torsdag 5. juli 2018

KVELDENS FILM: SOLACE







Kanal: Netflix
Sjanger:  Thriller   
Skuespillere:    Abbie Cornish,  Anthony Hopkins,  Colin Farrell,  Kenny Johnson,      Autumn Dial,  Frank Brennan,  
Regi :  Afonso Poyart
Manus :  Ted Griffin,  Sean Bailey
Nasjonalitet :      USA
Produksjonsår:  2015
Tid:  1t 41min

Fra filmweb.no:
En erfaren FBI-agent (Jeffrey Dean Morgan) og hans unge, ambisiøse partner (Abbie Cornish), søker hjelp av den eksentriske, pensjonerte analytikeren Dr. John Clancy (Anthony Hopkins) for å avklare en rekke mord. Clancys bemerkelsesverdige intuitive evner, i form av levende og urovekkende visjoner, setter ham på sporet av morderen (Colin Farrell), men legen må snart innse at hans synske evner blekner mot kreftene som denne energiske morderen har.

Min kommentar:

Anthony Hopkins og Colin Farrell i samme film!
Ja, da er valget lett.  Og det er jo et par andre navn på den rollelista som også er spennende.   Denne filmen måtte jeg bare se.

Filmen starter akkurat slik jeg liker.  En seriemorder skaper frykt.  Men dette er en «renslig» seriemorder, om man kan si det. Denne morderen velger ut sine offer ut fra at han/hun vet absolutt alt om deres liv.  Metoden som brukes gir en hurtig og tilsynelatende smertefri død.  Dette bør være en sak for analytikeren Dr John Clancy. Jeg aner at Dr John har spesielle evner.  Han synes å se ting både fra fortid og fremtid.

Men problemet er at John har trukket seg tilbake etter at en tragedie rammet familien da hans datter døde av kreft. Men Dr John lar seg overtale.  Kan det være de syn han ser om den unge kvinnelige etterforskeren som får Dr John til å engasjere seg i saken?

Men det viser seg at morderen de jager er et skritt foran, og ikke nok med det. Han/hun vet hva etterforskerne tenker og foretar seg.

Dette blir selvfølgelig en jakt på liv og død.  Når så konfrontasjonen skjer så får vi en forklaring og oppklaring.  Men enten så har jeg duppet av en liten stund, noe som ikke er så utenkelig, eller så er det en del opplysninger som ikke kommer fram.

Dette irriterer meg en stund, men så kommer jeg på at de aller fleste filmer i denne sjangeren har et par ubesvarte spørsmål. Det skal visstnok være sånn.

Men for all del.  De små tingene jeg ikke får svar på, har ingenting å si for filmens handing eller opplevelse.

Takket være solide skuespillere og en original historie, så er filmen både spennende og underholdende.

Her kan du kjøpe filmen som DVD eller BlyRay





onsdag 4. juli 2018

FRA PLATEHYLLA: NORSKE VISER I 70-ÅRA



1979.  Bokklubben Nye Bøker ‎– 500 001




På sytti - og åtti-tallet ble det ofte utgitt såkalte lp-bokser.  Vi har særlig to aktører vi kan takke for at vi fikk fylt opp i platesamlingene våre.  Jeg tenker da på Bokklubben og Det Beste.

Den boksen jeg har plukket fram i dag er utgitt av Bokklubben Nye Bøker.  Så vidt jeg husker måtte man være medlem av denne bokklubben for å få kjøpt disse boksene.

Denne boksen inneholder hele 6 stk vinylplater, hvor hver plate presenterer to artister, en på hver side.

Det er klart for

LP 1.
Side A. 

Artist:  Kjerringrokk.


1975 var det internasjonale kvinneåret.  I den forbindelse ble det startet mange jenteband.  Kjerringrokk var et av disse. Bandet var en såkalt feministisk  jentegruppe, og de var de første til å utgi en kvinnepolitisk LP-plate i Norge.
Gruppa ble dannet av seks lærerstudenter fra Bergen.
Torunn Bakken, sang, gitar, bandurra, piano
Maud Birkrem, sang, gitar, langeleik, bongos
Ingrid-Karin Gilje, salg, tverrfløyte, alt-blokkfløyte
Bente Gudbrandsen, sang, bongos. Quiro, gitar
Camilla Nortvedt var med i starten, men ble etter hvert erstattet av
Rgnhild Elisabeth Lund, salg, cello, piano, sopranfløyte
Sophie Slaatta, sang, ukulele, gitar
På denne innspillingen deltar dessuten:
Terje Rypdal, sopransax
Svein Christiansen, trommer

Foto er hentet fra allkunne.no (pressefoto)








A1    Grønne Enkers Melodi  
A2     I Fjol Var Jä Sjutton
A3     Våler Skurlag   
A4     Eit Lite Ynskje  
A5     Eg Er Ei Kvinne
A6     Tilbakeblikk







LP 1.

Side B.

Artist:  Stein Ove Berg.


Stein Ove Berg fra Kløfta var en av mine favorittartister på sytti- og åttitallet.
Da Bokklubben Nye Bøker ga ut denne boksen i 1979 hadde Berg allerede gitt ut 5 album.  De visene som er tatt med her er alle fra det første albumet «Kommer nå», bortsett fra «Stine Mari’s vise» som er hentet fra albumet «Vei-viser»





Med seg på denne plata har Berg disse musikerne:
Willy Andresen, piano, vibrafon, tamburin
Alf Blyverket, trekkspill, vibrafon, maracas
Sigmund Groven, munnspill
Iver Hauge, fiolin
Bernt Steen, trompet
Tor Hauge, gitar
Håkon Nilsen, bass
Per Nyhaug, slagverk
Henryk Lysiak, piano
Svein Christiansen, trommer
John Svendsen, trekkspill
Terje Methi, bass

Dette ble et hyggelig gjenhør med seks av Stein Oves fineste viser.




       
B1   – Manda Morra Blues        
B2   – Stine Maris Vise       
B3   – Familien Hansen      
B4   – Om Liljer   
B5   – Fattern's Lille Lullaby      
B6   – Sang Til Høsten




LP 2.

Side A.

Artist:  Vømmøl Spelmannslag


Vømmøl Spelmannslag, - ja det er selve lydsporet til ungdomstida til mange velfjordinger som var unge på syttitallet.  Vømmøl ble spilt på alle fester.

Vømmøl tilhørte den venstreradikale politiske fløyen av norsk musikkliv.   Bandet ble dannet av Hans Rotmo.  Han skrev også alle tekster, som ofte viste forskjeller mellom livet i byen og på landet.

Bandet ga ut platene på plateselskapet MAI, der overskuddet gikk til finansiering av andres plateutgivelser som ikke solgte så godt.  Slik gjorde de det på syttitallet.




       
C1     Vømmølstev    
C2     Peder Og Hammarforsens Brus   
C3     Arbeidslaget Hans Johannes Johansen      
C4     Vømmøl'n        
C5     Ann-Magritt    
C6     Høvlerivisa       
C7     Det Er Itjnå Som Kjem Tå Seg Sjøl




LP 2:

Side B.

Artist.  Finn Kalvik


Som mange andre oppdaget jeg Finn Kalvik da han ga ut singelen «Finne Meg Sjæl» i 1971.  Jeg husker at jeg syntes denne bygutten var ganske spennende.  På den tiden gikk unge frk Nilssen på Ungdomsskolen.  Vi hadde en dyktig og populær musikklærer som startet viseklubb og arrangerte gitarkurs.  Kalviks viser ble mye brukt.  Særlig fordi han satte musikk til Inger Hagerups tekster.  Da forente vi fagene norsk og musikk, og vi elever likte dette godt.
Finn Kalvik er en av de artistene fra denne perioden som har hatt den lengste karrieren. Jeg har fulgt Kalvik siden 1971, så haugen av Kalvik-plater har blitt ganske omfattende etter hvert.




I tillegg til Finn Kalvik deltar disse musikerne på utgivelsen:
Bjørn Holmvik, bass
Sigurd Haugen, sylofon
Bobo Stenson, piano,
Aril Andersen, bass
Svein Christiansen, trommer
Filharmoniskkke deltar med strykere
Håkon Graf, keyboards
Sveinung Hovensjø, bass
Finn Sletten, trommer



       
D1     Finne Meg Sjæl       
D2     Måken      
D3     Du Er Som Vinden  
D4     Fyll Mine Seil   
D5     Sangen Til Deg
D6     Lillesøster


LP 3.

Side A.

Artist:  Vårsøg


Vårsøg var en visegruppe som eksisterte i perioden 1976 til 1980 og besto av Knut Blekken (bass), Johnny Gausemel (trommer) og Henning Sommerro (vokal, tangenter). Gruppen tok navnet etter Hans Hyldbakks dikt Vårsøg som Henning Sommerro laget melodi til og ble deres mest kjente sang. De vant Spellemannprisen 1978 i klassen visesang for albumet Sola e komma.

Jeg var ingen tilhenger av Vårsøg på syttitallet.  Men i de senere årene, etter at jeg har tatt opp igjen interessen for vinylplater, så har jeg oppdaget hvilket bra band dette var.  Dette er virkelig dyktige musikere.



  
E1      Vårsøg       
E2      E. Slåttatæja    
E3      Vise Til Anja     
E4      Ein Under Altet       
E5      Sola E Komma
E6      Hallvard Øpsal


LP 3.

Side B.

Aritst:  Nordnorsk Visegruppe


Nordnorsk Visegruppe er en norsk musikk- og sanggruppe som særlig framfører viser. Gruppa var aktiv fra 1975 til 1980, men ble samlet på nytt i 2005. Visegruppa består av vokalistene og musikerne Jan Arvid Johansen (gitar og sang), Bente Reibo (sang, klokkespill og trekkspill), Hanne Bjørklid (sang og fiolin), Odd Arvid Eilertsen (sang og kontrabass) og Ola Graff (sang, trekkspill, piano, bassblokkfløyte, tverrfløyte, munnspill og blokkfløyte).

Nordnorsk Visegruppe ble etablert i Tromsø i 1975 og hadde sin debut på visefestivalen Troilltampen. Med sine «flerstemte harmonier og avanserte og raffinerte musikalske arrangementer» videreførte de den tidligere så dominerende allsang-orienterte visetradisjon. En stor del av visene deres var innsamlede tradisjonsviser fra Nord-Norge, som ble gitt en ny musikalsk drakt.

Dette er et knippe viser jeg som nordlending kjenner meget godt.  Mine foreldre, besteforeldre og oldeforeldre sang disse visene.  Men jeg frykter at de går i glemmeboken når slike grupper som f.eks. Nord Norsk Visegruppe gir seg.  Dessverre så har undersøkelser vist at foreldre synger mindre for barna sine.  Det er jo så lettvint å starte opp Spotify eller youtube når man forlater barnerommet.






F1      Den Nye Visegruppa      
F2      Sulla Lulla Liten Ting      
F3      Sulla Rulle Gulldokka     
F4      Ingen Har Så Fin Ei Dotter    
F5      Æg Tjente Så Lenge        
F6      Sulli Lulli Lillebror   
F7      Killebukk, Killeblakk       
F8      Lars Lenkelifot








LP 4.

Siden A.

Artist:  Lillebjørn Nilsen


Lillebjørn Nilsen er en av våre aller mest anerkjente artister. Jeg tør å påstå at alle oss som har forsøkt å lære å spille gitar har hatt Lillebjørn Nilsens gitarbok foran oss mens vi har forsøkt å plassere stive fingre på riktige strenger.  Lillebjørn er en  meget dyktig musiker, sanger og låtskriver. Folkemusikken har alltid stått Lillebjørns hjerte nært. 

Mitt første møte med Lillebjørn var da min musikklærer på ungdomsskolen hadde med seg en LP-plate som vi skulle spille i musikktimen.  Det var Lillebjørns «Tilbake».  Et fantastisk album.

Visene som blir presentert i denne boksen er plukket fra hele fem album. Så her snakker vi kvalitet.









G1     Gategutt   
G2     Far Har Fortalt
G3     Valle Auto & Bensin       
G4     Victor Jara        
G5     Ola Tveiten
G6     Regnet Er En Venn
G7     Haba Haba   


    

LP 4.

Side B.

Artist:  Lars Klevstrand


Lars Klevstrand (født 30. september 1949 i Drammen) er en norsk visesanger og komponist.

Klevstrand er utdannet ved Norges musikkhøgskole, og har vært en viktig profil i norsk visemiljø siden 1960-tallet.

Jeg må innrømme at jeg oppdaget ikke Klevstrand som soloartist.  Det var først da han ble med i gruppa Ballade at jeg la merke til denne musikeren.  Kanskje han var for alvorlig, eller for skolert for en tenåring.  Men i dag har jeg alle hans plater i hylla mi.
I denne samlingen har Bokklubben tatt med viser fra 









H1     Vinternatt
H2     He Is Dead        
H3     Kva Så?     
H4     Sær Gammel Mann          
H5     Kjære Trægde
H6     Bønn Til En Arbeider




LP 5.

Side A.

Artister:  Ballade



Ballade! var et norsk viseband i perioden 1978-1980. Bandets medlemmer var Birgitte Grimstad, Åse Kleveland, Lars Klevstrand og Lillebjørn Nilsen.

