjulet til «The Man», det pengegriske og patriarkalske spøkelset som fører oss stadig nærmere kollektivt selvmord.
Tittelen «Voldelig lyd» spiller dermed på at Honningbarnas populistiske punkrock får spissere albuer i takt med at samtidens kakofoni tiltar. Der utskuddet «VLDG» er deres første bidrag til noise-sjangeren, er «Pyongyang Freedom Fighter» – inspirert av en tur til det geopolitiske bøllefrøet Nord-Korea – på samme tid en av de hissigste og en av de morsomste låtene sørlendingene har satt til teip.
Albumet er produsert av Kjartan Kristiansen (Dum Dum Boys) !


Min kommentar:

Vel et år har gått siden jeg blogga om den forrige skiva, «Golden Boy».

 Gutta fortsetter i sitt heseblesende tempo. De klarer på et mesterlig vis å få presset utrolig mye seriøs tekst inn i de korte låtene de framfører.  Hele albumet er unnagjort på ca 20 minutter.  Ifølge dem selv er det tiden det tar en progrocker å komme til poenget.  

Det er mulig at jeg er forberedt og dermed skjerper meg litt ekstra før jeg starter første gjennomlytting av denne skiva.  Forrige gang hadde jeg litt problemer med å oppfatte tekstene.  Men i dag får jeg med meg hvert eneste ord, selv om det benyttes dialekt.

Dette er ungdommelig og friskt.  Jeg føler meg bortimot 40 år yngre så lenge plata surrer og går rundt.  Blodpumpa slår i takt med den intense pønken.  Jeg kjenner at jeg lever. Det er en deilig følelse når musikken får det til å klirre i stettglassene inni skapet, og vinduspendlene beveger seg. 

I 2017 fikk Honningbarna Bendiksen-prisen, opprettet til minne om platedirektør og artist Arne Bendiksen. Der ble det blant mye annet fint framhevet at de fikk prisen for sin «kaotiske uforutsigbarhet»
– Der er i Honningbarnas natur å gjøre motstand. Hvis vi gjør som forventet hadde vi ikke spilt vår rolle. Det uforutsigbare er et av idealene vi holder høyest, sier Edvard Valberg.

Dette er musikk som engasjerer.  Det er umulig å ikke bli påvirket av stemningen og tempoet.  Og så er det tekstene da.  De er krasse, og til tider litt nifse.  Det er en stund siden vi hørte sinte unge menn rope ordet «revolusjon».
Men selv om albumet, bandet og musikken vil skremme noen, så er jeg overbevist om at det vil glede langt flere.

Jeg skal nå prøve å finne tilbake til hvilepulsen.  Og så er det bare å glede seg til neste album.  Eller kanskje aller helst, - en konset hvor jeg kan oppleve gutta live.

Må ikke glemme å nevne at jeg la merke til en interessant stemme på låten «Penthouse Perfekt».  Den tilhører Haley Shea fra Stavanger.   Et hittil ubeskrevet blad for meg.  Men et rask Google-søk forteller meg at dette er litt av ei dame.
Dette er hva nettstedet byas.no kan fortelle:
Haley Shea fra Stavanger er på liste over verdens 50 største rockestjerner.
Sløtface-vokalisten er ifølge Kerrang! en av «50 greatest rockstars in the world right now».

Det er i tillegg til hennes stemme, hennes politiske engasjement som har kvalifisert henne til plasseringen.

Du kan høre musikken på Tidal og Spotify






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar