SPLITTER NY VINYL: SIVERT HØYEM – LIONESS

2016.  Hector Grammofon. HEKTORLP006

Fra Platekomaniet.no:

Etter de siste utgivelsenes mer kompakte mørke, befinner sangeren og låtskriveren seg denne gang under en mykere himmel. Høyem har laget et atmosfærisk, melodiøst og mer tilgjengelig album - og på mange måter et nocturalt album, som skildrer nattlige stemninger.

En tekstlinje som dukker opp under gjennom-lyttingen av albumet er "Roy Orbison singing for the lonely", slik det heter i Bruce Springsteens "Thunder Road", og Høyems nye album inneholder referanser til både Orbison og Springsteen, og på Lioness synger han for de ensomme.

Høyem er innehaver av en stemme som må betraktes som en av landets naturressurser. På Lioness evner han å forene sine beste egenskaper som vokalist, låtskriver og bandleder. Synthesizere og elektronikk glimrer med sitt fravær, i stedet preges albumet av organiske instrument og samspillet musikerne imellom. Sivert Høyem har selv produsert albumet i samarbeid med sin faste gitarist Christer Knutsen, som også bidrar med orgel, piano, celesta, marxofon og koring. Med på plata er også Øystein Frantzvåg på bass og Børge Fjordheim på trommer, begge fra Høyems faste liveband. Sangerinnen Marie Munroe medvirker på duetten "My Thieving Heart".

Lioness er innspilt i Oslo Klang studio med Bjarne Stensli som tekniker, og mikset av Tchad Blake ved Full Mongrel i Wales. Mastringen er gjort av legendariske Greg Calbi i Sterling Sound, New York.

Min kommentar:

Dette er virkelig musikk for de lange netter. Ingen har en slik klang i stemmen som Sivert når han fremfører sine ballader.  

Men denne gangen møter vi også en litt lysere og gladere Sivert. Om det er farsrollen, alderen eller kort og godt kjærligheten som har endret hans uttrykk, vet ikke jeg.  Men det kommer tydelig fram på denne skiva, som er mere variert enn tidligere utgivelser.

Av og til er han skremmende lik Leonard Cohen, som f.eks i innledningen til «The Boss Bossa Nova».  Og det er positivt ment, for jeg digger Cohen.

Når det er sagt, så beviser dette albumet at Hr Höyem muligens er noe mer modig enn Cohen. Jeg liker at han nå gir oss noe variert musikk.  Og stemmen  hans kler også de mer rocka låtene. Den tåler godt å få selskap av feite gitarer og strykere.

Vinylutgaven er ikke spesielt påkostet.  Plata ligger i et utbrettscover hvor svart er den dominerende farven.  Tekstene følger med, men jeg kunne ønsket meg en cd eller en nedlastingskode i tillegg.

Her finner du musikken på  vinyl  og  cd