De ble kjent for blant annet sangene Hei Knut og Du kan godt få sitte innte mæ, Leif, fritt oversatt etter henholdsvis Hey Jude og Got to Get You into My Life av The Beatles. Gruppen vant Spellemannprisen 1980 i klassen visesang for albumet Ekstranummer.

Jeg husker at jeg og mine venninner var litt irriterte på denne gruppa fordi de etter vår mening drev hærverk på gode Beatles-låter.   Men jaggu har jeg ikke Balladeplatene også i hylla nå.












I1       Dra Med Krøderbanen!
I2       Nordmanns Vis       
I3       Vær Utålmodig Menneske   
I4       Digt   
I5       Hei Knut!  
I6       Ballade's Avskjedssang



LP  5.

Side B.

Artist:  Alf Cranner


Alf Cranner (født 25. oktober 1936 i Oslo) er en norsk visesanger, låtskriver og billedkunstner.

Han regnes av mange som foregangsmann for den norske visebølgen på 1960-tallet. I begrunnelsen for tildelingen av Evert Taubes Minnesfonds stipendium 1994 til Cranner heter det bl.a. «Det är motiverat att anse honom som sin tids fader för den norska viskonsten».

Han er kjent for flere populære visetolkninger og vakre visemelodier. I de senere år har det blitt mye fokus på Cranners samarbeide med en annen Alf, nemlig selveste Prøysen.

Alf Cranner kjente jeg godt til.  Han var min mors absolutte favoritt, så jeg hadde ikke noe valg.  Jeg fikk med meg Cranners viser etter hvert som de kom ut.  I dag er det jeg som spiller Alf Cranner.  Han har jo en helt enestående varm og myk stemme.
Her har Bokklubben tatt med viser fra to av Cranners album.








       
J1      Sang Til Tofteholmen     
J2      Maivise     
J3      En Herremand
J4      Sjømannsblues       
J5      Adrians Hus     
J6      Tivoli       




LP 6.

Side A.

Artist:  Ole Paus


Ole Christian Paus (født 9. februar 1947 i Oslo) er en norsk visesanger, musiker, forfatter og skuespiller. Han var en av de sentrale skikkelsene under Visebølgen i Norge. Ole Paus er en allsidig kunstner. På 1970- og 1980-tallet ble han lagt merke til med sine ofte satiriske og samfunnsrefsende tekster, med ironiske skillingsviser i en serie plater han kalte Paus-posten.

Ole Paus ble rast en favoritt i min venneflokk.  Det var særlig en av gutta, som for øvrig spilte gitar selv, som var mektig imponert over Paus.  Og som dere vet, - gutta som spiller gitar er populære.  Vi jentene samla oss rundt denne Paus inspirerte gitarhelten.

Min interesse for Ole Paus har jeg holdt vedlike opp gjennom årene.  Jeg har kjøpt hans album, og senest i fjor opplevde jeg Ole Paus i storfrm på scenen med sin gode venn Jonas Fjeld. fra fem av Oles album
Bokklubben har plukket viser









K1     Ich Bin Von Kopf Bis Fuss Auf Liebe Eingestelt / Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende     
K2     Kajsas Sang    
K3     Dildo Nr. 3      
K4     Berge Furres Boogie Woogie       
K5     Sara Lisa    
K6     Elverum 



LP 6.

Siden B.

Artist:  Jan Eggum


Jan Eggum (født 8. desember 1951 i Bergen) er en norsk visesanger og artist som har vært aktiv siden 1975. Han karakteriseres ofte som et «ansikt for melankolien», og temaene i sangene hans er ofte kjærlighetssorg, ensomhet og tungsinn. Men han viser også ofte både samfunnskritiske og mer trivielle og morsomme sider av seg selv i sine sanger.

Den siste som har fått plass i Bokklubbens viseboks er Jan Eggum.  Fullt fortjent!. 

Jeg likte ikke Eggum noe særlig på syttitallet. Han var vel litt for kjedelig for min smak på den tiden.

Men etter hvert som også jeg ble voksen, så begynte jeg å legge merke til Eggums tekster.  Det var faktisk Weche Myhre som snakket varmt om Eggums tekster, og jeg ble nysgjerrig.  Jeg forsto hva jeg hadde gått glipp av.  I dag er selvfølgelig alle Eggums album på plass i hylla.  Det vil si alle bortsett fra en Gullars-plate. 







