tirsdag 14. mars 2017

SPLITTER NY VINYL: DANIEL KVAMMEN – VEKTLAUS


2017.  Jansen Plateproduksjon ‎– Jansen086LP


Jansenplateproduksjon.no:
En av de mest utslitte uttrykk i musikkhistorien er begrepet «den vanskelige andrealbumet». Spesielt når du har gjort en grand debut, som Daniel Kvammen gjort med «Fremad jeg Allé retninga» i 2015.
Men når du begynner å spille «Vektlaus» er det snart klart at Kvammen er en artist som liker å ha kniven på strupen. Med hjelp av kjente musikere og hans produsent Even Ormestad, har mannen fra Geilo meislet ut et forbløffende vitalt album som bobler med melodier, store følelser og en hensynsløs glede i å formidle musikk.
Lyden er mye mer synth-drevet og moderne enn på debutalbumet, men tematisk, er Kvammen tekster om «Vektlaus» sentrert rundt den evige temaet, kjærlighet og spesielt tapt kjærlighet.

Min kommentar:

Jeg bestiller en bunke nye plater med jevne mellomrom.  Det skjer stort sett hos min favorittplatesjappe Big Dipper.  De har godt utvalg, lave priser, fraktfri levering ved bestilling over en viss sum og det beste av alt, -  de sørger for at jeg får signerte plater uten å måtte møte opp personlig i butikken.

Dette med signering er hovedårsaken til at jeg svært ofte forhåndsbestiller plater.  Som regel er det artister og band jeg kjenner fra tidligere utgivelser.  Men av og til finner jeg spennende utgivelser som jeg bare «må ha».

Daniel Kvammen kjenner jeg godt fra før.  Både gjennom radio- og Tv-opptreden, og tidligere album.

Dette er altså den såkalte vanskelige andreplata.  Den ankom med posten før hegla.  En vakkert eksemplar i hvit vinyl, men signering på coveret.  Dette er en utgivelse med begrenset oppplag.  Mitt eksemplar er nr 19 av 500.  Nedlastingskode følger med.



Ånei.. tenker jeg idet de alle første tonene   fyller stua mi.  Enda en breakup-plate. Ikke sånn å forstå at ei skive med breakup tema nødvendigvis er dårlig.  Men denne platas første toner høres litt triste ut, og jeg vil helst ha noe med litt fart i, - nå på morgenkvisten.

Men de rolige og triste tonene varer bare ca 45 sekunder, før tempo skrus opp.  Og heretter så gir Daniel oss en variert og flott plate.  Han er en dyktig ordsmed, og Hallingdalsdialekten klinger bra selv om jeg mistenker at den er noe bearbeidet.

Jeg har liten greie på det arbeidet som skjer i studio med mixing, produksjon osv.  Men i mine ukvalifiserte ører så høres det hele veldig bra ut.  Jeg legger merke til at artistens stemme er veldig tydelig.  Det kan virke som om den ligger i et lag oppå alt det andre.  Det er svært viktig å høre artisten, stemmen og teksten i denne type musikk.  Og her hører jeg hver eneste konsonant, til tross for den konstante øresusen som proggrockerne ga med en gang på syttitallet.

Jeg synes faktisk at denne skiva er bedre enn den forrige. Det er helt greit at Daniel bruker sine egne erfaringer i sitt arbeide. Når så både tekst og musikk er så godt gjennomarbeidet som på denne skiva, da blir resultatet av publikum får presentert ekte følelser.

Ekstra morsomt er det at Geilogutten tar seg en bytur.  Slike utskeielser er jo helt vanlige, og kanskje nødvendige i slike, litt kjipe livssituasjoner. Vil tro at mange kjente seg igjen i den byturen. Ekstra hyggelig var det å høre at sambaen var løs i Oslo et lite øyeblikk.  Så altfor lenge siden sist. Takk Daniel.  Der ga du meg mange gode minner.

Men aprops «breakupsanger».  Låta «Skostredet» er etter min mening en av de vakreste «breakupsangene»  jeg noen gang har hørt.

Og så avslutter albumet med den nydelige «Det beste venter fortsatt», - en låt som bare blir vakrere og vakrere utover de nesten fem minuttene den varer.  Dette beviser at Daniel Kvammen er en låtskrivet vi kan regne med, samt et løfte om at det kommer mer fra den kanten.  Jeg gleder meg.

Her kan gu kjøpe albumet som vinyl,(limited edi)vinyl   og  cd.

Du kan høre albumet på  TidalWimp  og  Spotify






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar