KVELDENS FILM: MILK

Kanal:  Nrk1

Sjanger:  Drama

Skuespillere:  Sean Penn,  Josh Brolin,  Emile Hirsch,      James Franco,  Diego Luna

Regi:  Gus Van Sant

Nasjonalitet:  USA

Språk:  Engelsk

Lengde:  2 t. 8 min.

Produksjonsår: 2008

Fra filmweb.no:

Sean Penn fikk Oscar for beste hovedrolle som den amerikanske legenden Harvey Milk; forkjemper for homofiles rettigheter, brobygger, politiker, fighter, ikon, inspirator, menneskevenn og helt. Hans navn forandret historien. Hans mot forandret menneskers liv.

I 1977 ble Harvey Milk stemt inn av folket i San Francisco Board of Supervisors, og ble den første åpne homofile som fikk plass i høyere, offentlig administrasjon. Hans seier var ikke bare en seier for homofiles rettigheter, han bygget også viktige politiske broer i tøffe politiske landskaper. Han ble en talsmann for mange, for samfunnets eldre såvel som for arbeidere, og Milk oppnådde før sin altfor tidlige bortgang i 1978 å bli en helt for alle amerikanere.

Min kommentar:

Sean Penn har blitt en av mine favoritter.  Jeg la, som mange andre, først merke til han da han var gift med Madonna på slutten av åttitallet (85-89).  

Så oppdaget jeg han i filmen «Dead Man Walking» som jeg likte svært godt.  Neste møte jeg husker var i filmen «I Am Sam».  Så fulgte titalls filmer hvor jeg syntes han gjorde sånn passe god figur.  

Men jeg visste jo at denne mannen kunne sitt fag.  Og endelig så fikk han denne rollen, hvor han gjør en fantastisk figur.  Han spiller ikke Harvey Milk.  Han ER Harvey Milk.

Tilfeldighetene gjør at jeg ser denne filmen samme dag som 

Oslo Pride Parade arrangeres. 

Må da passe på å nevne at "Regnbueflagget" ble første gang brukt i sørgeparaden som ble arrangert etter Harvey Milks død i november 1978.

Det er i år 40 år siden Harvey Milk ble skutt og drept av en politisk motstander. I dommen kan lese vi lese at drapsmannen var forvirret etter stort inntak av hurtigmat.  Han fikk derfor lovens mildeste straff for sin ugjerning, og slapp ut allerede i 1984. Senere tok han sitt eget liv.

Det var flere av de som sto Milk nært som tok sitt eget liv.  Om jeg klarte å telle riktig, så hadde Milk fem lengre forhold/kjærester. Det tragiske var at alle fem tok sitt eget liv.  Det sier vel det meste om hvilke forhold de homofile levde under på syttitallet.

Med dette som bakteppe blir Milks utrettelige innsats imponerende.

Dette er en film som engasjerer og rører, og det er faktisk en viktig film.  Vi trenger slike filmer for å forstå den kampen som foregikk og hva enkelte personer var villig til å ofre for sin sak.

I dag høres det utrolig ut at homofile skulle få yrkesforbud.  Mange vær særlig redd for at deres barn skulle få en homofil lærer.  De mente at det kunne påvirke barna negativt, slik at også barna ble homofile. Sex mellom likekjønnede ble i enkelte kretser sammenlignet med sex mellom mennesker og dyr. 

Men heldigvis fantes det miljøer i USA hvor personer som Harvey Milk kunne føre sin kamp.  Milk kom først ut av skapet som 40-åring (1970)  da han flyttet til San Fransisco. Her fantes det et miljø av unge homofile menn, hvor Milk fant seg godt tilrette.

Nok en gang må jeg nevne hvor imponert jeg er over Sean Penns innsats. Oscar statuetten var vel fortjent.  Og når jeg så i kveld har sett klipp av den virkelige Harvey Milks så er jo Sean Penn utrolig lik originalen da.

En film som bør sees.

Du kan se filmen på Viaplay.