Det er sju lange og magre år siden forrige studiealbum. Men jeg venter gjerne sju år, eller mer, når
resultatet blir så bra. Gutta har blitt
litt snillere i kantene. Men riffene og
det symfoniske er på plass. Det oser
70-tallet av denne skiva. Mer enn de forrige skivene faktisk. Mulig det kan komme av at Jon Lord forlot
denne jammerdal like før plata ble gitt ut.
Selv om ikke jeg er så veldig åndelig av meg, så fornemmer jeg Hr Lords
ånd på enkelte partier.
Dette gjorde godt i en gammal skrott.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar