DAGENS BOK: KARIN SLAUGHTER – DEN GODE DATTEREN

Fra cdon.no:

To søstre tvinges med pistol ut i skogen. Den ene flykter for sitt liv.

Den andre blir stående igjen. En voldshendelse rammet Charlottes familie og hun mistet og moren og søsteren sin. Tjueåtte år har gått, men minnene fra den dagen er fremdeles smertefulle. Nå brister småbyidyllen på nytt etter en meningsløs skoleskyting, og advokaten Charlotte havner i sentrum av hendelsene. Da attentatet viser seg å ha tilknytning til fortidene hennes, vekkes marerittet på nytt.

Den gode datteren er en isende thriller full av sterke følelser og uventede vendinger. Skrevet av mesteren av personkarakteristikker, miljøskildringer og spenning.

"Mørke sannheter og hemmeligheter kommer opp til overflaten i denne bladvenderthrilleren som kryper inn under huden på leseren." Camilla Läckberg

"Den gode datteren er Karin Slaughters mest ambisiøse, mest følelsesladde og beste roman så langt." James Patterson

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no:  19 t 04 min

Da er min andre bok av Karin Slaughter unnagjort.  Jeg har jo ikke vært så altfor begeistret for amerikanske krimforfattere, og den første noka jeg leste av denne forfatteren sto heller ikke til toppkarakter etter min mening.,  Dette til tross for at forfatteren har fått gode anmeldelser, er oversatt til mange språk og solgt til mer enn 30 land.

Også denne gangen havner vi midt i et familiedrama. En mor og hennes to døtre blir overfalt i sitt hjem.  Mora blir skutt og drept, den ene datteren blir levende begravd og den andre blir jagd ut i skogen.

Faren er ikke tistede under hendelsen, som selvfølgelig setter sine spor.

Nærmere 30 år senere treffer vi den ene datteren igjen.  Hun er nå advokat i likhet med sin far.  Tilfeldigvis er hun innom en skole da det skjer det som har skjedd så altfor ofte i USA de senere år.  En ung jente har med seg våpen, og sårer og dreper flere personer.

Så langt fanger boka min interesse.  Det er et spennende og oversiktelig persongalleri.  Men i likhet med den forrige boka så dabber det hele litt av.

Det er så mye dveling, forklaringer og lange samtaler.  Lydboka er faktisk over 19 timer. Når boka ikke er så altfor spennende (unnskyld Karin Slaughter) så er 19 timer laaaang tid.

Det som er litt underlig med disse to bøkene jeg hittil har lest av denne forfatteren, er at jeg føler det nesten  som at jeg ser en film. Kanskje det er forfatteren som skriver så billedlig eller så er det bildene som popper opp automatisk i mitt hode, som gir meg denne følelsen  

Igjen er det som å se en amerikansk B-film mens jeg leser denne boka.  Fordelen med en film er at den er unnagjort på knappe to timer, men denne boka altså varer i underkant av 20 timer.

Jeg begriper ikke hva det er jeg ikke forstår med disse bøkene.  De ligger jo på bestselgerlistene i mange land, og anmeldere gir toppkarakterer.

Kanskje årsakern er at jeg har lest norsk og nordisk krim så lenge at jeg er bortskjemt.  Og at jeg er så inne i den nordiske formen at jeg rett og slett ikke føler meg hjemme i det amerikanske krimmiljøet.

Men jeg gir meg ikke.  Jeg har en bok til  av Karin Slaughter liggende på vent.

På cdon.no kan du kjøpe boka som innbundet  eller som pocket