       
L1      De Skulle Begrave En Konge Stor        
L2      Kjære Halvbror       
L3      En Natt Forbi   
L4      Kort Opphold  
L5      Heksedans       
L6      Velkommen Til Maskinen

Jeg kunne nok ha tenkt med et par artister til i denne boksen.  Men uansett var det en variert samling som fremkalte mange gode minner.





Dette ble en trivelig sommerdag til tross for dårlig vær.  Tenk så heldige vi er vi som er interessert i musikk og film.  Selv om gradestokken ikke når tosifret tall  og regnet høljer ned, så kan vi spile en plate eller fler.  Eller vi kan se en film eller alle episodene i en TV-serie.

søndag 1. juli 2018

KVELDENS FILM: MILK







Kanal:  Nrk1
Sjanger:  Drama
Skuespillere:  Sean Penn,  Josh Brolin,  Emile Hirsch,      James Franco,  Diego Luna
Regi:  Gus Van Sant
Nasjonalitet:  USA
Språk:  Engelsk
Lengde:  2 t. 8 min.
Produksjonsår: 2008


Fra filmweb.no:

Sean Penn fikk Oscar for beste hovedrolle som den amerikanske legenden Harvey Milk; forkjemper for homofiles rettigheter, brobygger, politiker, fighter, ikon, inspirator, menneskevenn og helt. Hans navn forandret historien. Hans mot forandret menneskers liv.
I 1977 ble Harvey Milk stemt inn av folket i San Francisco Board of Supervisors, og ble den første åpne homofile som fikk plass i høyere, offentlig administrasjon. Hans seier var ikke bare en seier for homofiles rettigheter, han bygget også viktige politiske broer i tøffe politiske landskaper. Han ble en talsmann for mange, for samfunnets eldre såvel som for arbeidere, og Milk oppnådde før sin altfor tidlige bortgang i 1978 å bli en helt for alle amerikanere.

Min kommentar:

Sean Penn har blitt en av mine favoritter.  Jeg la, som mange andre, først merke til han da han var gift med Madonna på slutten av åttitallet (85-89).  

Så oppdaget jeg han i filmen «Dead Man Walking» som jeg likte svært godt.  Neste møte jeg husker var i filmen «I Am Sam».  Så fulgte titalls filmer hvor jeg syntes han gjorde sånn passe god figur.  

Men jeg visste jo at denne mannen kunne sitt fag.  Og endelig så fikk han denne rollen, hvor han gjør en fantastisk figur.  Han spiller ikke Harvey Milk.  Han ER Harvey Milk.

Tilfeldighetene gjør at jeg ser denne filmen samme dag som 
Oslo Pride Parade arrangeres. 

Må da passe på å nevne at "Regnbueflagget" ble første gang brukt i sørgeparaden som ble arrangert etter Harvey Milks død i november 1978.

Det er i år 40 år siden Harvey Milk ble skutt og drept av en politisk motstander. I dommen kan lese vi lese at drapsmannen var forvirret etter stort inntak av hurtigmat.  Han fikk derfor lovens mildeste straff for sin ugjerning, og slapp ut allerede i 1984. Senere tok han sitt eget liv.

Det var flere av de som sto Milk nært som tok sitt eget liv.  Om jeg klarte å telle riktig, så hadde Milk fem lengre forhold/kjærester. Det tragiske var at alle fem tok sitt eget liv.  Det sier vel det meste om hvilke forhold de homofile levde under på syttitallet.

Med dette som bakteppe blir Milks utrettelige innsats imponerende.

Dette er en film som engasjerer og rører, og det er faktisk en viktig film.  Vi trenger slike filmer for å forstå den kampen som foregikk og hva enkelte personer var villig til å ofre for sin sak.

I dag høres det utrolig ut at homofile skulle få yrkesforbud.  Mange vær særlig redd for at deres barn skulle få en homofil lærer.  De mente at det kunne påvirke barna negativt, slik at også barna ble homofile. Sex mellom likekjønnede ble i enkelte kretser sammenlignet med sex mellom mennesker og dyr. 

Men heldigvis fantes det miljøer i USA hvor personer som Harvey Milk kunne føre sin kamp.  Milk kom først ut av skapet som 40-åring (1970)  da han flyttet til San Fransisco. Her fantes det et miljø av unge homofile menn, hvor Milk fant seg godt tilrette.

Nok en gang må jeg nevne hvor imponert jeg er over Sean Penns innsats. Oscar statuetten var vel fortjent.  Og når jeg så i kveld har sett klipp av den virkelige Harvey Milks så er jo Sean Penn utrolig lik originalen da.

En film som bør sees.
Du kan se filmen på Viaplay.